Nokså brakk helofyttsump Marin helofyttsump (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer i nokså brakt vann (5 - 18 ppt) hvor dekningsgraden av makrohelofytter er mer enn 25 %. Vurderingsenheten kan forekomme i «innsjøer», poller, dammer, pøler, og i fjorder og viker med stort ferskvannstilsig. Makrohelofyttene danner oftest bestander bestående av en eller to arter, som i stor grad fyller samme økologiske nisje. Både brakkvanssarter og ferskvannsarter kan forekomme, derav flere arter som har rødelistekategorier fra NT til CR (se Mjelde 2014). Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr som lever i vann. I tillegg er slike områder viktige som hekke-, oppvekst- og beiteområde for flere fuglearter (f.eks. den rødlistede arten dverggås Anser erythropus, samt for tilhørende alger, fisk, bløtdyr og krepsdyr (se Bekkby mfl 2022, Rinde mfl 2022).

Kunnskap om forekomst, utbredelse og påvirkning mangler for denne naturtypen. Det er mulig noe tap av areal har skjedd over de siste 50 årene, men det er ikke sannsynlig at dette overstiger 20 % av samlet areal. Med økende middelavrenning pga klimaendringer er det mulig at områder med brakt vann strekker seg utover og at arealet dermed øker. A-kriteriet kommer derfor ikke til bruk.

Det er sannsynlig at tilstanden har blitt noe degradert pga. både abiotiske (forurensing og klimaendringer) faktorer og utvikling av kysten. Vi antar (med usikkerhet) at naturtypen ikke er mer påvirket enn 'ekstrembrakk helofyttsump', og har derfor brukt konservative, nedjusterte tall for areal som er forringet og grad av forringelse for C-kriteriet. Areal som er forringet er derfor vurdert til > 30%, og grad av forringelse er vurdert til > 20%. Det er regionale forskjeller når det kommer til påvirkning, hvor området rundt Skagerrak har størst belastning. Naturtypen er vurdert til intakt (LC). 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Utbredelsen av nokså brakk helofyttsump er ikke kartlagt etter NiN-systemet. Forekomst og utbredelsesareal er derfor veldig usikkert. Kjent forekomstareal er her basert på areal gjengitt i Borgersen mfl (2020) av kartleggingsenheten "Helofytt-brakkvassump". Utbredelseareal er beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km². 

• Rinde, R., Moy, S.R., Borgersen, G., Brkljacic, M.S., Fagerli, C.W., Gitmark, J.K., Mjelde, M., Bekkby, T., Bjorbækmo, M. F.M., Christie, H., Kile, M.R., Kvile, K.Ø., Næss, R., Oug, E., Tveiten, L.A., Walday, M.G. 2022. Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper. NIVA-rapport M-2426|2022. Miljødirektoratet M-2426|2022
• Mjelde, M. (2014). Vannvegetasjon i brakkvann, med spesiell vekt på Gunneklevfjorden i Telemark. NIVA-rapport lnr 6767-2014 NIVA-rapport lnr 6767-2014
• Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
• Borgersen G, Rinde E, Moy SR, & Gundersen H (2020). Har vi" saltmarshes" i Norge? En vurdering av begrepet opp mot norske naturtyper. Norsk institutt for vannforskning, NIVA rapport 7558-2020, 38s
• Elven R. 2001. Havstrandvegetasjon. I: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. – NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231.