Brakk helofyttsump

NiN-kode MB01-M020-02 Les mer om naturtypen

Nokså brakk helofyttsump (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 6. november 2025 08:52

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer i nokså brakt vann (5 - 18 ppt) hvor dekningsgraden av makrohelofytter er mer enn 25 %. Vurderingsenheten kan forekomme i «innsjøer», poller, dammer, pøler, og i fjorder og viker med stort ferskvannstilsig. Makrohelofyttene danner oftest bestander bestående av en eller to arter, som i stor grad fyller samme økologiske nisje. Både brakkvanssarter og ferskvannsarter kan forekomme, derav flere arter som har rødelistekategorier fra NT til CR (se Mjelde 2014). Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr som lever i vann. I tillegg er slike områder viktige som hekke-, oppvekst- og beiteområde for flere fuglearter (f.eks. den rødlistede arten dverggås Anser erythropus, samt for tilhørende alger, fisk, bløtdyr og krepsdyr (se Bekkby mfl 2022, Rinde mfl 2022).

Oppsummering

Kunnskap om forekomst, utbredelse og påvirkning mangler for denne naturtypen. Det er mulig noe tap av areal har skjedd over de siste 50 årene, men det er ikke sannsynlig at dette overstiger 20 % av samlet areal. Med økende middelavrenning pga klimaendringer er det mulig at områder med brakt vann strekker seg utover og at arealet dermed øker. A-kriteriet kommer derfor ikke til bruk.

Det er sannsynlig at tilstanden har blitt noe degradert pga. både abiotiske (forurensing og klimaendringer) faktorer og utvikling av kysten. Vi antar (med usikkerhet) at naturtypen ikke er mer påvirket enn 'ekstrembrakk helofyttsump', og har derfor brukt konservative, nedjusterte tall for areal som er forringet og grad av forringelse for C-kriteriet. Areal som er forringet er derfor vurdert til > 30%, og grad av forringelse er vurdert til > 20%. Det er regionale forskjeller når det kommer til påvirkning, hvor området rundt Skagerrak har størst belastning. Naturtypen er vurdert til intakt (LC). 

Marit Mjelde har bidratt i vurderingen av denne naturtypen.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Ukjent

    Alvorlighetsgrad
    Ukjent

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Middelavrenning

      Omfang
      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Brakkvannsområdene er konsentrert til vannforekomster nær kysten, områder som i særlig grad utsettes for utbygging og endring. De fleste artene i brakkvann antas å være knyttet til et bestemt intervall langs salinitetsgradienten, og endret ferskvannstilførsel pga. vassdragsreguleringer oppstrøms vil sannsynligvis virke negativt. Økte tilførsler av næringssalter og partikler fra arealutnyttelse på land (jordbruk, bebyggelse) er klare trusler, men omfang av disse er ukjent i denne vurderingsenheten. Økte nivåer av næringssalter vil kunne føre til økt biomasse av hurtigvoksende alger og redusert forekomst og vekst for brakkvannsplantene. Også endret sjøtemperatur f.eks. gjennom endringer i klima og havstrømmer vil kunne påvirke brakkvannsbunner (Elven 2001). Tilstedeværelse av fremmedarter kan potensielt også være en faktor i disse områdene. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal ,07
Utbredelsesareal 945 000
Antall forekomstruter

Utbredelsen av nokså brakk helofyttsump er ikke kartlagt etter NiN-systemet. Forekomst og utbredelsesareal er derfor veldig usikkert. Kjent forekomstareal er her basert på areal gjengitt i Borgersen mfl (2020) av kartleggingsenheten "Helofytt-brakkvassump". Utbredelseareal er beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder, Jan Mayen, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen og Grønlandshavet.

Referanser

  • Rinde, R., Moy, S.R., Borgersen, G., Brkljacic, M.S., Fagerli, C.W., Gitmark, J.K., Mjelde, M., Bekkby, T., Bjorbækmo, M. F.M., Christie, H., Kile, M.R., Kvile, K.Ø., Næss, R., Oug, E., Tveiten, L.A., Walday, M.G. 2022. Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper. NIVA-rapport M-2426|2022. Miljødirektoratet M-2426|2022
  • Mjelde, M. (2014). Vannvegetasjon i brakkvann, med spesiell vekt på Gunneklevfjorden i Telemark. NIVA-rapport lnr 6767-2014 NIVA-rapport lnr 6767-2014
  • Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
  • Borgersen G, Rinde E, Moy SR, & Gundersen H (2020). Har vi" saltmarshes" i Norge? En vurdering av begrepet opp mot norske naturtyper. Norsk institutt for vannforskning, NIVA rapport 7558-2020, 38s
  • Elven R. 2001. Havstrandvegetasjon. I: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. – NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Nokså brakk helofyttsump. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1154. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.