Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter mudderbunn i dyphavsvann (mellom cirka 1200 og 2000m dybde), ikke dominert av hornkoraller, sjøfjær eller svamp.

Dyphavsvann kan man i norske farvann finne ved kontinentalskråningen vest for fastlandet og nord for Svalbard (78% av området innen 1200-2000m dybde) samt rundt Jan Mayen (cirka 15% av arealet) utenfor åpeningsområdet til mineralutvinning, med bare 7% innenfor mineralåpnings-området. Finmaterialrike sedimenter er sannsynligvis dominerende innen dyphavsvann, men de forskjellige sedimenttypene er ikke kartlagt bredt enda. 

Karakterarter inkluderer bl.a. gravende anemoner, flerbørstemark og krepsdyr, for eksempel Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Buhl-Mortensen m. fl. 2015). Det er mangel på data innen naturtypen, men sannsynligvis kan det være stort overlapp med like naturtyper innen enten intermediært vann (500-1200m) eller abyssale dybder (>2000m).

Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle. 

Det er ingen data som tilsier at det er eller har vært en betydelig reduksjon med tanke på areal eller tilstand for denne vurderingsenheten, dvs. at verken A- eller C-kriteriet kommer til anvendelse. Enheten er derfor satt direkte til intakt (LC).

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Selv om naturtypen ikke er godt kartlagt, kan man beregne et maksimalt mulig dekningsareal basert på områder av dyphavsvann mellom 1200 og 2000 meter dyp. Det er vanskelig å skille mellom de forskjellige sedimenttypene som kan forekomme innenfor dette området uten kartlegging, og hele arealtallet er derfor lagt inn og bør bli sett på som et maksimumstall for naturtypen. Dette gir et estimert maksimalt areal på 218 988 km².

• Buhl-Mortensen, L., Tandberg, A. H. S., Buhl-Mortensen, P., & Gates, A. R. 2015. Behaviour and habitat of Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Amphipoda: Corophiida) in Norwegian Sea deep water. Journal of Natural History, 50 (5-6), 323–337. https://doi.org/10.1080/00222933.2015.1062152
• McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification