- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 24. april 2025 21:00
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen omfatter mudderbunn i dyphavsvann (mellom cirka 1200 og 2000m dybde), ikke dominert av hornkoraller, sjøfjær eller svamp.
Dyphavsvann kan man i norske farvann finne ved kontinentalskråningen vest for fastlandet og nord for Svalbard (78% av området innen 1200-2000m dybde) samt rundt Jan Mayen (cirka 15% av arealet) utenfor åpeningsområdet til mineralutvinning, med bare 7% innenfor mineralåpnings-området. Finmaterialrike sedimenter er sannsynligvis dominerende innen dyphavsvann, men de forskjellige sedimenttypene er ikke kartlagt bredt enda.
Karakterarter inkluderer bl.a. gravende anemoner, flerbørstemark og krepsdyr, for eksempel Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Buhl-Mortensen m. fl. 2015). Det er mangel på data innen naturtypen, men sannsynligvis kan det være stort overlapp med like naturtyper innen enten intermediært vann (500-1200m) eller abyssale dybder (>2000m).
Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle.
Oppsummering
Det er ingen data som tilsier at det er eller har vært en betydelig reduksjon med tanke på areal eller tilstand for denne vurderingsenheten, dvs. at verken A- eller C-kriteriet kommer til anvendelse. Enheten er derfor satt direkte til intakt (LC).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | Ukjent |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.) | Kun i fremtiden | Ukjent | Ukjent |
Bare 7% av arealet ligger innenfor området som er vedtatt åpnet for mineralutvinning, og hvor påvirkning fra slike aktiviteter kan forventes. Dette er en ubetydelig del av naturtypen (og sannsynligvis består arealet innenfor åpningsområdet av mer finmaterialfattige sedimenter enn finmaterialrike).
Det er ikke lenger mulig å drive med trålaktiviteter dypere enn 1000m uten spesifikke tillatelser fra fiskeridirektoratet. Selv om det historisk nok har vært noe slik trålaktivitet, kan vi regne med at denne er opphørt.
Derfor er generelle klimaendringer i havet hovedpåvirkningsfaktor for denne naturtypen, med temperaturøkning og havforsuring som faktorer som forventes å påvirke mange naturtyper i noen grad. Aragonittmetningshorisonten (dybden der vannet faller under metningsnivået for kalsium) vil sannsynligvis forbli mellom 1800 og 1400 meter de neste 50 årene (McGovern m. fl. 2022), så vi kan forvente en del forringelse av kalkbaserte organismer innen naturtypen. Effekten på artene som dominerer i denne naturtypen er imidlertid ikke fullt ut forstått, og det er stor usikkerhet knyttet til fremtidsprediksjoner (McGovern m. fl. 2022).
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 1 | 218988 | 218988 |
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Selv om naturtypen ikke er godt kartlagt, kan man beregne et maksimalt mulig dekningsareal basert på områder av dyphavsvann mellom 1200 og 2000 meter dyp. Det er vanskelig å skille mellom de forskjellige sedimenttypene som kan forekomme innenfor dette området uten kartlegging, og hele arealtallet er derfor lagt inn og bør bli sett på som et maksimumstall for naturtypen. Dette gir et estimert maksimalt areal på 218 988 km².
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | |
Polhavet | x |
Referanser
- Buhl-Mortensen, L., Tandberg, A. H. S., Buhl-Mortensen, P., & Gates, A. R. 2015. Behaviour and habitat of Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Amphipoda: Corophiida) in Norwegian Sea deep water. Journal of Natural History, 50 (5-6), 323–337. https://doi.org/10.1080/00222933.2015.1062152
- McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1135. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.