Ekstrembrakk helofyttsump Marin helofyttsump (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer i ekstrembrakt vann (0,5 - 5 ppt) hvor dekningsgraden av makrohelofytter er mer enn 25 %. Vurderingsenheten kan forekomme i «innsjøer», poller, dammer, pøler, og i fjorder og viker med stort ferskvannstilsig. Makrohelofyttene danner oftest bestander bestående av en eller to arter, som i stor grad fyller samme økologiske nisje. Både brakkvanssarter og ferskvannsarter kan forekomme, derav flere arter som har rødelistekategorier fra NT til CR (se Mjelde 2014). Makrohelofytter skaper et spesielt livsmiljø for påvekstorganismer, småfisk og andre små dyr som lever i vann. I tillegg er slike områder viktige som hekke-, oppvekst- og beiteområde for flere fuglearter (f.eks. den rødlistede arten dverggås Anser erythropus, samt for tilhørende alger, fisk, bløtdyr og krepsdyr (se Bekkby mfl 2022, Rinde mfl 2022).

For tilstandsvurdering (forringelse) er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023), samme indeks som brukt for rødlisting av ferskvannslokaliteter (Dervo mfl. 2025). Andel forringet areal for brakkvannsundervannseng beregnes som summert arealbruksindeks (arealvektet) for hver økoregion, delt på maksimalt skår for arealbruksindeksen (som er 13). Lokaliteter med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket (forringet). Arealbruksindeksen inkluderer ikke eutrofiering (effekter av tilførte næringsstoffer). Vi har derfor, som for ferskvannsvurderingene (Dervo mfl. 2025), økt arealbruksindeksen med 2 for hver økoregion. 

Ifølge NVE er totalt areal for ekstrembrakt vann 94 km² langs kysten (Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak). Areal som er forringet utgjør 53,2 %, med en grad av forringelse på gjennomsnittlig 29,9 % på tvers av økoregionene. Dette gir rødelistekategorien LC. Det er regionale forskjeller når det kommer til påvirkning, hvor området rundt Skagerrak har størst belastning.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Utbredelsen eller forekomst av ekstrembrakk helofyttsump er ikke kartlagt etter NiN-systemet. Forekomst og utbredelsesareal er derfor veldig usikkert. Utbredelseareal er beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km². Kjent arealanslag og tilstandsvurdering for ekstrembrakt vann har tatt utgangspunkt i innsjøer som ligger 2 moh. eller lavere. Arealgrunnlaget bygger på NVEs database og omfatter innsjøer (større enn 2500 m²) som ligger 2 moh. eller lavere og er beregnet til 94 km². Dette tallet dekker alle områder (og vurderingsenheter) med ekstrembrakt vann og vil derfor være en overestimering for denne ene vurderingsenheten. 

• Rinde, R., Moy, S.R., Borgersen, G., Brkljacic, M.S., Fagerli, C.W., Gitmark, J.K., Mjelde, M., Bekkby, T., Bjorbækmo, M. F.M., Christie, H., Kile, M.R., Kvile, K.Ø., Næss, R., Oug, E., Tveiten, L.A., Walday, M.G. 2022. Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper. NIVA-rapport M-2426|2022. Miljødirektoratet M-2426|2022
• Mjelde, M. (2014). Vannvegetasjon i brakkvann, med spesiell vekt på Gunneklevfjorden i Telemark. NIVA-rapport lnr 6767-2014 NIVA-rapport lnr 6767-2014
• Bekkby T, Rinde E, Kvile KØ, Brkljacic MS, Thormar J, Mjelde M, Gitmark JK, Moy SR, Schneider SC, & Oug E (2022). Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur. NIVA-rapport 7797-2022, ISBN: 978-82-577-7533-9, ISSN 1894-7948. https://hdl.handle.net/11250/3060667
• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.