Dyp svampskog på mudderbunn i atlantisk vann
NiN-kode MA06-M020-04 Les mer om naturtypen
Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann, dominert av svamper (Marine bunnsystemer)
Endelig kategori og kriterium: NT A1 + A2a + A2b
Naturtypen er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 31. oktober 2025 11:52
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen består av områder med mudderbunn i Atlantisk vann (som dekker både områder på sokkelen og vann dypere enn cirka 100–150 m i fjordene) dominert av svamper.
Karakterartene er kuleformede eller med form tilpasset til sedimentering, som artene i slektene Craniella (Schmidt, 1870), Asbestopluma (Topsent, 1901), eller Thenea (Gray, 1867). Noe lignende er sannsynligvis også å finne i arktiske farvann ifølge Craniella-registreringer i Artskart.
Merk at det kan være vanskelig å skille mellom finmaterialrike (mudderbunn) og finmaterialfattige (sandholdige) sedimenter fra bilder og artstilknytting. Naturtypevurderingen kan derfor lett overlappe med “afotisk finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i atlantisk vann, dominert av svamper”.
Denne naturtypen er mulig å inkludere i det OSPAR (2008) vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Deep-sea sponge aggregations".
Oppsummering
A. Reduksjon i totalarealet
Det er ingen klare data på arealtap for naturtypen i de siste 50 år. Som den tilsvarende finmaterialfattige naturtypen, forventer vi en pågående og fremtidig reduksjon av areal basert på fiske- og fangstfartøys posisjonsrapporteringsdata (VMS-data) på mellom 20 og 30 %. Dette gir A2a- og A2b-kriteriene kategorien nær truet (NT).
B. Begrenset geografisk utbredelse
Ikke vurdert.
C. Abiotisk forringelse
Abiotisk kvalitet forringes som effekt av trålaktivitet. C-kriteriet settes derfor til en forringelse av kvalitet på 20–30% i 20–30% av arealet. Vi har ingen indikasjon på endring i trålaktivitet i områdene, og historisk, nåværende og fremtidig kvalitet setter vi derfor til de samme verdiene. Dette gir LC for C-kriteriet.
D. Biotisk forringelse
Det er ingen biotiske påvirkningsfaktorerer som signifikant påvirker naturtypen.
E. Kvantitativ risikoanalyse
Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.
Samlet sett gir dette kategorien nær truet (NT) basert på A-kriteriet for denne naturtypen.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Påvirkning på habitat
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
-
Bunntråling
Omfang
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)Tidsrom
Pågående
-
-
Bunntråling representerer en form for fysisk forstyrrelse av havbunnen som kan medføre forringelse av tilstanden til naturtypen. Fiske med bunntrål fører til oppvirvling av sedimenter og groper på bunnen som er inntil 30 cm dype (Løkkeborg m.fl., 2023). Graden og varigheten av fysisk påvirkning avhenger av type bunntrål (for eksempel type tråldører og bunngir), hastighet, miljøforhold og bunntype. Bunntråling kan ha stor negativ effekt på artsmangfoldet, selv om effekten vil variere mellom områder og hva slags fauna som er til stede (Buhl-Mortensen & Buhl-Mortensen, 2018; Normand m.fl., 2024). Med hensyn til bunntype er effektene generelt størst på mudderbunn bestående av leire og silt, som omfattes av denne naturtypen (Løkkeborg m.fl., 2023). Med hensyn til faunaen er effektene generelt større, og restitusjonen saktere, for større arter med lang levetid enn for mindre og kortlevde arter; og videre er det vist å være større effekt på epibenthos enn på infauna (Løkkeborg m.fl. 2023). Restitusjonstiden kan være fra få år til nesten 100 år (Løkkeborg m.fl. 2023).
Derfor, selv om det ikke finnes data eller litteratur tilgjengelig for å vurdere denne naturtypen direkte, er det sannsynlig at det er pågående påvirkning på, og tap av, denne naturtypen på grunn av fjerning av karakterarter.
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NTnær truet ≥ 20%
-
VUsårbar ≥ 30%
-
ENsterkt truet ≥ 50%
-
CRkritisk truet ≥ 80%
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NT nær truet
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
NE ikke vurdert
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
LCuten risiko
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
LCuten risiko
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | |||
| Utbredelsesareal | |||
| Antall forekomstruter | 32 | 2 | 6 400 |
32 forekomstruter er registrert av MAREANO. Det er forventet at det finnes flere forekomster i områder som ikke er kartlagt, og mørketallet er derfor satt til 2. Dette gir et forventet antall på 64 forekomstruter.
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.
Referanser
- Normand, S., Kragh, T., Madsen, N., Olsen, B. E., Kaae, B. C., Svenning, J.-C., Rahbek, C., & Strange, N. (2024). Notat: Anvendelse af bundslæbende fiskeredskaber i beskyttede havområder - effekten på den marine biodiversitet. Biodiversitetsrådet. https://vbn.aau.dk/en/publications/notat-anvendelse-af-bundsl%C3%A6bende-fiskeredskaber-i-beskyttede-havo
- Løkkeborg, S. Bakkeplass, K., Diesing. M., Gjøsæter, H. Gonzalez-Mirelis, G., Hvingel, C., Jørgensen, L.L., Moland, E. Norderhaug, K.M., Rastrick, S. (2023). Effekter av bunntråling: Sammenstilling av kunnskap om bunnpåvirkning fra trål og snurrevad relevant for norske farvann. Rapport fra havforskningen 2023-1. 55 s.
- OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/44271/deep_sea_sponge_aggregations_definition.pdf
- Buhl-Mortensen P, & Buhl-Mortensen L (2018). Impacts of Bottom Trawling and Litter on the Seabed in Norwegian Waters. Frontiers in Marine Science 5 https://doi.org/10.3389/fmars.2018.00042
Sitering
Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i atlantisk vann, dominert av svamper. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1120. Nedlastet 19.12.2025