Rik sand- og grus-rasmark

NiN-kode TD01-M020-03 Les mer om naturtypen

Sterkt kalkrik sand- og grus-rasmark (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: onsdag 17. september 2025 13:39

Beskrivelse av naturtypen

Sterkt kalkrik sand- og grusrasmark består av sand og grus som har rast ned fra sterkt kalkrike overliggende berg gjennom skred. Talusskråkninger domineres av steiner og blokker, men stedvis kan det være dominans av ustabil og sandblandet grus. De største blokkene ruller lengst, slik at det blir en sonering i talusskråninger, med mest blokker nederst og mest finmateriale øverst. Sand- og grusrasmark finnes derfor som oftest i øvre del av skråningen, men kan også danne renner nedover i rasmarka. Substratet er ustabilt, og enheten består for det meste av naken grus og sand med spredt mose- og lavdominert vegetasjon, der også karplanter som tåler sterk forstyrrelse kan forekomme (Bratli 2024). I rasmark er kornstørrelsen en av de viktigste miljøfaktorene som bestemmer artsmangfoldet. Jo finere rasmarksmaterialet er, desto høyere er kalkinnholdet i substratet - noe som igjen gir grunnlag for et større artsmangfold, bla. av insekter (Ødegaard mfl. 2011). 

Vurderingsenheten forekommer vanlig bare i de begrensede delene av landet som domineres av sterkt kalkrik berggrunn.

Oppsummering

A-kriteriet: Sterkt kalkrik sand- og grusrasmark kan være utsatt for både arealreduksjon i forbindelse med massetak, rassikringstiltak eller enkelttiltak som f.eks. vegbygging gjør arealbeslag. I mellomboreal sone og lenger opp i terrenget vil massetak være en relativt sett mindre trussel mot naturtypen enn i boreonemoral og sørboreal sone, hvor arealtap til massetak trolig er ganske vesentlig. Når det gjelder rassikringstiltak er det mer uvisst om dette slår ulikt ut i ulike vegetasjonssoner. Uansett vurderes arealtapet samlet for naturtypen å være betydelig under terskelverdi for NT innenfor alle tidsvinduer. 

B-kriteriet: Vurderingsenheten forekommer spredt og ikke særlig vanlig i Norge, men forekomster er spredt fra Oslofjorden via indre fjordstrøk på Vestlandet til Nord-Norge, noe som gjør at utbredelsesarealet langt overstiger terskelverdien for NT. Kalkrik berggrunn forekommer vanlig i flere regioner med rasmarker, og vurderingsenheten finnes innenfor langt flere forekomstruter enn de 55 som kreves for å oppnå terskelverdi for NT. 

C/D-kriteriet: Siden det er raspåvirkningen som i utgangspunktet er den primære årsaken til at disse arealene er åpne, vil ikke gjengroing som følge av redusert beitebruk og klimaendringer være en stor trussel. Disse rene rasmarksviftene med ubetydelig av karplantevegetasjon er også lite attraktive for beitedyr, og snøras vil som regel effektivt hindre at vedplanter etablerer seg i noe omfang.

Imidlertid vil et varmere klima føre til at stadig mindre av nedbøren vil falle som snø. Endringene er forventet å komme først i lavlandet, men også i fjellene vil stadig mer nedbør falle som regn (Norsk klimaservicesenter 2025), og innen utgangen av tidsvinduet i denne vurderingen (50 år), vil endringene være betydlige. Dette betyr at snøras blir mindre hyppig, og dette vil langsomt føre til en gjengroing i rasmarksvifter med finmateriale. Endringene vil komme først og bli sterkest i de lavereliggende rasmarkene, hvor det også må forventes at vedplanter i noen grad vil etablere seg. Imidlertid er det også sannsynlig at økt vinternedbør som regn vil forårsake mer frostsprengning og økt hyppighet av steinsprang i etterfølgende kuldeperioder, noe som vil være positivt for å bevare åpne rasmarker. Dette vil gjøre at den negative effekten av mindre hyppigere snøras reduseres noe.

Det er krevende å vurdere den samlete effekten av ulike påvirkninger for denne vurderingsenheten. Rasmarkene i fjellet vil bli minst påvirket av klimaendringer, mens rasmarker i boreonemoral og sørboreal sone, og kanskje særlig i oseaniske miljøer, forventes å bli mer negativt påvirket gjennom gjengroing. Sett i forhold til de mer stabile rasmarksengene og -heiene, som har vært og er viktige beiteressurser, vil de rene rasmarkene bli langt mindre påvirket av gjengroing pga. redusert beitebruk. Men, de mest kalkrike sand- og grusrasmarkene forventes å bli mest negativt påvirket av både klimaendringer og redusert beitebruk, da disse har mest finmateriale (jf. Ødegaard mfl. 2011). Dette gjør at de har noe tettere vegetasjonsdekke, og dermed også er mest utsatt for gjengroing. Det mest sannsynlige anslaget er at mindre enn 50 % av arealet blir mindre enn 30 % forringet som følge av klimaendringer og gjengroing i løpet av de neste 50 årene. Denne kombinasjonen gir LC etter D2a-kriteriet.

Sterkt kalkrik sand- og grusrasmark er vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    En ubetydelig del av arealet påvirkes

    Alvorlighetsgrad
    Ubetydelig/ingen nedgang

    Tidsrom
    Pågående

  • Høsting

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 5,6 1 5,6
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten finnes spredt i store deler av landet, men mangler i områder med kalkfattige bergarter og/eller ubetydelig med rasmark/bratte lisider, slik som Østfold, Vestfold og det meste av Agder. Enheten blir ikke kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. I naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 befinner det seg en god del areal av vurderingsenheten innenfor typen sørvendt berg og rasmark. Arealinfomasjonen baserer seg på ANO-data.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Referanser

  • Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.
  • Ødegaard, F., Blom, H. & Brandrud, T.E. 2010. Rasmark, berg og bekkekløfter. S. 89-96 i: Kålås, J.A., Henriksen, S., Skjelseth, S. & Viken, Å. (red.): Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Artsdatabanken, Trondheim. ISBN 978-82-92838-27-3. https://artsdatabanken.no/Files/13969/Milj_forhold_og_p_virkninger_for_r_dlistearter

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Sterkt kalkrik sand- og grus-rasmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/112. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.