1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann , dominert av hornkoraller

Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann , dominert av hornkoraller Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 25. april 2025 20:07

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN B2
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Korallskog som dannes på bløtbunn i intermediært vann (mellom cirka 500-1200m dybde).  Vureringsenheten består hovedsakelig av tette forekomster av grisehalekorall (Radicipes gracilis Verrill, 1884). Så langt er de bare dokumentert fra kontinentalsokkelen sørvest for Bjørnøya (Buhl-Mortensen et al. 2015) med noen mindre tette forekomster funnet nord for Svalbard (MAREANO 2022a). 

Naturtypen kvalifiserer som en OSPAR (2008) truet og/eller minkende habitat: Coral Gardens.

Oppsummering

A-kriteriet

Pågående trålaktivitet kan fjerne karakterarten og slik føre til arealtap av naturtypen. Vi anslår at arealreduksjonen vil ha overstiget 20 % både de siste 50år (A1) kommende 50 år (A2a) og i et nåværende 50 års tidsrom (A2b). Dette medfører kategorien nært truet (NT) for A-kriteriet.

B-kriteriet

Med bare 10 kjente forekomster (B2) med trolig pågående nedgang i kvalitet og areal, vurderes B-kriteriet til kategorien sterkt truet (EN) .

C-kriteriet

Pågående trålaktivitet fører til økt sedimentering, knekking av sjelettet til karakterarten, eller påføring av vevskader og nekrose i karakterarten. Vi vurderer at abiotisk forringelse påvirker 20- 30% av arealet med 20-30% abiotisk forringelse i alle 50-årsperioder. Dette gir kategorien LC for C-kriteriet.

D-kriteriet

Det er ingen data om biotiske trusler for denne naturtypen.

E-kriteriet

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.


Samlet sett gir dette kategorien sterkt truet (EN) basert på B2-kriteriet for denne vurderingsenheten.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Bunntråling Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) 20-30% forringelse av tilstand

Mens det er stor usikkerhet med hensyn til totalt areal av naturtypen, finnes 89.1% av det mulige habitatet til karakterarten på kontinentalskråningen. Dette overlapper med områder med store fiskeriaktiviteter. Trålfelter, særlig etter blåkveite, er synlige som spor i bunnen etter tråldører og forekomst av korallskjelletter. Siden 2019 er bunntrål  dypere enn 1000m forbudt uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet.  Formålet er å beskytte sårbare marine økosystemer (FOR-2019-03-29-416). 

I tillegg til fiskeri vil den generelle klimaendringen i havet med temperaturøkninger og havforsuring påvirke korallgrunnene. Som en bieffekt av klimaendringene omtales havforsuring (høye nivåer av CO2 i atmosfæren løses opp i sjøvann og senker pH-verdien på sjøvannet) ofte som en bekymring spesifikt for koraller . Aragonittmetningshorisonten (dybden der overflatevannet faller under metningen for kalsium) vil sannsynligvis forbli under 1400m i havet i de neste 50 årene (McGovern et al 2022) - hvis dette stemmer, vil den sannsynligvis ikke treffe intermediære vannmasser. I tillegg er effekten ikke helt forstått når det gjelder dyphavskoraller, med noen koraller fra samme slekt som den vi finner i Norge (Radicipes) oppdaget i undermettet sjøvann i Australia (Thresher et al. 2011). Derfor har disse påvirkningsfaktorene ikke blitt inkludert i utregningene av kriteriene til rødlisting i denne runden.  

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 20% NT
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 20% NT
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NT
    Konklusjon NT

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 20 EN
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet ii. Kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon EN
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    Konklusjon LC

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster 10 205 2050

Kjent areal er beregnet som ti 10x10km forekomstruter med data fra MAREANO (2025).

Et maksimalt areal over hele Norske farvann oppsomert som antall 10x10km forekomstruter (2058) er estimert som bløttbunn areal innenfor landskapstolkninger (NGU landskapsflate; bløttbunn antatt som 50% av marint fjellandskap areal; 95% av kontinentalsokkelslette; og 100% av jevn kontinentalskråning) i intermediært vann (her anslått som bunnen mellom 500m-1200m dybde). Av dette er 10.9% på den Arktiske midthavsryggen (hovedsakelig ved Jan Mayen), med 89.1% på kontinentalskråningen eller nord for Svalbard. Mørketallet derfor beregnes som maksimalt areal delt av kjent areal forekomstruter (205.8).

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet x
Svalbard kystområder
Polhavet x

Referanser

  • MAREANO 2022a “Finner arktiske korallskoger” Nyhetsak på mareano.no. https://www.mareano.no/nyheter/nyheter-2022/finner-arktiske-korallskoger
  • MAREANO 2025 Hornkoraller - Isidella lofotensis. Dataset hosted by Geonorge. Accessed 03.2025 https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/hornkoraller-isidella-lofotensis/94bc96ae-cb2c-43f4-91d5-951534120fcc
  • OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/1892/coral_gardens_definition.pdf
  • Buhl-Mortensen, L., Olafsdottir, S.H., Buhl-Mortensen, P., Burgos, J.M., Aki Ragnarsson, S. 2015. Distribution of nine cold-water coral species (Scleractinia and Gorgonacea) in the cold temperate North Atlantic: effects of bathymetry and hydrography. Hydrobiologia 759, 39–61 https://doi.org/10.1007/s10750-014-2116-x
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann , dominert av hornkoraller https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1125. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
MA06-M020-06

Anvendte variabler: