Svært dyp sedimentbunn, uten utvalgte dominanter

NiN-kode MA06-M020-12 Les mer om naturtypen

Overveiende uorganisk dyphavsvannssedimentbunn med abyssal næringstilførselsreduksjon, uten dominans av utvalgt artsgruppe (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 14. mai 2025 14:22

Beskrivelse av naturtypen

Enheten omfatter de ikke-faste havbunnsområdene i de sentrale, dype delene av Norskehavet og de dype delene av norske farvann mellom Svalbard og Grønland (Framstredet), dypere enn 2000m, uten spesifikt dominerende megafauna. Dette er områder som allikevel har stort og variert biomangfold - som ofte er “flekkvis” distribuert. Mangebørstemark, slangestjerner, krepsdyr og snegler er vanlige dyregrupper. Meyer et al. (2023) indikerer at sjøliljen Bathycrinus carpenterii (Danielssen & Koren, 1877) kan være dominerende på de bløte bunnene nedenfor dype sjøfjell som SchultzBank. Sjøliljene er indikatorer for sårbare marine økosystemer (VME) ifølge den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen NEAFC.

De dype bløtbunnsområdene er svært lite kartlagt, med få sporadiske fysiske prøvetakninger av både havbunn og fauna. Vi må derfor basere noe av forståelsen og beregningene våre på sammenligning med tilsvarende områder utenfor norske farvann, men dette er et habitat det generelt er lite dyptgående kunnskap om på verdensbasis.

I tillegg til studiene ved foten av Schultz-banken er det tyske dyphavsobservatoriet HAUSGARTEN et særdeles hederlig unntak, med langtidsobservasjoner på faste stasjoner i Framstredet rett øst for Kongsfjorden på Svalbard. Noen av de dypeste stasjonene er i denne naturtypen, og kameratransekt fra 2002 til 2007 viste en klar nedgang i biomasse av megafauna kombinert med en endring i den trofiske strukturen. Dette blir forklart med temperaturendringene som følger klimaendingene (Bergmann et al. 2011). Et tilsvarende bilde var ikke mulig å spore i infauna (dyr som bor nede i sedimentet) i en tilsvarende undersøkelse fra HAUSGARTEN der prøver fra 2003 ble sammenlignet med prøver fra 2012 (Venedin et al. 2019). 


Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle. 

Oppsummering

Vi har ingen data som tilsier at denne naturtypen er i tilbakegang arealmessig eller kvalitetsmessig. Den settes derfor direkte til intakt (LC), selv om vi vil påpeke at mangelen på mer inngående kunnskap om enheten gjør dette vanskelig. Vi anbefaler at det samles inn mer kunnskap om naturtypens tilstand i norske farvann.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Havforsuring

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Kun i fremtiden

Deler av området denne naturtypen okkuperer er innenfor åpningsområdene for marin mineralutvinning (Stm 25: 2023). Både utforskning og drift vil kunne påvirke naturtypen - både med direkte fysiske endringer fra uttak, men også med sedimentering fra aktiviteter. Det er lite forskning tilgjengelig på resultater av slik påvirkning på bløte sedimenter og deres biomangfold, vi anbefaler at dette bør prioriteres før neste rødlistevurdering.


Klimaendringer vil også kunne påvirke denne naturtypen, som vist av Bergmann et al (2011), der temperaturøkning påvirker både artssammensetning og biomasse, i tillegg til å endre den trofiske sammensetningen av økosystemet. Dette vil helt sikkert fortsette, med en “atlantifisering” (oppvarming, og medførende artsendring) av det dype kalde vannet. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 672 179 1 672 179
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Selv om naturtypen ikke er godt kartlagt, kan man beregne et maksimalt mulig dekningsareal basert på NGUs landskapstolkninger. Her er landskapstypene "Jevn kontinentalskråning", "Kontinentalskråningsslette" og "Dyphavsslette" funnet dypere enn 2000 meter vurdert som mulige habitater for naturtypen. Dette gir et estimert maksimalt areal på 672 179 km².

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet, Norskehavet og Grønlandshavet.

Referanser

  • Meyer H.K., Davies, A.J., Roberts, E.M., Xavier, J.R., Ribeiro, P.A., Glenner, H., Birkely, S.-R., and Rapp, H.T. (2023) Beyond the tip of the seamount: Distinct megabenthic communities found beyond the charismatic summit sponge ground on an arctic seamount (Schulz Bank, Arctic Mid-Ocean Ridge). Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers 191, 16. DOI: 10.1016/j.dsr.2022.103920 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0967063722002333#abs0015
  • Vedenin A., Mokievsky V., Soltwedel T. & Budaeva N. 2019. The temporal variability of the macrofauna at the deep-sea observatory HAUSGARTEN (Fram Strait, Arctic Ocean). Polar Biology 42 (3): 527–540. https://doi.org/10.1007/s00300-018-02442-8
  • Energidepartementet. 2023. Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel - opning av areal og atretegi for forvaltning av ressursane. Meld. St. 25 (2022-2023). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20222023/id2985856/
  • Bergmann, M., Soltwedel, T., Klages, M. 2011. The interannual variability of megafaunal assemblages in the Arctic deep sea: Preliminary results from the HAUSGARTEN observatory (79°N). Deep Sea Research Pt 1 58 (6): 711-723. https://doi.org/10.1016/j.dsr.2011.03.007

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Overveiende uorganisk dyphavsvannssedimentbunn med abyssal næringstilførselsreduksjon, uten dominans av utvalgt artsgruppe. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1151. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler