Dyp sedimentbunns i dyphavsvann, uten utvalgte dominanter
NiN-kode MA06-M020-07 Les mer om naturtypen
Finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe (Marine bunnsystemer)
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 14. mai 2025 14:21
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen omfatter sand- og grusbunn i dyphavsvann (mellom cirka 1200 og 2000m dybde), ikke dominert av hornkoraller, sjøfjær eller svamp.
Dyphavsvann kan man i norske farvann finne ved kontinentalskråningen vest for fastlandet og nord for Svalbard (78% av området innen 1200-2000m dybde) samt med rundt Jan Mayen (cirka 15% av arealet) utenfor åpningsområdet til mineralutvinning, med bare 7% innenfor mineralområdet. Finmaterialfattige sedimenter er sannsynligvis lokalisert rundt midhavsryggen hvor strømpåvirkningen er høyere i dyphavsvann (f. eks. forekomster registret av Meyer m. fl. 2023), inkludert rundt Jan Mayen utenfor mineralutvinningsområdet. Det er mulige forekomster langs kontinentalskråningen i tillegg, men sannsynligvis er naturtypen ikke dominerende i forhold til den finmaterialrike naturtypen (se NGU kornstørrelseskart i Mareano-området som bare berører kanten av dyphavsvannbeltet og viser mer finmaterialfattige sedimenter i intermediært vann og mer finmaterialrike arealer i dyphavsvann).
Karakterarter inkluderer bl.a. flerbørstemark, muslinger, pigghuder og krepsdyr. Det er mangel på data innen naturtypen, men sannsynligvis kan det være stort overlapp med like naturtyper innen enten intermediært vann (500-1200m) eller abyssale dybder (>2000m).
Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle.
Oppsummering
Det er ingen data som tilsier at det er eller har vært en betydelig reduksjon med tanke på areal eller tilstand for denne vurderingsenheten, dvs. at verken A- eller C-kriteriet kommer til anvendelse. Enheten er derfor satt direkte til intakt (LC).
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
-
Klimatiske endringer
Omfang
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
UkjentTidsrom
Pågående -
Påvirkning på habitat
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
-
Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
UkjentTidsrom
Kun i fremtiden
-
-
Bare 7% av dypvannsarealet ligger innenfor området som er vedtatt åpnet for mineralutvinning, og hvor man kan forvente forringelse. Merk at det er sannsynligvis mer finmaterialfattige sedimenter knyttet til områdene i dyphavsvann ved midhavsryggen, og finmaterialrike sedimenter er anslått å være dominerende på kontinentalskråningen. Uten bedre sedimentkartlegging kan vi ikke estimere hvor stor andel av naturtypen er i mineralutvinningsområdet, men selv om det er en stor del, med ulike artsgrupper og stor usikkerhet i hvordan de kan bli påvirket, finnes det ikke nok data til å overstige terskelen som tilsier at naturtypen skal vurderes til en dårligere tilstand enn intakt (LC). Det er mulig at dette kan endres i fremtidige vurderingsrunder når mer data blir tilgjengelig om både naturtypedistribusjon og gruvedrift metoder.
Ingen trålaktiviteter er forventet dypere enn 1000m uten spesifikke tillatelser fra fiskeridirektoratet.
Ellers er den generelle klimaendringen i havet, med temperaturøkning og havforsuring forventet å påvirke mange naturtyper i noen grad. Aragonittmetningshorisonten (dybden der vannet faller under metningsnivået for kalsium) vil sannsynligvis forbli mellom 1800 og 1400 meter i de neste 50 årene (McGovern m. fl. 2022), så kan noen forringelse bli forventet for kalkbaserte organismer og sedimenter innen naturtypen. Effekten på artene som dominerer denne naturtypen er imidlertid ikke fullt ut forstått, og det er stor usikkerhet knyttet til spådommer (McGovern m. fl. 2022). Derfor finnes det ikke nok data til å overstige terskelen som tilsier at naturtypen er mer enn intakt (LC).
Vurderingskriteriene
-
Utslagsgivende kriterier
Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen
Alle kriterier -
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
-
arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)
-
NEikke vurdert
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
-
arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- circle i. areal
- circle ii. kvalitet
- circle iii. interaksjoner
- circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
-
arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- circle antatt eller kjent
-
arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter
-
LCuten risiko
-
-
arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
- Ikke valgt
-
arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler
-
NTnær truet
-
VUsårbar ant lok ≤ 10
-
ENsterkt truet ant lok ≤ 5
-
CRkritisk truet ant lok 1
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet
LC uten risiko
-
arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
-
VUsårbar < 5 lokaliteter
-
NTnær truet < 10 lokaliteter
-
-
arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet
NE ikke vurdert
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
-
arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Biotisk forringelse
-
arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
-
-
NEikke vurdert
-
-
-
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode
| Kjent areal (km²)/kjente forekomster | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 1 | 109 494 | 109 494 |
| Utbredelsesareal | |||
| Antall forekomstruter |
Sedimenttyper i dyphavet er ikke kartlagt bredt enda og det er vanskelig å estimere hvor mye av dyphavsvannsedimentene som består av denne naturtypen. Her beregner vi et maksimalt mulig dekningsareal basert på områder av dyphavsbunn (mellom 1200 og 2000 meter dyp). Vi antar at mindre enn 50% av sedimentbunnene i dyphavsvannet består av denne finmaterialfattige naturtypen. Dette gir et estimert maksimalt areal på 109 494 km².
Regioner og havområder
Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Norskehavet og Grønlandshavet.
Referanser
- McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
Sitering
Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1131. Nedlastet 19.12.2025