Finmaterialfattig til noe rik uorganisk sedimentbunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter sand-  og grusbunn i dyphavsvann (mellom cirka 1200 og 2000m dybde), ikke dominert av hornkoraller, sjøfjær eller svamp.

Dyphavsvann kan man i norske farvann finne ved kontinentalskråningen vest for fastlandet og nord for Svalbard (78% av området innen 1200-2000m dybde) samt med rundt Jan Mayen (cirka 15% av arealet) utenfor åpningsområdet til mineralutvinning, med bare 7% innenfor mineralområdet. Finmaterialfattige sedimenter er sannsynligvis lokalisert rundt midhavsryggen hvor strømpåvirkningen er høyere i dyphavsvann (f. eks. forekomster registret av Meyer m. fl. 2023), inkludert rundt Jan Mayen utenfor mineralutvinningsområdet. Det er mulige forekomster langs kontinentalskråningen i tillegg, men sannsynligvis er naturtypen ikke dominerende i forhold til den finmaterialrike naturtypen (se NGU kornstørrelseskart i Mareano-området som bare berører kanten av dyphavsvannbeltet og viser mer finmaterialfattige sedimenter i intermediært vann og mer finmaterialrike arealer i dyphavsvann).

Karakterarter inkluderer bl.a.  flerbørstemark, muslinger, pigghuder og krepsdyr. Det er mangel på data innen naturtypen, men sannsynligvis kan det være stort overlapp med like naturtyper innen enten intermediært vann (500-1200m) eller abyssale dybder (>2000m). 

Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle. 

Det er ingen data som tilsier at det er eller har vært en betydelig reduksjon med tanke på areal eller tilstand for denne vurderingsenheten, dvs. at verken A- eller C-kriteriet kommer til anvendelse. Enheten er derfor satt direkte til intakt (LC).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Sedimenttyper i dyphavet er ikke kartlagt bredt enda og det er vanskelig å estimere hvor mye av dyphavsvannsedimentene som består av denne naturtypen. Her beregner vi et maksimalt mulig dekningsareal basert på områder av dyphavsbunn (mellom 1200 og 2000 meter dyp). Vi antar at mindre enn 50% av sedimentbunnene i dyphavsvannet består av denne finmaterialfattige naturtypen. Dette gir et estimert maksimalt areal på 109 494 km².

• McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification