Saltvanns-undervannseng

Beskrivelse av naturtypen

Saltvanns-undervannseng omfatter sammenhengende områder på grunt vann og i vannstranddelen av fjærebeltet som er dominert av langskuddplanter (planter med lange stengler og blad). Vanlig ålegras (Zostera marina) er i hovedsak den arten som danner undervannsenger av større utstrekning i Norge. I Sør-Norge vokser denne arten vanligvis kun i sjøsonen, mens den i Nord-Norge også er vanlig i tidevannssonen. Dvergålegras (Z. noltii) forekommer mer sjeldent langs norskekysten og vokser kun i tidevannssonen. Dvergålegras er rødlistet som art (EN) på grunn av et begrenset antall forekomster, få lokaliteter, en fragmentert utbredelse og pågående tilbakegang (Solstad et al. 2021). Andre arter som danner grunne marine undervannsenger er havgras (Ruppia, med de to artene, småhavgras R. maritima og skruehavgras R. cirrhosa), vasskrans (Zannichellia palustris), og tjønnaks (Stuckenia, inkl. artene trådtjønnaks S. filiformis og busttjønnaks S. pectinata). De fleste av disse artene er brakkvannsplanter (Lid og Lid 2005). Ålegrasenger er viktige leveområder for mange arter (Fredriksen m.fl. 2005). Ålegrasenger binder og lagrer også karbon effektivt (blått karbon, Gagnon et al. 2024). 

Data finnes nesten bare data om ålegress fra Skagerrak, området med antatt størst belastning. Havforskningsinstuttets strandnotserie (1930-tallet og frem til i dag) tyder på økende tetthet av ålegress i Skagerrak generelt. Dykketransekter fra 1989-91 og 2005 viser heller ingen nedgang for ålegress. I belastede områder med stor menneskelig aktivitet som indre og ytre Oslofjord er det imidlertid vist nedgang over lang tid (Havforskningsinstituttet data). Også enkeltstudier i andre områder med stor pårvirkning som Trondheimsfjorden er det funnet indikasjoner på redusert tilstand (Kvile et al. 2023). Samlet sett er dermed saltvanns-undervannseng vurdert som ikke er redusert hverken med hensyn på utbredelse (kriterium A) eller tetthet (C og D kriterier). Konklusjonen er dermed LC.  

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Høsting

  • Regulert jakt, fangst eller fiske

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Pågående

• Klimatiske endringer

  • Middelavrenning

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Pågående

  • Formørkning av vann

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Pågående

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i marine miljø

    • Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg)

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Ukjent

      Tidsrom

      Pågående

• Forurensing

  • I vann

    • Næringssalter og organiske næringstoffer

      Omfang

      Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

      Alvorlighetsgrad

      Ukjent

      Tidsrom

      Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold - kyst har kartlagt ålegrasenger. Andre typer undervannsenger har ikke vært systematisk kartlagt, og det er liten kunnskap om totalarealet og utbredelsen for disse engene. Ålegrasengene som er registrert i Naturbase har et samlet areal på 62 km2. Observasjonene i Naturbase består kun av bekreftede funn av de største engene (dvs. de nasjonalt og regionalt viktige A- og B-forekomstene, samt enkelte C-forekomster) og representerer derfor et underestimat av hva som er tilstede. For beregning av totalareal har vi derfor antatt et mørketall på 1,5 for å ta høyde for uregistrerte ålegrasenger og marine undervannsenger av andre arter enn ålegras. Ålegrasenger er vanlige i alle kystfylker i Norge, unntatt i Finnmark, der det kun er registrert noen få enger. Utbredelsesarealet til marin undervannseng omfatter hele landet og er definert som et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (det vil si uten Svalbard). Dette arealet er estimert til 700 000 km2.

Strandnotserien til Havforskningsinstituttet representerer en av de mest omfattende tidsserier for ålegress som finnes, med årlige data fra mange stasjoner i Skagerrak fra 1930-tallet og frem til i dag (Havforskningsinstituttet data). Med unntak av Oslofjordområdet (indre og ytre fjord), som over lang tid har vist nedgang i mengden ålegress, er langtidstrenden for ålegress i Skagerrak økende siste tiår. Strandnotserien gir data om tetthet men ikke utbredelse. Havforskningsinstituttets dykkertransekter fra 1989-91 og 2005 viser noe økning i tetthet og ingen endring i dybdeutbredelse i denne perioden (tremetersintervaller). Det finnes lite data fra andre havområder i Norge, men siden belastningen fra viktig påvirkning er størst i Skagerrak er det antatt at tilstanden for ålegress ikke er dårligere i andre havområder. Dverålegress viser tilbakegang (Solstad et al. 2021). 

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen.

• Husa, V., Kutti, T., Grefsrud, E.S., Agnalt, A.-L., Karlsen, Ø, Bannister, R., Samuelsen, O., Grøsvik, B.E., 2016. Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. Kunnskapsstatus. Rapport fra Havforskningen Nr. 8-2016. ISSN 1893-4536. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m504/m504.pdf
• Rinde E, Tjomsland T, Hjermann DØ, Kempa M, Norling P, Kolluru VS (2016). Increased spreading potential of the invasive Pacific oyster (Crassostrea gigas) at its northern distribution limit in Europe due to warmer climate. Marine and Freshwater Research 68: 252-262.
• Fredriksen S, Christie H, Saethre BA (2005). Species richness in macroalgae and macrofauna assemblages on Fucus serratus L. (Phaeophyceae) and Zostera marina L. (Angiospermae) in Skagerrak, Norway. Marine Biology Research 1: 2-19.
• Filbee-Dexter, K., Wernberg, T., Grace, S.P. J. Thormar, S. Fredriksen, C. N. Narvaez, C. J. Feehan, Norderhaug KM (2020) Marine heatwaves and the collapse of marginal North Atlantic kelp forests. Sci Rep 10:13388 https://doi.org/10.1038/s41598-020-70273-x
• Gagnon Karine, Jonas Thormar, Stein Fredriksen, Maria Potouroglou, Jon Albretsen, Hege Gundersen, Kasper Hancke, Eli Rinde, Cecilie Linn Wathne, Kjell Magnus Norderhaug. 2024. Carbon stocks in Norwegian eelgrass meadows across environmental gradients. Scientific Reports 14
• Moy F, Christie H, Steen H, Stålnacke P, Aksnes D, Alve E, Aure J, Bekkby T, Fredriksen S, Gitmark J, Hackett B, Magnusson J, Pengerud A, Sjøtun K, Sørensen K, Tveiten L, Øygarden L, Åsen PA (2009). Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet 2005-2008. SFT-rapport 2467: 1-131.
• Lid, J. & Lid, D.T. (2005). Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.
• Kvile, KØ, Bekkby T, Rinde E. Kapittel 4 Ålegressenger. I: Hjort I et al.. Kunnskapsstatus Trondheimsfjorden. Trøndelag Fylkeskommune rapport s. 86-99
• Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av dvergålegras Zostera noltei for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32494. Nedlastet 31.03.2025