Dyp hornkorallskog på mudderbunn i intermediært vann

NiN-kode MA06-M020-06 Les mer om naturtypen

Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann, dominert av hornkoraller (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: EN B2
Naturtypen er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 31. oktober 2025 11:56

Beskrivelse av naturtypen

Korallskog som dannes på bløtbunn i intermediært vann (mellom cirka 500–1200 m dybde på sokkelkanten/skråningen, og ikke funnet i fjordene). Naturtypen består hovedsakelig av tette forekomster av grisehalekorall (Radicipes gracilis (Verrill, 1884)). Så langt er den bare dokumentert fra kontinentalsokkelen sørvest for Bjørnøya (Buhl-Mortensen et al. 2015) med noen mindre tette forekomster funnet nord for Svalbard (MAREANO 2022a). 

Naturtypen kvalifiserer som et OSPAR (2008) truet og/eller minkende habitat: Coral Gardens.

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Pågående trålaktivitet kan fjerne karakterarten, og slik føre til arealtap av naturtypen. Vi anslår at arealreduksjonen vil ha overstiget 20 % både de siste 50 år (A1), kommende 50 år (A2a) og i et nåværende 50-års tidsrom (A2b). Dette medfører kategorien nær truet (NT) for A-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Med bare 10 kjente forekomster (B2), med trolig pågående nedgang i kvalitet og areal, vurderes B-kriteriet til kategorien sterkt truet (EN).

C. Abiotisk forringelse

Pågående trålaktivitet fører til økt sedimentering, knekking av sjelettet til karakterarten, eller påføring av vevskader og nekrose i karakterarten. Vi vurderer at abiotisk forringelse påvirker 20–30% av arealet med 20–30% abiotisk forringelse i alle 50-årsperioder. Dette gir kategorien LC for C-kriteriet.

D. Biotisk forringelse

Det er ingen data om biotiske trusler for denne naturtypen.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.


Samlet sett gir dette kategorien sterkt truet (EN) basert på B2-kriteriet for denne naturtypen.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Bunntråling

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

Mens det er stor usikkerhet med hensyn til totalt areal av naturtypen, finnes 89,1 % av det mulige habitatet til karakterarten på kontinentalskråningen. Dette overlapper med områder med store fiskeriaktiviteter. Trålfelter, særlig etter blåkveite, er synlige som spor i bunnen etter tråldører og forekomst av korallskjelletter. Siden 2019 er bunntrål  dypere enn 1000 m forbudt uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Formålet er å beskytte sårbare marine økosystemer (FOR-2019-03-29-416). 

I tillegg til fiskeri vil den generelle klimaendringen i havet med temperaturøkninger og havforsuring påvirke korallgrunnene. Som en bieffekt av klimaendringene omtales havforsuring (høye nivåer av CO2 i atmosfæren løses opp i sjøvann og senker pH-verdien på sjøvannet) ofte som en bekymring spesifikt for koraller. Aragonittmetningshorisonten (dybden der overflatevannet faller under metningen for kalsium) vil sannsynligvis forbli under 1400 m i havet i de neste 50 årene (McGovern et al 2022) – hvis dette stemmer, vil den sannsynligvis ikke treffe intermediære vannmasser. I tillegg er effekten ikke helt forstått når det gjelder dyphavskoraller, med noen koraller fra samme slekt som den vi finner i Norge (Radicipes) oppdaget i undermettet sjøvann i Australia (Thresher et al. 2011). Derfor har disse påvirkningsfaktorene ikke blitt inkludert i utregningene av kriteriene til rødlisting i denne runden.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NT nær truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        EN sterkt truet

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter 10 205 205 000

Kjent areal er beregnet som ti 10 x 10 km forekomstruter med data fra MAREANO (2025).

Maksimalt areal for Norske farvann, summert fra 10 x 10 km forekomstruter (2050), er estimert som bløtbunnareal innenfor landskapstolkninger (NGU landskapsflate; bløttbunn antatt som 50 % av marint fjellandskapsareal; 95 % av kontinentalsokkelslette; og 100 % av jevn kontinentalskråning) i intermediært vann (her anslått som bunnen mellom 500–1200 m dybde). Av dette er 10,9 % på den Arktiske midthavsryggen (hovedsakelig ved Jan Mayen), med 89,1 % på kontinentalskråningen eller nord for Svalbard. Kjent areal dekker 10 forekomstruter. Mørketallet beregnes derfor som maksimalt areal delt på kjent areal (2050/10=205,0 forekomstruter).

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Norskehavet og Grønlandshavet.

Referanser

  • MAREANO 2022a “Finner arktiske korallskoger” Nyhetsak på mareano.no. https://www.mareano.no/nyheter/nyheter-2022/finner-arktiske-korallskoger
  • MAREANO 2025 Hornkoraller - Isidella lofotensis. Dataset hosted by Geonorge. Accessed 03.2025 https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/hornkoraller-isidella-lofotensis/94bc96ae-cb2c-43f4-91d5-951534120fcc
  • OSPAR 2008. Descriptions of Habitats on the OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats. OSPAR Agreement 2008-07. https://www.ospar.org/site/assets/files/1892/coral_gardens_definition.pdf
  • Buhl-Mortensen, L., Olafsdottir, S.H., Buhl-Mortensen, P., Burgos, J.M., Aki Ragnarsson, S. 2015. Distribution of nine cold-water coral species (Scleractinia and Gorgonacea) in the cold temperate North Atlantic: effects of bathymetry and hydrography. Hydrobiologia 759, 39–61 https://doi.org/10.1007/s10750-014-2116-x
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann, dominert av hornkoraller. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1125. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler