Hopp til hovedinnhold
  • Arter
  • Naturtyper
  • Arter
    • Norsk rødliste for arter
    • Fremmedartslista
    • Artshåndbøker
    • Artskart
    • Artsobservasjoner
    • Artsorakel
    • Nortaxa
  • Naturtyper
    • Norsk rødliste for naturtyper
    • Natur i Norge (NiN)
    • NiN-kart
    • Portal for økologiske grunnkart
  • Aktuelt og innsikt
    • Artsnavn
    • Artsprosjektet
    • Publikasjoner
    • Tilskuddsordninger

Navigasjonssti

  1. Forside
  2. Naturtyper
  3. Norsk rødliste for naturtyper 2025
  4. Dyp svampskog på mudderbunn i atlantisk vann

Dyp svampskog på mudderbunn i atlantisk vann


NiN-kode MA06-M020-04 Les mer om naturtypen

Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann, dominert av svamper (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 31. oktober 2025 11:52


Innhold

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen består av områder med mudderbunn i Atlantisk vann (som dekker både områder på sokkelen og vann dypere enn cirka 100–150 m i fjordene) dominert av svamper.

Karakterartene er kuleformede eller med form tilpasset til sedimentering, som artene i slektene Craniella (Schmidt, 1870), Asbestopluma (Topsent, 1901), eller Thenea (Gray, 1867). Noe lignende er sannsynligvis også å finne i arktiske farvann ifølge Craniella-registreringer i Artskart.

Merk at det kan være vanskelig å skille mellom finmaterialrike (mudderbunn) og finmaterialfattige (sandholdige) sedimenter fra bilder og artstilknytting. Naturtypevurderingen kan derfor lett overlappe med “afotisk finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i atlantisk vann, dominert av svamper”.

Denne naturtypen er mulig å inkludere i det OSPAR (2008) vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Deep-sea sponge aggregations". 

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ingen klare data på arealtap for naturtypen i de siste 50 år. Som den tilsvarende finmaterialfattige naturtypen, forventer vi en pågående og fremtidig reduksjon av areal basert på fiske- og fangstfartøys posisjonsrapporteringsdata (VMS-data) på mellom 20 og 30 %. Dette gir A2a- og A2b-kriteriene kategorien nær truet (NT).

B. Begrenset geografisk utbredelse

Ikke vurdert.

C. Abiotisk forringelse

Abiotisk kvalitet forringes som effekt av trålaktivitet. C-kriteriet settes derfor til en forringelse av kvalitet på 20–30% i 20–30% av arealet. Vi har ingen indikasjon på endring i trålaktivitet i områdene, og historisk, nåværende og fremtidig kvalitet setter vi derfor til de samme verdiene. Dette gir LC for C-kriteriet.  

D. Biotisk forringelse

Det er ingen biotiske påvirkningsfaktorerer som signifikant påvirker naturtypen.

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.


Samlet sett gir dette kategorien nær truet (NT) basert på A-kriteriet for denne naturtypen. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Bunntråling

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

        Tidsrom
        Pågående

Bunntråling representerer en form for fysisk forstyrrelse av havbunnen som kan medføre forringelse av tilstanden til naturtypen. Fiske med bunntrål fører til oppvirvling av sedimenter og groper på bunnen som er inntil 30 cm dype (Løkkeborg m.fl., 2023). Graden og varigheten av fysisk påvirkning avhenger av type bunntrål (for eksempel type tråldører og bunngir), hastighet, miljøforhold og bunntype. Bunntråling kan ha stor negativ effekt på artsmangfoldet, selv om effekten vil variere mellom områder og hva slags fauna som er til stede (Buhl-Mortensen & Buhl-Mortensen, 2018; Normand m.fl., 2024). Med hensyn til bunntype er effektene generelt størst på mudderbunn bestående av leire og silt, som omfattes av denne naturtypen (Løkkeborg m.fl., 2023). Med hensyn til faunaen er effektene generelt større, og restitusjonen saktere, for større arter med lang levetid enn for mindre og kortlevde arter; og videre er det vist å være større effekt på epibenthos enn på infauna (Løkkeborg m.fl. 2023). Restitusjonstiden kan være fra få år til nesten 100 år (Løkkeborg m.fl. 2023).

Derfor, selv om det ikke finnes data eller litteratur tilgjengelig for å vurdere denne naturtypen direkte, er det sannsynlig at det er pågående påvirkning på, og tap av, denne naturtypen på grunn av fjerning av karakterarter.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter 32 2 6 400

32 forekomstruter er registrert av MAREANO. Det er forventet at det finnes flere forekomster i områder som ikke er kartlagt, og mørketallet er derfor satt til 2. Dette gir et forventet antall på 64 forekomstruter. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.

Referanser

  • Normand, S., Kragh, T., Madsen, N., Olsen, B. E., Kaae, B. C., Svenning, J.-C., Rahbek, C., & Strange, N. (2024). Notat: Anvendelse af bundslæbende fiskeredskaber i beskyttede havområder - effekten på den marine biodiversitet. Biodiversitetsrådet. https://vbn.aau.dk/en/publications/notat-anvendelse-af-bundsl%C3%A6bende-fiskeredskaber-i-beskyttede-havo
  • Løkkeborg, S. Bakkeplass, K., Diesing. M., Gjøsæter, H. Gonzalez-Mirelis, G., Hvingel, C., Jørgensen, L.L., Moland, E. Norderhaug, K.M., Rastrick, S. (2023). Effekter av bunntråling: Sammenstilling av kunnskap om bunnpåvirkning fra trål og snurrevad relevant for norske farvann. Rapport fra havforskningen 2023-1. 55 s.
  • OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/44271/deep_sea_sponge_aggregations_definition.pdf
  • Buhl-Mortensen P, & Buhl-Mortensen L (2018). Impacts of Bottom Trawling and Litter on the Seabed in Norwegian Waters. Frontiers in Marine Science 5 https://doi.org/10.3389/fmars.2018.00042

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann, dominert av svamper. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1120. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Utvikling


2018

2025

Anvendte variabler

Naturgitt dominerende stasjonær megafauna SA-HA
Svampdominans
 
 
Til toppen

Om Artsdatabanken

Footermeny

  • Om oss
  • Tjenestene våre
  • Kontakt og presse

Besøksadresse
Havnegata 9, 7010 Trondheim

Postadresse
Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 
7462 Trondheim

redaksjonen@artsdatabanken.no
Organisasjonsnummer: 919 666 102

Følg oss på sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • Linkedin
  • YouTube

Bunntekst

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hente data
  • Levere data
  • Meld feil