Dyp mudderbunn i dyphavsvann, uten utvalgte dominanter

NiN-kode MA06-M020-08 Les mer om naturtypen

Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 14. mai 2025 14:21

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter mudderbunn i dyphavsvann (mellom cirka 1200 og 2000m dybde), ikke dominert av hornkoraller, sjøfjær eller svamp.

Dyphavsvann kan man i norske farvann finne ved kontinentalskråningen vest for fastlandet og nord for Svalbard (78% av området innen 1200-2000m dybde) samt rundt Jan Mayen (cirka 15% av arealet) utenfor åpeningsområdet til mineralutvinning, med bare 7% innenfor mineralåpnings-området. Finmaterialrike sedimenter er sannsynligvis dominerende innen dyphavsvann, men de forskjellige sedimenttypene er ikke kartlagt bredt enda. 

Karakterarter inkluderer bl.a. gravende anemoner, flerbørstemark og krepsdyr, for eksempel Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Buhl-Mortensen m. fl. 2015). Det er mangel på data innen naturtypen, men sannsynligvis kan det være stort overlapp med like naturtyper innen enten intermediært vann (500-1200m) eller abyssale dybder (>2000m).

Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle. 

Oppsummering

Det er ingen data som tilsier at det er eller har vært en betydelig reduksjon med tanke på areal eller tilstand for denne vurderingsenheten, dvs. at verken A- eller C-kriteriet kommer til anvendelse. Enheten er derfor satt direkte til intakt (LC).

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Kun i fremtiden

Bare 7% av arealet ligger innenfor området som er vedtatt åpnet for mineralutvinning, og hvor påvirkning fra slike aktiviteter kan forventes.  Dette er en ubetydelig del av naturtypen (og sannsynligvis består arealet innenfor åpningsområdet av mer finmaterialfattige sedimenter enn finmaterialrike).


Det er ikke lenger mulig å drive med trålaktiviteter dypere enn 1000m uten spesifikke tillatelser fra fiskeridirektoratet. Selv om det historisk nok har vært noe slik trålaktivitet, kan vi regne med at denne er opphørt. 


Derfor er generelle klimaendringer i havet hovedpåvirkningsfaktor for denne naturtypen, med temperaturøkning og havforsuring som faktorer som forventes å påvirke mange naturtyper i noen grad. Aragonittmetningshorisonten (dybden der vannet faller under metningsnivået for kalsium) vil sannsynligvis forbli mellom 1800 og 1400 meter de neste 50 årene (McGovern m. fl. 2022), så vi kan forvente en del forringelse av kalkbaserte organismer innen naturtypen. Effekten på artene som dominerer i denne naturtypen er imidlertid ikke fullt ut forstått, og det er stor usikkerhet knyttet til fremtidsprediksjoner (McGovern m. fl. 2022). 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 218 988 218 988
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Selv om naturtypen ikke er godt kartlagt, kan man beregne et maksimalt mulig dekningsareal basert på områder av dyphavsvann mellom 1200 og 2000 meter dyp. Det er vanskelig å skille mellom de forskjellige sedimenttypene som kan forekomme innenfor dette området uten kartlegging, og hele arealtallet er derfor lagt inn og bør bli sett på som et maksimumstall for naturtypen. Dette gir et estimert maksimalt areal på 218 988 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Norskehavet og Grønlandshavet.

Referanser

  • Buhl-Mortensen, L., Tandberg, A. H. S., Buhl-Mortensen, P., & Gates, A. R. 2015. Behaviour and habitat of Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Amphipoda: Corophiida) in Norwegian Sea deep water. Journal of Natural History, 50 (5-6), 323–337. https://doi.org/10.1080/00222933.2015.1062152
  • McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i dyphavsvann, uten dominans av utvalgt artsgruppe. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1135. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler