- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 25. april 2025 10:58
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen omfatter mudderbunn i intermediært vann (mellom cirka 500-1200m dybde), ikke dominert av hornkoraller, sjøfjær eller svamp. Dette kan man i norske farvann finne ved kontinentalskråningen vest for fastlandet og nord for Svalbard (89% av området innen 500-1200m dybde) samt rundt Jan Mayen (cirka 11% av naturtypens utbredelse). Karakterarter inkluderer bl.a. gravende anemoner, flerbørstemark og krepsdyr, for eksempel Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Buhl-Mortensen m. fl. 2015).
Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle.
Oppsummering
Det er ingen data som tilsier at det er eller har vært en betydelig reduksjon med tanke på areal eller tilstand for denne vurderingsenheten, dvs. at verken A- eller C-kriteriet kommer til anvendelse. Vurderingen er derfor satt direkte til intakt (LC).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Bunntråling | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ukjent |
Klimatiske endringer > Havforsuring | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Ukjent |
Mens det er stor usikkerhet knyttet til det totale arealet av naturtypen, finnes 89 % av det mulige habitatet på kontinentalskråningen. Dette overlapper med områder med omfattende fiskeriaktivitet. Trålfelt, særlig etter blåkveite, er synlige som spor i bunnen etter tråldører. Siden 2019 har bunntråling dypere enn 1000 meter vært forbudt uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet. På grunn av ulike dominerende artsgrupper og fordi store deler er beskyttet mot trålrelatert forringelse, finnes det ikke nok data til å overstige terskelen som tilsier at naturtypen vil få en dårligere kategori enn intakt (LC).
Den generelle klimaendringen i havet, med temperaturøkning og havforsuring, påvirker mange naturtyper i noen grad. Effekten på artene som dominerer denne naturtypen er imidlertid ikke fullt ut forstått. Aragonittmetningshorisonten (dybden der vannet faller under metningsnivået for kalsium) vil sannsynligvis forbli under 1400 meter i havet de neste 50 årene (McGovern m. fl. 2022). Hvis dette stemmer, vil den trolig verken påvirke intermediære vannmasser eller forringe kalkbaserte organismer og sedimenter i naturtypen. Derfor er klimaendringsfaktorer ikke inkludert i beregningene av kriteriene for rødlisting i denne runden.
Vi anslår at bare en ubetydelig del av naturtypen står i området for mineralutvinning, dette er derfor ikke tatt med som en påvirkningsfaktor for denne naturtypen.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster | 77 | 5,3 | 408,1 |
MAREANO har prøver fra 77 forekomstruter, men det er store mørketall i naturtypens utbredelse.
Et maksimalt areal i alt av norske farvann oppsummert som antall 10x10km forekomstruter (2058 ruter) er estimert som bløttbunnsareal innenfor landskapstolkninger (NGU landskapsflate; bløtbunn antatt som 50% av marint fjellandskap areal; 95% av kontinentalsokkelslette; og 100% av jevn kontinentalskråning) i intermediært vann (her anslått som bunnen mellom 500m-1200m dybde). Kart over kornstørrelse laget av NGU viser at i områder som er kartlagt innen intermediært vann er finmaterialrik mudderbunn mindre vanlig enn sandig bunn. Her antar vi at fordelingen er 80% finmaterialfattig og 20% finmaterialrik (noe som gir 411,6 forekomstruter). Derfor setter vi mørketall til 5.3.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | x |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | x |
Polhavet |
Referanser
- Buhl-Mortensen, L., Tandberg, A. H. S., Buhl-Mortensen, P., & Gates, A. R. 2015. Behaviour and habitat of Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Amphipoda: Corophiida) in Norwegian Sea deep water. Journal of Natural History, 50 (5-6), 323–337. https://doi.org/10.1080/00222933.2015.1062152
- McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1127. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.