Afotisk finmaterialfattig til noe -rik uorganisk sedimentbunn i arktisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter sand og grusholdig bunn i arktisk vann (i Barentshavet, øst for Svalbard og nord for polarfronten) uten dominans av hornkoraller, svamp eller sjøfjær. Dette inkluderer områder dominert av arter som flerbørstemark Nothria spp. Malmgren, 1867, muslinger, pigghuder og krepsdyr. Naturtypen dekker store arealer i grunnere, topografiske områder.

A-kriteriet:

Pågående reduksjon i areal er grunnet “Atlantifiseringen” av Barentshavet, men det er fortsatt ukjent hvor stort areal som kommer til å bli betydelig endret over de neste 50 år, hvor usikkerheten spenner fra alvorlig arealtap til noe forringelse av naturtypen. Reduksjon neste 50 år er derfor vurdert til DD.

B-kriteriet:

Både minkelse i utbredelsesareal av arktiske vannmasse og nedgang i forekomstruter dekket av naturtypen er forventet i en viss grad, enten som tap eller forringelse. Men ingen arealtall krysser terskelen for å vurdere til en annen kategori enn intakt (LC).

C-kriteriet:

Da forringelse er forventet å øke i fremtida pga "Atlantifisering", antar vi at 20-30% av området blir påvirket med en forringelsesgrad på 30-50%. C-kritereiet er derfor vurdert til LC. 

D-krieriet:

Snøkrabbe og kongkrabbe forringer naturtyper til en viss grad, men sannsynligvis ikke til en forringelsesgrad på mer enn 20% så lenge fiskeri av krabbene kontrollerer bestandsstørrelsen. Derfor setter vi D-kriteriet til intakt (LC).

E-kriteriet:

Ikke vurdert.

Sammensatt vurderer vi naturtypen som intakt (LC), men siden endret klima allerede har en merkbar innvirkning på noen områder, er det nødvendig med ytterligere forskning for å vurdere endringshastigheten.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

For denne naturtypen, som dekker grove sedimenter i Barentshavet uten dominans av svamp, hornkoraller eller sjøfjær, er det best at vi bruker kornstørrelseskart som hovedveileder. Vurderingen er basert på NiN 3.0 LKM-tolkninger av finmaterialinnhold fra NGUs oversiktskart over kornstørrelse, samt vannmasseutbredelse basert på saltinnhold og temperatur fra flere ROMS-modeller, inkludert NordKyst800 og andre modeller som er spesielt utviklet for MAREANO.

Dette gir oss 458 forekomstruter à 10 x 10 km, som brukes i beregningen av totalt areal.

Dette er en overvurdering, som inkluderer alle områder som potensielt kan være dominert av de utvalgte dyregruppene (hornkoraller, svamp eller sjøfjær).

• Jørgensen, L.L., Planque, B., Thangstad, T.H. & Certain, G., 2016. Vulnerability of megabenthic species to trawling in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science, 73 (suppl_1), i84-i97. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv107
• Ingvaldsen, R.B., Assmann, K.M., Primicerio, R., Fossheim, M,., Polyakov, I., Dolgov, A.V. 2021. Physical manifestations and ecological implications of Arctic Atlantification. Nat Rev Earth Environ 2, 874–889. https://doi.org/10.1038/s43017-021-00228-x
• Jørgensen, L.L., Ljubin, P., Skjoldal, H.R., Ingvaldsen, R.B., Anisimova, N., Manushin, I. 2015. Distribution of benthic megafauna in the Barents Sea: baseline for an ecosystem approach to management, ICES Journal of Marine Science 72, 2, 595–613, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsu106
• Holte, B., Fuhrmann, M.M., Tandberg, A.H.S., Hvingel, C., Hjelset, A.M. 2022. Infaunal and epifaunal secondary production in the Barents Sea, with focus on snow crab (Chionoecetes opilio) prey resources and consumption, ICES Journal of Marine Science, 79, 2524–2539. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsac192