Hopp til hovedinnhold
  • Arter
  • Naturtyper
  • Arter
    • Norsk rødliste for arter
    • Fremmedartslista
    • Artshåndbøker
    • Artskart
    • Artsobservasjoner
    • Artsorakel
    • Nortaxa
  • Naturtyper
    • Norsk rødliste for naturtyper
    • Natur i Norge (NiN)
    • NiN-kart
    • Portal for økologiske grunnkart
  • Aktuelt og innsikt
    • Artsnavn
    • Artsprosjektet
    • Publikasjoner
    • Tilskuddsordninger

Navigasjonssti

  1. Forside
  2. Naturtyper
  3. Norsk rødliste for naturtyper 2025
  4. Dyp sedimentbunns i dyphavsvann, uten utvalgte dominanter

Dyp sedimentbunns i dyphavsvann, uten utvalgte dominanter


NiN-kode MA06-M020-07 Les mer om naturtypen

Finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 14. mai 2025 14:21


Innhold

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter sand-  og grusbunn i dyphavsvann (mellom cirka 1200 og 2000m dybde), ikke dominert av hornkoraller, sjøfjær eller svamp.

Dyphavsvann kan man i norske farvann finne ved kontinentalskråningen vest for fastlandet og nord for Svalbard (78% av området innen 1200-2000m dybde) samt med rundt Jan Mayen (cirka 15% av arealet) utenfor åpningsområdet til mineralutvinning, med bare 7% innenfor mineralområdet. Finmaterialfattige sedimenter er sannsynligvis lokalisert rundt midhavsryggen hvor strømpåvirkningen er høyere i dyphavsvann (f. eks. forekomster registret av Meyer m. fl. 2023), inkludert rundt Jan Mayen utenfor mineralutvinningsområdet. Det er mulige forekomster langs kontinentalskråningen i tillegg, men sannsynligvis er naturtypen ikke dominerende i forhold til den finmaterialrike naturtypen (se NGU kornstørrelseskart i Mareano-området som bare berører kanten av dyphavsvannbeltet og viser mer finmaterialfattige sedimenter i intermediært vann og mer finmaterialrike arealer i dyphavsvann).

Karakterarter inkluderer bl.a.  flerbørstemark, muslinger, pigghuder og krepsdyr. Det er mangel på data innen naturtypen, men sannsynligvis kan det være stort overlapp med like naturtyper innen enten intermediært vann (500-1200m) eller abyssale dybder (>2000m). 

Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle. 

Oppsummering

Det er ingen data som tilsier at det er eller har vært en betydelig reduksjon med tanke på areal eller tilstand for denne vurderingsenheten, dvs. at verken A- eller C-kriteriet kommer til anvendelse. Enheten er derfor satt direkte til intakt (LC).

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Kun i fremtiden

Bare 7% av dypvannsarealet ligger innenfor området som er vedtatt åpnet for  mineralutvinning, og  hvor man kan forvente forringelse. Merk at det er sannsynligvis mer finmaterialfattige sedimenter knyttet til områdene i dyphavsvann ved midhavsryggen, og finmaterialrike sedimenter er anslått å være dominerende på kontinentalskråningen. Uten bedre sedimentkartlegging kan vi ikke estimere hvor stor andel av naturtypen er i mineralutvinningsområdet, men selv om det er en stor del, med ulike artsgrupper og stor usikkerhet i hvordan de kan bli påvirket, finnes det ikke nok data til å overstige terskelen som tilsier at naturtypen skal vurderes til en dårligere tilstand enn intakt (LC). Det er mulig at dette kan endres i fremtidige vurderingsrunder når mer data blir tilgjengelig om både naturtypedistribusjon og gruvedrift metoder.

Ingen trålaktiviteter er forventet dypere enn 1000m uten spesifikke tillatelser fra fiskeridirektoratet.

Ellers er den generelle klimaendringen i havet, med temperaturøkning og havforsuring forventet å påvirke mange naturtyper i noen grad. Aragonittmetningshorisonten (dybden der vannet faller under metningsnivået for kalsium) vil sannsynligvis forbli mellom 1800 og 1400 meter i de neste 50 årene (McGovern m. fl. 2022), så kan noen forringelse bli forventet for kalkbaserte organismer og sedimenter innen naturtypen. Effekten på artene som dominerer denne naturtypen er imidlertid ikke fullt ut forstått, og det er stor usikkerhet knyttet til spådommer (McGovern m. fl. 2022). Derfor finnes det ikke nok data til å overstige terskelen som tilsier at naturtypen er mer enn intakt (LC). 

 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 109 494 109 494
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Sedimenttyper i dyphavet er ikke kartlagt bredt enda og det er vanskelig å estimere hvor mye av dyphavsvannsedimentene som består av denne naturtypen. Her beregner vi et maksimalt mulig dekningsareal basert på områder av dyphavsbunn (mellom 1200 og 2000 meter dyp). Vi antar at mindre enn 50% av sedimentbunnene i dyphavsvannet består av denne finmaterialfattige naturtypen. Dette gir et estimert maksimalt areal på 109 494 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Norskehavet og Grønlandshavet.

Referanser

  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1131. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Utvikling


2018

2025

Anvendte variabler

Naturgitt dominerende stasjonær megafauna SA-HA
Ingen eller annen
 
 
Til toppen

Om Artsdatabanken

Footermeny

  • Om oss
  • Tjenestene våre
  • Kontakt og presse

Besøksadresse
Havnegata 9, 7010 Trondheim

Postadresse
Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 
7462 Trondheim

redaksjonen@artsdatabanken.no
Organisasjonsnummer: 919 666 102

Følg oss på sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • Linkedin
  • YouTube

Bunntekst

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hente data
  • Levere data
  • Meld feil