- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Salt helofyttsump
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Salt helofyttsump Marin helofyttsump (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: tirsdag 1. april 2025 14:34
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Vurderingsenheten omfatter arealer i saltvann (> 18 ppt) hvor dekningsgraden av makrohelofytter er mer enn 25 %. Makrohelofyttene danner oftest bestander bestående av en eller to arter, som i stor grad fyller samme økologiske nisje. De viktigste makrohelofyttene er takrør (Phragmites australis), pollsivaks (Schoenoplectus tabernaemontani), havsivaks (Bolboschoenus maritimus) og havstarr (Carex paleacea), og muligens saltstarr (C. vacillans) (Bekkby mfl 2022, Rinde mfl 2022).
Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr som lever i vann. I tillegg er slike områder viktige som hekke-, oppvekst- og beiteområde for flere fuglearter (f.eks. den rødlistede arten dverggås Anser erythropus, samt for tilhørende alger, fisk, bløtdyr og krepsdyr (se Bekkby mfl 2022).
Oppsummering
Det finnes lite data om påvirkning på salt helofyttsump. Da salt helofyttsump sannsynligvis har lignende påvirkning og grad av forringelse som saltvanns-undervannsenger, støtter vi oss på den vurderingen, og enheten blir vurdert til LC. Det er sannsynligvis regionale forskjeller, hvor områder rundt Skagerrak har størst belastning.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ukjent |
Klimatiske endringer > Middelavrenning | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ukjent |
Salt helofyttsump påvirkes både av menneskelige aktiviteter i sjø og fra land. Fysisk nedbygging og utfylling, mudring, dumping og utbygging av småbåthavner og andre anlegg i strandsonen fører til tapt areal og forringet tilstand. Klimaendringer fører til økt avrenning fra land som påvirker salinitet og mengden næring, partikler og humus, samt økt havnivå som kan fortrenge områder (Bekkby mfl 2022). Økte nivåer av næringssalter fra oppdrett, kloakk og andre menneskeskapte kilder vil kunne gi redusert tilstand for planter i konkurranse med hurtigvoksende trådformede alger som overgror plantene. Fremmede arter kan også potensielt være en faktor som fører til forringelse i disse områdene.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 57 | ||
Utbredelsesareal | 945000 | ||
Antall forekomster |
Utbredelsen av salt helofyttsump er ikke kartlagt etter NiN-systemet. Forekomst og utbredelsesareal er derfor veldig usikkert. Arbeid er gjort med å oversette tidligere kartlegging til denne vurderingenheten, hvor det ble estimert at en kjent forekomst på 57,3 km2, fordelt på 606 forekomster (Borgersen mfl 2020). Den er trolig tilstede langs hele kysten, og utbredelseareal er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | x |
Nordsjøen | x |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | x |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | x |
Polhavet | x |
Referanser
- Rinde, R., Moy, S.R., Borgersen, G., Brkljacic, M.S., Fagerli, C.W., Gitmark, J.K., Mjelde, M., Bekkby, T., Bjorbækmo, M. F.M., Christie, H., Kile, M.R., Kvile, K.Ø., Næss, R., Oug, E., Tveiten, L.A., Walday, M.G. 2022. Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper. NIVA-rapport M-2426|2022. Miljødirektoratet M-2426|2022
- Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
- Borgersen G, Rinde E, Moy SR, & Gundersen H (2020). Har vi" saltmarshes" i Norge? En vurdering av begrepet opp mot norske naturtyper. Norsk institutt for vannforskning, NIVA rapport 7558-2020, 38s
- Husa, V., Kutti, T., Grefsrud, E.S., Agnalt, A.-L., Karlsen, Ø, Bannister, R., Samuelsen, O., Grøsvik, B.E., 2016. Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. Kunnskapsstatus. Rapport fra Havforskningen Nr. 8-2016. ISSN 1893-4536. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m504/m504.pdf
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Salt helofyttsump https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1153. Nedlastet 14.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MB01-M020-01