Overveiende uorganisk dyphavsvannssedimentbunn med abyssal næringstilførselsreduksjon, uten dominans av utvalgt artsgruppe Afotisk saltvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Enheten omfatter de ikke-faste havbunnsområdene i de sentrale, dype delene av Norskehavet og de dype delene av norske farvann mellom Svalbard og Grønland (Framstredet), dypere enn 2000m, uten spesifikt dominerende megafauna. Dette er områder som allikevel har stort og variert biomangfold - som ofte er “flekkvis” distribuert. Mangebørstemark, slangestjerner, krepsdyr og snegler er vanlige dyregrupper. Meyer et al. (2023) indikerer at sjøliljen Bathycrinus carpenterii (Danielssen & Koren, 1877) kan være dominerende på de bløte bunnene nedenfor dype sjøfjell som SchultzBank. Sjøliljene er indikatorer for sårbare marine økosystemer (VME) ifølge den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen NEAFC.

De dype bløtbunnsområdene er svært lite kartlagt, med få sporadiske fysiske prøvetakninger av både havbunn og fauna. Vi må derfor basere noe av forståelsen og beregningene våre på sammenligning med tilsvarende områder utenfor norske farvann, men dette er et habitat det generelt er lite dyptgående kunnskap om på verdensbasis.

I tillegg til studiene ved foten av Schultz-banken er det tyske dyphavsobservatoriet HAUSGARTEN et særdeles hederlig unntak, med langtidsobservasjoner på faste stasjoner i Framstredet rett øst for Kongsfjorden på Svalbard. Noen av de dypeste stasjonene er i denne naturtypen, og kameratransekt fra 2002 til 2007 viste en klar nedgang i biomasse av megafauna kombinert med en endring i den trofiske strukturen. Dette blir forklart med temperaturendringene som følger klimaendingene (Bergmann et al. 2011). Et tilsvarende bilde var ikke mulig å spore i infauna (dyr som bor nede i sedimentet) i en tilsvarende undersøkelse fra HAUSGARTEN der prøver fra 2003 ble sammenlignet med prøver fra 2012 (Venedin et al. 2019). 

Senere vurderingsrunder kunne velge å fremheve noen andre dominerende samfunn om de anses å være aktuelle. 

Vi har ingen data som tilsier at denne naturtypen er i tilbakegang arealmessig eller kvalitetsmessig. Den settes derfor direkte til intakt (LC), selv om vi vil påpeke at mangelen på mer inngående kunnskap om enheten gjør dette vanskelig. Vi anbefaler at det samles inn mer kunnskap om naturtypens tilstand i norske farvann.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Selv om naturtypen ikke er godt kartlagt, kan man beregne et maksimalt mulig dekningsareal basert på NGUs landskapstolkninger. Her er landskapstypene "Jevn kontinentalskråning", "Kontinentalskråningsslette" og "Dyphavsslette" funnet dypere enn 2000 meter vurdert som mulige habitater for naturtypen. Dette gir et estimert maksimalt areal på 672 179 km².

• Meyer H.K., Davies, A.J., Roberts, E.M., Xavier, J.R., Ribeiro, P.A., Glenner, H., Birkely, S.-R., and Rapp, H.T. (2023) Beyond the tip of the seamount: Distinct megabenthic communities found beyond the charismatic summit sponge ground on an arctic seamount (Schulz Bank, Arctic Mid-Ocean Ridge). Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers 191, 16. DOI: 10.1016/j.dsr.2022.103920 https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0967063722002333#abs0015
• Vedenin A., Mokievsky V., Soltwedel T. & Budaeva N. 2019. The temporal variability of the macrofauna at the deep-sea observatory HAUSGARTEN (Fram Strait, Arctic Ocean). Polar Biology 42 (3): 527–540. https://doi.org/10.1007/s00300-018-02442-8
• Energidepartementet. 2023. Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel - opning av areal og atretegi for forvaltning av ressursane. Meld. St. 25 (2022-2023). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20222023/id2985856/
• Bergmann, M., Soltwedel, T., Klages, M. 2011. The interannual variability of megafaunal assemblages in the Arctic deep sea: Preliminary results from the HAUSGARTEN observatory (79°N). Deep Sea Research Pt 1 58 (6): 711-723. https://doi.org/10.1016/j.dsr.2011.03.007