Afotisk finmaterialrik til -dominert dy- og gytjebunn i arktisk vann, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter mudderbunn i arktisk vann (i Barentshavet, øst for Svalbard og nord for polarfronten) uten forekomst av hornkoraller, svamp eller sjøfjær. Karakterartene inkluderer flerbørstemark, slangestjerner, muslinger, pigghuder og leddyr (Holte m.fl. 2022). Dette er den dominerende naturtypen i Barentshavet på dypere vann, mens finmaterialfattige naturtyper dominerer i grunnere, topografiske områder.

A-kriteriet:
Pågående reduksjon i areal er knyttet til “Atlantifiseringen” av Barentshavet, men det er fortsatt ukjent hvor stort areal som kommer til å bli betydelig endret i løpet av de neste 50 årene – noe som enten kan føre til et alvorlig tap av naturtypen, eller bare en viss forringelse. Derfor settes vurderingen for reduksjon neste 50 år til DD (Data Deficient).

B-kriteriet:
Både en reduksjon i utbredelsesarealet til arktiske vannmasser og en nedgang i forekomstruter dekket av naturtypen er forventet i noen grad, enten som tap eller forringelse. Imidlertid overskrider ingen av arealtallene tersklene for en klassifisering dårligere enn intakt (LC).

C-kriteriet:
Selv om forringelse er forventet å øke i fremtiden på grunn av klimaendringer, antar vi at 20–30 % av området blir forringet med 30–50 %. Dette er fortsatt for lite til å overskride terskelen for å bli klassifisert som dårligere enn intakt (LC).

D-kriteriet:
Snøkrabbe og kongekrabbe forringer naturtypen i en viss grad, men trolig mindre enn 20 % av arealet. I tillegg kontrolleres bestandsstørrelsen i stor grad gjennom fiskeri. Derfor vurderes D-kriteriet til intakt (LC).

E-kriteriet:
Ikke vurdert.

Sammensatt vurdering:
Vi vurderer naturtypen som intakt (LC), men ettersom klimaendringer allerede har en merkbar innvirkning i enkelte områder, er det behov for ytterligere forskning for å kunne vurdere endringshastigheten mer presist.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

For denne naturtypen, som dekker "resten" av Barentshavet, er det best at vi bruker kornstørrelseskart som hovedveileder. Vurderingen er basert på NiN 3.0 LKM-tolkninger av finmaterialinnhold fra NGUs oversiktskart over kornstørrelse, samt vannmasseutbredelse basert på saltinnhold og temperatur fra flere ROMS-modeller, inkludert NordKyst800 og andre modeller som er spesielt utviklet for MAREANO. Dette gir oss 2241 forekomstruter à 10 x 10 km, som brukes i beregningen av totalt areal.

Dette er en overvurdering som inkluderer alle områder som potensielt kan være dominert av de utvalgte dyregruppene (hornkoraller, svamp eller sjøfjær).

• Jørgensen, L.L., Planque, B., Thangstad, T.H. & Certain, G., 2016. Vulnerability of megabenthic species to trawling in the Barents Sea. ICES Journal of Marine Science, 73 (suppl_1), i84-i97. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsv107
• Ingvaldsen, R.B., Assmann, K.M., Primicerio, R., Fossheim, M,., Polyakov, I., Dolgov, A.V. 2021. Physical manifestations and ecological implications of Arctic Atlantification. Nat Rev Earth Environ 2, 874–889. https://doi.org/10.1038/s43017-021-00228-x
• Jørgensen, L.L., Ljubin, P., Skjoldal, H.R., Ingvaldsen, R.B., Anisimova, N., Manushin, I. 2015. Distribution of benthic megafauna in the Barents Sea: baseline for an ecosystem approach to management, ICES Journal of Marine Science 72, 2, 595–613, https://doi.org/10.1093/icesjms/fsu106
• Holte, B., Fuhrmann, M.M., Tandberg, A.H.S., Hvingel, C., Hjelset, A.M. 2022. Infaunal and epifaunal secondary production in the Barents Sea, with focus on snow crab (Chionoecetes opilio) prey resources and consumption, ICES Journal of Marine Science, 79, 2524–2539. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsac192