1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann , dominert av svamper

Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann , dominert av svamper Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 24. april 2025 22:13

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen består av områder med mudderbunn i Atlantisk vann (som dekker både områder på sokkelen og vann dypere enn cirka 100-150m i fjordene) dominert av svamper.

Karakterartene er kuleformet eller med form tilpasset til sedimentering, som Craniella spp. Schmidt, 1870 eller Asbestopluma spp. Topsent, 1901. Noe lignende er sannsynligvis også å finne i arktiske farvann ifølge Craniella registreringer i Artskart.

Merk at det kan være vanskelig å skille mellom finmaterialrike (mudderbunn) og finmaterialfattige (sandholdige) sedimenter fra bilder og artstilknytting. Naturtypevurderingen kan derfor lett overlappe med “afotisk finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i atlantisk vann, dominert av svamper”.

Denne vurderingsenheten er mulig å inkludere i det OSPAR (2008) vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Deep-sea sponge aggregations". 

Oppsummering

A-kriteriet:

Det er ingen klare data på arealtap for naturtypen i de siste 50 år. Som den tilsvarende finmaterialfattige naturtypen, forventer vi en pågående og fremtidig reduksjon av areal basert på fiske- og fangstfartøy posisjonsrapportering (VMS) data på mellom 20 og 30%. Dette gir A2a og A2b kriteriene kategorien nært truet (NT). 

B-kriteriet:

Ikke vurdert.

C-kriteriet:

Abiotisk kvalitet forringes som effekt av trålaktivitet. C-kriteriet settes derfor til en forringelse av kvalitet på 20-30% i 20-30% av arealet. Vi har ingen indikasjon på endring i trålaktivitet i områdene, og historisk, nåværende og fremtidig kvalitet setter derfor til de samme verdiene. Dette gir LC for C-kriteriet.  

D-kriteriet:

Det er ingen biotiske påvirkningsfaktorerer som signifikant påvirker vurderingsenheten.

E-kriteriet:

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.


Samlet sett gir dette kategorien sårbar (NT) basert på A-kriteriet for denne vurderingsenheten. 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Bunntråling Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

Bunntråling representerer en form for fysisk forstyrrelse av havbunnen som kan medføre forringelse av tilstanden til vurderingsenheten. Fiske med bunntrål fører til oppvirvling av sedimenter og groper på bunnen som er inntil 30 cm dype (Løkkeborg m.fl., 2023). Graden og varigheten av fysisk påvirkning avhenger av type bunntrål (f.eks. type tråldører og bunngir), hastighet, miljøforhold og bunntype. Bunntråling kan ha stor negativ effekt på artsmangfoldet, selv om effekten vil variere mellom områder og hva slags fauna som er tilstede (Buhl-Mortensen & Buhl-Mortensen, 2018; Normand m.fl., 2024). Mht. bunntype er effektene generelt størst på mudderbunn bestående av leire og silt, som omfattes av denne vurderingsenheten (Løkkeborg m.fl., 2023). Mht. faunaen er effektene generelt større, og restitusjonen saktere, for større arter med lang levetid enn for mindre og kortlevde arter; og videre er det vist å være større effekt på epibenthos enn på infauna (Løkkeborg m.fl. 2023; og referanser her). Restitusjonstiden kan være fra få år til nesten 100 år (Løkkeborg m.fl. 2023).

Derfor, selv om det ikke finnes data eller litteratur tilgjengelig for å vurdere denne naturtypen direkte, er det sannsynlig at det er pågående påvirkning på, og tap av, denne naturtypen på grunn av fjerning av karakterarter.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT
    Konklusjon NT

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    Konklusjon LC

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster 32 2 64

32 forekomstruter er registrert av MAREANO. Det er forventet at det finnes flere forekomster i områder som ikke er kartlagt, og mørketallet er derfor satt til 2. Dette gir et forventet antall på 64 forekomstruter. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet x
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Normand, S., Kragh, T., Madsen, N., Olsen, B. E., Kaae, B. C., Svenning, J.-C., Rahbek, C., & Strange, N. (2024). Notat: Anvendelse af bundslæbende fiskeredskaber i beskyttede havområder - effekten på den marine biodiversitet. Biodiversitetsrådet. https://vbn.aau.dk/en/publications/notat-anvendelse-af-bundsl%C3%A6bende-fiskeredskaber-i-beskyttede-havo
  • Løkkeborg, S. Bakkeplass, K., Diesing. M., Gjøsæter, H. Gonzalez-Mirelis, G., Hvingel, C., Jørgensen, L.L., Moland, E. Norderhaug, K.M., Rastrick, S. (2023). Effekter av bunntråling: Sammenstilling av kunnskap om bunnpåvirkning fra trål og snurrevad relevant for norske farvann. Rapport fra havforskningen 2023-1. 55 s.
  • OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/44271/deep_sea_sponge_aggregations_definition.pdf
  • Buhl-Mortensen P, & Buhl-Mortensen L (2018). Impacts of Bottom Trawling and Litter on the Seabed in Norwegian Waters. Frontiers in Marine Science 5 https://doi.org/10.3389/fmars.2018.00042

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann , dominert av svamper https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1120. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
MA06-M020-04

Anvendte variabler: