Dyp mudderbunn i arktisk vann, uten utvalgte dominanter

NiN-kode MA06-M020-10 Les mer om naturtypen

Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i arktisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 14. mai 2025 14:21

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter mudderbunn i arktisk vann (i Barentshavet, øst for Svalbard og nord for polarfronten) uten forekomst av hornkoraller, svamp eller sjøfjær. Karakterartene inkluderer flerbørstemark, slangestjerner, muslinger, pigghuder og leddyr (Holte m.fl. 2022). Dette er den dominerende naturtypen i Barentshavet på dypere vann, mens finmaterialfattige naturtyper dominerer i grunnere, topografiske områder.

Oppsummering

A-kriteriet:
Pågående reduksjon i areal er knyttet til “Atlantifiseringen” av Barentshavet, men det er fortsatt ukjent hvor stort areal som kommer til å bli betydelig endret i løpet av de neste 50 årene – noe som enten kan føre til et alvorlig tap av naturtypen, eller bare en viss forringelse. Derfor settes vurderingen for reduksjon neste 50 år til DD (Data Deficient).

B-kriteriet:
Både en reduksjon i utbredelsesarealet til arktiske vannmasser og en nedgang i forekomstruter dekket av naturtypen er forventet i noen grad, enten som tap eller forringelse. Imidlertid overskrider ingen av arealtallene tersklene for en klassifisering dårligere enn intakt (LC).

C-kriteriet:
Selv om forringelse er forventet å øke i fremtiden på grunn av klimaendringer, antar vi at 20–30 % av området blir forringet med 30–50 %. Dette er fortsatt for lite til å overskride terskelen for å bli klassifisert som dårligere enn intakt (LC).

D-kriteriet:
Snøkrabbe og kongekrabbe forringer naturtypen i en viss grad, men trolig mindre enn 20 % av arealet. I tillegg kontrolleres bestandsstørrelsen i stor grad gjennom fiskeri. Derfor vurderes D-kriteriet til intakt (LC).

E-kriteriet:
Ikke vurdert.

Sammensatt vurdering:
Vi vurderer naturtypen som intakt (LC), men ettersom klimaendringer allerede har en merkbar innvirkning i enkelte områder, er det behov for ytterligere forskning for å kunne vurdere endringshastigheten mer presist.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Fremmede arter

    • Predatorer

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Bunntråling

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

      • Marine installasjoner (oljeboring, rørlegging, havvind, oppankring mm.)

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Ubetydelig/ingen nedgang

        Tidsrom
        Pågående

"Atlantifiseringen" av Barentshavet (Ingvaldsen m.fl., 2021) kan på sikt føre til at alle naturtyper i arktisk vann minker i utbredelse. Det er indikasjoner fra jevnlige tokt på nordsiden av Svalbard at områder som tidligere var i klart arktisk vann nå er i sterkt atlantisk influert vann. Dette har også hatt effekter på bunndyrssamfunn (Tandberg, pers. comm.). Det er imidlertid ingen publiserte studier av dette enda, og det er usikkert hvor store endringer dette vil gi i artssammensetning og hvor raskt denne endringen vil gå. 

Bunntrålfiskeri påvirker mange naturtyper i arktiske farvann (Jørgensen et al. 2016), på grunn av en kombinasjon av mekanisk ødeleggelse og sekundær sedimentasjon. 

Oljeindustrien er fortsatt i vekst i dette området,og det er en viss påvirkning knyttet til etablering av infrastruktur, men de største påvirkningene skjer ved utslipp av borekaks, noe som er sjeldent.

Både kongekrabben (Paralithodes camtschaticus (Tilesius, 1815)) og snøkrabben (Chionoecetes opilio (Fabricius, 1788)) er nye arter i Barentshavet – kongekrabben ble introdusert som en fiskeressurs på 1960-tallet, og snøkrabben utvidet sitt utbredelsesområde inn i norske farvann og ble først registrert i 1996 (Jørgensen m.fl. 2015). Disse rovdyrartene har stor påvirkning på den opprinnelige bunnfaunaen ettersom de spiser en rekke arter og har store og voksende bestander. Snøkrabben migrerer gjennom området, og påfører også med det et stress. Naturtyper med bløtbunn er sannsynligvis mest påvirket av krabbene, med cirka 4% av bunndyr som blir byttedyr for snøkrabbe alene (Holte m.fl. 2022). Fiskeri med sikte på disse krabbene er derfor gunstig for den opprinnelige bunnfaunaen, da det bidrar til å kontrollere bestandsstørrelsen og dermed begrense påvirkningen.

 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • DD
        datamangel
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter 1 2 241 224 100

For denne naturtypen, som dekker "resten" av Barentshavet, er det best at vi bruker kornstørrelseskart som hovedveileder. Vurderingen er basert på NiN 3.0 LKM-tolkninger av finmaterialinnhold fra NGUs oversiktskart over kornstørrelse, samt vannmasseutbredelse basert på saltinnhold og temperatur fra flere ROMS-modeller, inkludert NordKyst800 og andre modeller som er spesielt utviklet for MAREANO. Dette gir oss 2241 forekomstruter à 10 x 10 km, som brukes i beregningen av totalt areal.

Dette er en overvurdering som inkluderer alle områder som potensielt kan være dominert av de utvalgte dyregruppene (hornkoraller, svamp eller sjøfjær).

 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet og Barentshavet.

Referanser

  • Jørgensen, L.L., Planque, B., Thangstad, T.H. & Certain, G., 2016. Vulnerability of megabenthic species to trawling in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science, 73 (suppl_1), i84-i97. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv107
  • Ingvaldsen, R.B., Assmann, K.M., Primicerio, R., Fossheim, M,., Polyakov, I., Dolgov, A.V. 2021. Physical manifestations and ecological implications of Arctic Atlantification. Nat Rev Earth Environ 2, 874–889. https://doi.org/10.1038/s43017-021-00228-x
  • Jørgensen, L.L., Ljubin, P., Skjoldal, H.R., Ingvaldsen, R.B., Anisimova, N., Manushin, I. 2015. Distribution of benthic megafauna in the Barents Sea: baseline for an ecosystem approach to management, ICES Journal of Marine Science 72, 2, 595–613, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsu106
  • Holte, B., Fuhrmann, M.M., Tandberg, A.H.S., Hvingel, C., Hjelset, A.M. 2022. Infaunal and epifaunal secondary production in the Barents Sea, with focus on snow crab (Chionoecetes opilio) prey resources and consumption, ICES Journal of Marine Science, 79, 2524–2539. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsac192

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i arktisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1143. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler