- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann , dominert av sjøfjær og gravende megafauna
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann , dominert av sjøfjær og gravende megafauna Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 25. april 2025 20:12
Endelig kategori og kriterium: VU B3
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Vurderingsenheten omfatter mudderbunn i intermediært vann (cirka 500-1200m dyp), dominert av sjøfjær og gravende megafauna. Dette gjelder områder dominert av arten Umbellula encrinus (Linnaeus, 1758) med blant annet gravende krepsdyr .
Artene gir opphav til et komplekst habitat, som kan skape skjulested for andre arter, og bidra positivt til oksygengjennomtrengning nedover i sedimentet.
MAREANO har observert denne naturtypen, men generelt med svært lave tettheter av sjøfjær. “Dominert” betyr her over 1 individ per 100m2, men karakterarten er ganske stor og kan bli over 2m høy.
Oppsummering
B-kriteriet:
På grunn av både veldig få forekomster (B2; 5) og trusseldefinerte lokaliteter (B3; 4), samt med trolig pågående påvirkende fiskeriaktiviteter ned til 1000m dyp, vurderes enheten som sårbar (VU).
A- og C-E-kriteriet ble ikke brukt på grunn av lite informasjon.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Bunntråling | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Ukjent |
Mens det er stor usikkerhet med hensyn til totalt areal av naturtypen, finnes 89.1% av det mulige habitatet til karakterarten på kontinentalskråningen. Dette overlapper med områder med store fiskeriaktiviteter. Trålfelter, særlig etter blåkveite, er synlige som spor i bunnen etter tråldører. Siden karakterarten er stor og ubevegelig, er den lett å fange med trålredskap (Jørgensen et al. 2015). Siden 2019 er bunntrål dypere enn 1000m forbudt uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Formålet er å beskytte sårbare marine økosystemer (FOR-2019-03-29-416), men her dekker det bare en del av de mulige områdene for sjøfjærbestander.
I tillegg til fiskeri vil den generelle klimaendringen i havet med temperaturøkninger og havforsuring påvirke korallgrunnene. Som en bieffekt av klimaendringene omtales havforsuring (høye nivåer av CO2 i atmosfæren løses opp i sjøvann og senker pH-verdien på sjøvannet) ofte som en bekymring spesifikt for koraller . Aragonittmetningshorisonten (dybden der overflatevannet faller under metningen for kalsium) vil sannsynligvis forbli under 1400m i havet i de neste 50 årene (McGovern et al 2022) - hvis dette stemmer, vil den sannsynligvis ikke treffe intermediære vannmasser. I tillegg er effekten ikke helt forstått når det gjelder arter som dominerer denne naturtypen. Derfor har disse påvirkningsfaktorene ikke blitt inkludert i utregningene av kriteriene til rødlisting i denne runden.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 20 EN B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent B2c Antall lokaliteter/trusler ant lok ≤ 5 EN Konklusjon NT B3 Trusseldefinerte lokaliteter < 5 lokaliteter VU Konklusjon VU -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster | 5 | 45,9 | 229,5 |
Totalt ble 5 forekomstruter, fra 4 lokaliteter langs kontinental sokkelen, tolket fra MAREANO predikerte modeller av Umbellula-bestand tetthet over 1 individ per 100m2.
Landskapstolkninger av estimert bløtbunn (NGU landskapsflate; bløtbunn antatt som 50% av marint fjellandskap areal; 95% av kontinentalsokkelslette; og 100% av jevn kontinentalskråning) i intermediært vann (her anslått som bunnen mellom 500m-1200m dybde) tilsier, 10.9% er på den Arktiske midthavsryggen (hovedsakelig ved Jan Mayen), og 89.1% på kontinentalskråningen eller nord for Svalbard.
MAREANO sediment kart tolkninger fører til 207 forekomstruter på kontinental skråningen. Dette kan derfor utvides med 10.9% for å dekke Jan Mayen område. Maksimalt areal blir dermed estimert som 229.5 forekomstruter, og da blir mørketall satt til 45.9.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | |
Polhavet | x |
Referanser
- Jørgensen, L.L., Planque, B., Thangstad, T.H. & Certain, G., 2016. Vulnerability of megabenthic species to trawling in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science, 73 (suppl_1), i84-i97. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv107
- Jørgensen, L.L., Ljubin, P., Skjoldal, H.R., Ingvaldsen, R.B., Anisimova, N., Manushin, I. 2015. Distribution of benthic megafauna in the Barents Sea: baseline for an ecosystem approach to management, ICES Journal of Marine Science 72, 2, 595–613, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsu106
- McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann , dominert av sjøfjær og gravende megafauna https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1126. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MA06-M020-06
Anvendte variabler:
-
Naturgitt dominerende stasjonær megafauna SA-HA
- Dominans av sjøfjær og annen gravende megafauna