Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i intermediært vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter mudderbunn i intermediært vann (mellom cirka 500-1200m dybde), ikke dominert av hornkoraller, sjøfjær eller svamp. Dette kan man i norske farvann finne ved kontinentalskråningen vest for fastlandet og nord for Svalbard (89% av området innen 500-1200m dybde) samt rundt Jan Mayen (cirka 11% av naturtypens utbredelse). Karakterarter inkluderer bl.a. gravende anemoner, flerbørstemark og krepsdyr, for eksempel Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Buhl-Mortensen m. fl. 2015).

Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle. 

Det er ingen data som tilsier at det er eller har vært en betydelig reduksjon med tanke på areal eller tilstand for denne vurderingsenheten, dvs. at verken A- eller C-kriteriet kommer til anvendelse. Vurderingen er derfor satt direkte til intakt (LC).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

MAREANO har prøver fra 77 forekomstruter, men det er store mørketall i naturtypens utbredelse.

Et maksimalt areal i alt av norske farvann oppsummert som antall 10x10km forekomstruter (2058 ruter) er estimert som bløttbunnsareal innenfor landskapstolkninger (NGU landskapsflate; bløtbunn antatt som 50% av marint fjellandskap areal; 95% av kontinentalsokkelslette; og 100% av jevn kontinentalskråning) i intermediært vann (her anslått som bunnen mellom 500m-1200m dybde). Kart over kornstørrelse laget av NGU viser at i områder som er kartlagt innen intermediært vann er finmaterialrik mudderbunn mindre vanlig enn sandig bunn. Her antar vi at fordelingen er 80% finmaterialfattig og 20% finmaterialrik (noe som gir 411,6 forekomstruter). Derfor setter vi mørketall til 5.3. 

• Buhl-Mortensen, L., Tandberg, A. H. S., Buhl-Mortensen, P., & Gates, A. R. 2015. Behaviour and habitat of Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Amphipoda: Corophiida) in Norwegian Sea deep water. Journal of Natural History, 50 (5-6), 323–337. https://doi.org/10.1080/00222933.2015.1062152
• McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification