Dyp sjøfjærskog på mudderbunn i intermediært vann

NiN-kode MA06-M020-06 Les mer om naturtypen

Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann, dominert av sjøfjær og gravende megafauna (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU B3
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 31. oktober 2025 11:58

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter mudderbunn i intermediært vann (mellom cirka 500–1200 m dybde på sokkelkanten/skråningen, og ikke funnet i fjordene), dominert av sjøfjær og gravende megafauna. Dette gjelder områder dominert av arten Umbellula encrinus (Linnaeus, 1758) med blant annet gravende krepsdyr som Neohela monstrosa (Boeck, 1861). 

Artene gir opphav til et komplekst habitat, som kan skape skjulested for andre arter, og bidra positivt til oksygengjennomtrengning nedover i sedimentet.

MAREANO har observert denne naturtypen, men generelt med svært lave tettheter av sjøfjær. “Dominert”  betyr her over 1 individ per 100 m², men karakterarten er ganske stor og kan bli over 2 m høy.

Oppsummering

B. Begrenset geografisk utbredelse

På grunn av både veldig få forekomster (B2; 5) og trusseldefinerte lokaliteter (B3; 4), samt med trolig pågående påvirkende fiskeriaktiviteter ned til 1000 m dyp, vurderes naturtypen som sårbar (VU).

A- og C-E-kriteriet ble ikke brukt på grunn av lite informasjon.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Bunntråling

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Mens det er stor usikkerhet med hensyn til totalt areal av naturtypen, finnes 89,1 % av det mulige habitatet til karakterarten på kontinentalskråningen. Dette overlapper med områder med stor fiskeriaktivitet. Trålfelter, særlig etter blåkveite, er synlige som spor i bunnen etter tråldører. Siden karakterarten er stor og ubevegelig, er den lett å fange med trålredskap (Jørgensen et al. 2015). Siden 2019 er bunntrål dypere enn 1000 m forbudt uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Formålet er å beskytte sårbare marine økosystemer (FOR-2019-03-29-416), men her dekker det bare en del av de mulige områdene for sjøfjærbestander. 

I tillegg til fiskeri vil den generelle klimaendringen i havet med temperaturøkninger og havforsuring påvirke korallgrunnene. Som en bieffekt av klimaendringene omtales havforsuring (høye nivåer av CO2 i atmosfæren løses opp i sjøvann og senker pH-verdien på sjøvannet) ofte som en bekymring spesifikt for koraller. Aragonittmetningshorisonten (dybden der overflatevannet faller under metningen for kalsium) vil sannsynligvis forbli under 1400 m i havet i de neste 50 årene (McGovern et al 2022) – hvis dette stemmer, vil den sannsynligvis ikke treffe intermediære vannmasser. I tillegg er effekten ikke helt forstått når det gjelder arter som dominerer denne naturtypen. Derfor har disse påvirkningsfaktorene ikke blitt inkludert i utregningene av kriteriene til rødlisting i denne runden. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NT nær truet

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter 5 45,9 22 950

Totalt ble 5 forekomstruter, fra 4 lokaliteter langs kontinentalsokkelen, tolket fra MAREANO-predikerte modeller av Umbellula-bestandstetthet over 1 individ per 100 m². 

Landskapstolkninger for bløtbunn (basert på NGU sine marine landskapskart; bløtbunn er her estimert som 50 % av arealet til marint fjellandskap; 95 % av kontinentalsokkelslette; og 100 % av jevn kontinentalskråning) i intermediært vann (her anslått som 500–1200 m dybde) tilsier at 10,9 % av naturtypen er på den Arktiske midthavsryggen (hovedsakelig nær Jan Mayen), og 89,1 % på kontinentalskråningen og nord for Svalbard.

MAREANO-sedimentkarttolkninger fører til 207 forekomstruter på kontinentalskråningen. Dette kan derfor utvides med 10,9 % for å dekke Jan Mayen-området. Maksimalt areal blir dermed estimert som 229,5 forekomstruter, og da blir mørketallet satt til 45,9.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Norskehavet og Grønlandshavet.

Referanser

  • Jørgensen, L.L., Planque, B., Thangstad, T.H. & Certain, G., 2016. Vulnerability of megabenthic species to trawling in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science, 73 (suppl_1), i84-i97. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv107
  • Jørgensen, L.L., Ljubin, P., Skjoldal, H.R., Ingvaldsen, R.B., Anisimova, N., Manushin, I. 2015. Distribution of benthic megafauna in the Barents Sea: baseline for an ecosystem approach to management, ICES Journal of Marine Science 72, 2, 595–613, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsu106
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann, dominert av sjøfjær og gravende megafauna. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1126. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Naturgitt dominerende stasjonær megafauna SA-HA
Dominans av sjøfjær og annen gravende megafauna