Artsdatabanken-logo Artsdatabanken-logo
  • På artsdatabanken.no
    • Arter på nett

      Info om arter og artsgrupper

      chevron_right
    • Artsorakel

      Artsbestem bilder med kunstig intelligens

      chevron_right
    • Artsprosjektet

      Kartlegger artsmangfoldet i Norge

      chevron_right
    • Fremmede arter

      Fremmedartslista, innsikt og statistikk

      chevron_right
    • Kunnskapsstatus for artsmangfoldet

      Hva vi har og hva vi mangler av kunnskap om arter

      chevron_right
    • Artsnavn

      Info om navnearbeid og verktøy for navnevask

      chevron_right
    • Natur i Norge

      Verktøy for å beskrive natur

      chevron_right
    • Norsk rødliste for naturtyper

      Naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge

      chevron_right
    • Rødlista for arter 2021

      Arter som har risiko for å dø ut i Norge

      chevron_right
  • Andre tjenester
    • Artskart

      Se hvor arter er funnet

      chevron_right
    • Nortaxa

      Database for forvaltning av navn og taksonomi

      chevron_right
    • Artsobservasjoner

      Registrer arter du har sett

      chevron_right
    • NiN-kart

      Kartdata etter NiN-systemet

      chevron_right
    • Portal for økologiske grunnkart

      Landskap, naturtyper, arter og miljøvariabler

      chevron_right
  1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i arktisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe
  • Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right

  • Har du utfyllende kunnskap om naturtyper?  keyboard_arrow_right
  • Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor?  keyboard_arrow_right
  • Hvem utfører vurderingene?  keyboard_arrow_right
  • Vurderingsområder keyboard_arrow_right
  • Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
  • Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
  • Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
  • Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right

Innhold på siden

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i arktisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 10. april 2025 21:59

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter mudderbunn i arktisk vann (i Barentshavet, øst for Svalbard og nord for polarfronten) uten forekomst av hornkoraller, svamp eller sjøfjær. Karakterartene inkluderer flerbørstemark, slangestjerner, muslinger, pigghuder og leddyr (Holte m.fl. 2022). Dette er den dominerende naturtypen i Barentshavet på dypere vann, mens finmaterialfattige naturtyper dominerer i grunnere, topografiske områder.

Oppsummering

A-kriteriet:
Pågående reduksjon i areal er knyttet til “Atlantifiseringen” av Barentshavet, men det er fortsatt ukjent hvor stort areal som kommer til å bli betydelig endret i løpet av de neste 50 årene – noe som enten kan føre til et alvorlig tap av naturtypen, eller bare en viss forringelse. Derfor settes vurderingen for reduksjon neste 50 år til DD (Data Deficient).

B-kriteriet:
Både en reduksjon i utbredelsesarealet til arktiske vannmasser og en nedgang i forekomstruter dekket av naturtypen er forventet i noen grad, enten som tap eller forringelse. Imidlertid overskrider ingen av arealtallene tersklene for en klassifisering dårligere enn intakt (LC).

C-kriteriet:
Selv om forringelse er forventet å øke i fremtiden på grunn av klimaendringer, antar vi at 20–30 % av området blir forringet med 30–50 %. Dette er fortsatt for lite til å overskride terskelen for å bli klassifisert som dårligere enn intakt (LC).

D-kriteriet:
Snøkrabbe og kongekrabbe forringer naturtypen i en viss grad, men trolig mindre enn 20 % av arealet. I tillegg kontrolleres bestandsstørrelsen i stor grad gjennom fiskeri. Derfor vurderes D-kriteriet til intakt (LC).

E-kriteriet:
Ikke vurdert.

Sammensatt vurdering:
Vi vurderer naturtypen som intakt (LC), men ettersom klimaendringer allerede har en merkbar innvirkning i enkelte områder, er det behov for ytterligere forskning for å kunne vurdere endringshastigheten mer presist.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Marine installasjoner (oljeboring, rørlegging, havvind, oppankring mm.) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang
Fremmede arter > Predatorer Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) <20% forringelse av tilstand
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Bunntråling Pågående Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Ukjent

"Atlantifiseringen" av Barentshavet (Ingvaldsen m.fl., 2021) kan på sikt føre til at alle naturtyper i arktisk vann minker i utbredelse. Det er indikasjoner fra jevnlige tokt på nordsiden av Svalbard at områder som tidligere var i klart arktisk vann nå er i sterkt atlantisk influert vann. Dette har også hatt effekter på bunndyrssamfunn (Tandberg, pers. comm.). Det er imidlertid ingen publiserte studier av dette enda, og det er usikkert hvor store endringer dette vil gi i artssammensetning og hvor raskt denne endringen vil gå. 

Bunntrålfiskeri påvirker mange naturtyper i arktiske farvann (Jørgensen et al. 2016), på grunn av en kombinasjon av mekanisk ødeleggelse og sekundær sedimentasjon. 

Oljeindustrien er fortsatt i vekst i dette området,og det er en viss påvirkning knyttet til etablering av infrastruktur, men de største påvirkningene skjer ved utslipp av borekaks, noe som er sjeldent.

Både kongekrabben (Paralithodes camtschaticus (Tilesius, 1815)) og snøkrabben (Chionoecetes opilio (Fabricius, 1788)) er nye arter i Barentshavet – kongekrabben ble introdusert som en fiskeressurs på 1960-tallet, og snøkrabben utvidet sitt utbredelsesområde inn i norske farvann og ble først registrert i 1996 (Jørgensen m.fl. 2015). Disse rovdyrartene har stor påvirkning på den opprinnelige bunnfaunaen ettersom de spiser en rekke arter og har store og voksende bestander. Snøkrabben migrerer gjennom området, og påfører også med det et stress. Naturtyper med bløtbunn er sannsynligvis mest påvirket av krabbene, med cirka 4% av bunndyr som blir byttedyr for snøkrabbe alene (Holte m.fl. 2022). Fiskeri med sikte på disse krabbene er derfor gunstig for den opprinnelige bunnfaunaen, da det bidrar til å kontrollere bestandsstørrelsen og dermed begrense påvirkningen.

 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år DD
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon LC
  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iii. Interaksjoner
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet iii. Interaksjoner
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE
  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 20 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 30 %
    Konklusjon LC
  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    Konklusjon LC
  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster 1 2241 2241

For denne naturtypen, som dekker "resten" av Barentshavet, er det best at vi bruker kornstørrelseskart som hovedveileder. Vurderingen er basert på NiN 3.0 LKM-tolkninger av finmaterialinnhold fra NGUs oversiktskart over kornstørrelse, samt vannmasseutbredelse basert på saltinnhold og temperatur fra flere ROMS-modeller, inkludert NordKyst800 og andre modeller som er spesielt utviklet for MAREANO. Dette gir oss 2241 forekomstruter à 10 x 10 km, som brukes i beregningen av totalt areal.

Dette er en overvurdering som inkluderer alle områder som potensielt kan være dominert av de utvalgte dyregruppene (hornkoraller, svamp eller sjøfjær).

 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet x
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet x

Referanser

  • Jørgensen, L.L., Planque, B., Thangstad, T.H. & Certain, G., 2016. Vulnerability of megabenthic species to trawling in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science, 73 (suppl_1), i84-i97. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv107
  • Ingvaldsen, R.B., Assmann, K.M., Primicerio, R., Fossheim, M,., Polyakov, I., Dolgov, A.V. 2021. Physical manifestations and ecological implications of Arctic Atlantification. Nat Rev Earth Environ 2, 874–889. https://doi.org/10.1038/s43017-021-00228-x
  • Jørgensen, L.L., Ljubin, P., Skjoldal, H.R., Ingvaldsen, R.B., Anisimova, N., Manushin, I. 2015. Distribution of benthic megafauna in the Barents Sea: baseline for an ecosystem approach to management, ICES Journal of Marine Science 72, 2, 595–613, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsu106
  • Holte, B., Fuhrmann, M.M., Tandberg, A.H.S., Hvingel, C., Hjelset, A.M. 2022. Infaunal and epifaunal secondary production in the Barents Sea, with focus on snow crab (Chionoecetes opilio) prey resources and consumption, ICES Journal of Marine Science, 79, 2524–2539. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsac192

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i arktisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1143. Nedlastet 10.05.2025

Tilbakemelding på vurderingen

Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.



Se vilkårene her
NiN-kode:
MA06-M020-10

Anvendte variabler:

  • Naturgitt dominerende stasjonær megafauna SA-HA

Om Artsdatabanken

Besøksadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim
Postadresse Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 7462 Trondheim
E-post postmottak@artsdatabanken.no
Org.nummer 919 666 102
   
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hent data fra Artsdatabanken
  • Levere datasett
  • Publikasjoner