Hopp til hovedinnhold
  • Arter
  • Naturtyper
  • Arter
    • Norsk rødliste for arter
    • Fremmedartslista
    • Artshåndbøker
    • Artskart
    • Artsobservasjoner
    • Artsorakel
    • Nortaxa
  • Naturtyper
    • Norsk rødliste for naturtyper
    • Natur i Norge (NiN)
    • NiN-kart
    • Portal for økologiske grunnkart
  • Aktuelt og innsikt
    • Artsnavn
    • Artsprosjektet
    • Publikasjoner
    • Tilskuddsordninger

Navigasjonssti

  1. Forside
  2. Naturtyper
  3. Norsk rødliste for naturtyper 2025
  4. Ekstrembrakk helofyttsump

Ekstrembrakk helofyttsump


NiN-kode MB01-M020-03 Les mer om naturtypen

Ekstrembrakk helofyttsump (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 6. november 2025 08:57


Innhold

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer i ekstrembrakt vann (0,5 - 5 ppt) hvor dekningsgraden av makrohelofytter er mer enn 25 %. Vurderingsenheten kan forekomme i «innsjøer», poller, dammer, pøler, og i fjorder og viker med stort ferskvannstilsig. Makrohelofyttene danner oftest bestander bestående av en eller to arter, som i stor grad fyller samme økologiske nisje. Både brakkvanssarter og ferskvannsarter kan forekomme, derav flere arter som har rødelistekategorier fra NT til CR (se Mjelde 2014). Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr som lever i vann. I tillegg er slike områder viktige som hekke-, oppvekst- og beiteområde for flere fuglearter (f.eks. den rødlistede arten dverggås Anser erythropus, samt for tilhørende alger, fisk, bløtdyr og krepsdyr (se Bekkby mfl 2022, Rinde mfl 2022).

Oppsummering

For tilstandsvurdering (forringelse) er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023), samme indeks som brukt for rødlisting av ferskvannslokaliteter (Dervo mfl. 2025). Andel forringet areal for brakkvannsundervannseng beregnes som summert arealbruksindeks (arealvektet) for hver økoregion, delt på maksimalt skår for arealbruksindeksen (som er 13). Lokaliteter med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket (forringet). Arealbruksindeksen inkluderer ikke eutrofiering (effekter av tilførte næringsstoffer). Vi har derfor, som for ferskvannsvurderingene (Dervo mfl. 2025), økt arealbruksindeksen med 2 for hver økoregion. 

Ifølge NVE er totalt areal for ekstrembrakt vann 94 km2 langs kysten (Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak). Areal som er forringet utgjør 53,2 %, med en grad av forringelse på gjennomsnittlig 29,9 % på tvers av økoregionene. Dette gir rødelistekategorien LC. Det er regionale forskjeller når det kommer til påvirkning, hvor området rundt Skagerrak har størst belastning.

Marit Mjelde har bidratt i vurderingen av denne naturtypen.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Middelavrenning

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Brakkvannsområdene er konsentrert til vannforekomster nær kysten, områder som i særlig grad utsettes for utbygging. De fleste artene i brakkvann antas å være knyttet til et bestemt intervall langs salinitetsgradienten, og endret ferskvannstilførsel pga. vassdragsreguleringer oppstrøms vil sannsynligvis virke negativt. Økte tilførsler av næringssalter og partikler fra arealutnyttelse på land (jordbruk, bebyggelse) er klare trusler. Økte nivåer av næringssalter vil kunne føre til økt biomasse av hurtigvoksende alger og redusert forekomst og vekst for brakkvannsplantene. Tilstedeværelse av fremmedarter kan potensielt også være en faktor i disse områdene. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 94
Utbredelsesareal 945 000
Antall forekomstruter

Utbredelsen eller forekomst av ekstrembrakk helofyttsump er ikke kartlagt etter NiN-systemet. Forekomst og utbredelsesareal er derfor veldig usikkert. Utbredelseareal er beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2. Kjent arealanslag og tilstandsvurdering for ekstrembrakt vann har tatt utgangspunkt i innsjøer som ligger 2 moh. eller lavere. Arealgrunnlaget bygger på NVEs database og omfatter innsjøer (større enn 2500 m2) som ligger 2 moh. eller lavere og er beregnet til 94 km2. Dette tallet dekker alle områder (og vurderingsenheter) med ekstrembrakt vann og vil derfor være en overestimering for denne ene vurderingsenheten. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder, Jan Mayen, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen og Grønlandshavet.

Referanser

  • Rinde, R., Moy, S.R., Borgersen, G., Brkljacic, M.S., Fagerli, C.W., Gitmark, J.K., Mjelde, M., Bekkby, T., Bjorbækmo, M. F.M., Christie, H., Kile, M.R., Kvile, K.Ø., Næss, R., Oug, E., Tveiten, L.A., Walday, M.G. 2022. Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper. NIVA-rapport M-2426|2022. Miljødirektoratet M-2426|2022
  • Mjelde, M. (2014). Vannvegetasjon i brakkvann, med spesiell vekt på Gunneklevfjorden i Telemark. NIVA-rapport lnr 6767-2014 NIVA-rapport lnr 6767-2014
  • Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Ekstrembrakk helofyttsump. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1155. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Utvikling


2018

2025

 
 
Til toppen

Om Artsdatabanken

Footermeny

  • Om oss
  • Tjenestene våre
  • Kontakt og presse

Besøksadresse
Havnegata 9, 7010 Trondheim

Postadresse
Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 
7462 Trondheim

redaksjonen@artsdatabanken.no
Organisasjonsnummer: 919 666 102

Følg oss på sosiale medier

  • Facebook
  • Instagram
  • Linkedin
  • YouTube

Bunntekst

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hente data
  • Levere data
  • Meld feil