Rik steinrasmark

NiN-kode TD01-M020-06 Les mer om naturtypen

Sterkt kalkrik stein til storblokket rasmark (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: onsdag 17. september 2025 13:39

Beskrivelse av naturtypen

Sterkt kalkrik stein til storblokket rasmark består av steiner og blokker (fra 64 mm til mer enn 4000 mm) som har rast ned fra sterkt kalkrike overliggende berg gjennom skred. Typisk vil dette være kalkstein, dolomitt, marmor og de mest kalkrike skifrene, som f.eks. fyllitt. Talusskråkninger domineres av steiner og blokker, men stedvis kan det være dominans av ustabil og sandblandet grus. De største blokkene ruller lengst, slik at det blir en sonering i talusskråninger, med mest blokker nederst og mest finmateriale øverst. Stein til storblokket rasmark finnes derfor som oftest i nedre del av skråningen. Vurderingsenheten består av nakne steiner og blokker som kan ha spredt mose- og lavdominert vegetasjon. Der det er samlet finere skredmateriale mellom steinene, kan også karplanter som tåler sterk forstyrrelse kan forekomme (Bratli 2024). Glissent tresatt storblokket rasmark (gjerne helt nederst i talusskråninger og delvis inn i mindre bratt terreng) vil til en viss grad kunne innlemmes i vurderingsenheten, se også Gaarder mfl. (2022) som beskriver lavfloraen på organisk materiale under overhengende berg og steinblokker. Slike steinblokker kan i kontinentale områder ha innslag kravfulle lavarter som elfenbenslav, flere arter praktlav, kort trollskjegg og skoddelav.  

Vurderingsenheten forekommer spredt og sjeldent over store deler av landet med unntak av regioner som domineres av kalkfattig berggrunn og/eller mangler store lisider/rasmark av betydning, slik som Østfold, Vestfold og det meste av Agder og Akershus. 

Oppsummering

Raspåvirkningen er i utgangspunktet er den primære årsaken til at disse arealene er åpne, og gjengroing pga. klimaendringer vil ikke være en stor nok trussel til at det gir seg utslag i en rødlistekategori for disse miljøene. Naturtypen vil i prinsippet være utsatt for de samme påvirkningene pga. klimaendringer som sand- og grusrasmarkene, men i de stein til storblokkete rasmarkene vil effekten bli mindre og helt marginal innenfor aktuelle tidsvinduer pga. fravær av finmateriale hvor vegetasjon kan etablere seg. Rasmark kan være utsatt for både areal- og tilstandsreduksjon i forbindelse med massetak, rassikringstiltak eller andre enkelttiltak som gjør arealbeslag. Vi har imidlertid ingen indikasjoner på at omfanget av negativ påvirkning er så stort at areal- eller tilstandsreduksjonen er omfattende nok til å oppnå terskelverdi for NT. 

Sterkt kalkrik stein til storblokket rasmark er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 125 1,1 137,5
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten finnes i store deler av landet, men mangler i områder med kalkfattige bergarter og/eller ubetydelig med rasmark/bratte lisider, slik som Østfold, Vestfold og Agder. Enheten blir ikke kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. Ved kartlegging etter DN-håndbok 13 inngikk arealer med enheten trolig i noen større lokaliteter med sørvendt berg og rasmark. Arealinfomasjonen baserer seg på ANO-data.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Referanser

  • Gaarder, G., Hofton, T.H., Holien, H. & Tønsberg, T. 2022. Lavfloraen på dødt organisk materiale under overhengende berg og steinblokker. Blyttia 80: 51-67.
  • Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Sterkt kalkrik stein til storblokket rasmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/115. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.