Kysttilknyttet korallrev-bunn Korallrev (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Korallrev-bunn er i Rødlista for naturtyper 2025 skilt ut i to vurderingsenheter: en som er kysttilknyttet og en som er havtilknyttet. 

Her bruker vi en grense på 4 nautiske mil fra grunnlinjen for å skille mellom kysttilknyttede og havtilknyttede naturtyper (så er det ikke strengt delt etter vannmasse som ville dele fjorder etter dybde). Innenfor denne grensen har korallrevbunn morfologier som hovedsakelig er påvirket av topografi (kalt «arvet morfologi»; Wheeler et al. 2007), ettersom revene vokser på fjordterskler, bakken eller vegg (Järnegren & Kutti 2014).

I Norge er korallrev-bunn dannet hovedsakelig av steinkorallarten øyekorall (Desmophyllum pertusum (Linnaeus, 1758), tidligere kjent som Lophelia pertusa (Linnaeus, 1758)). Siden disse korallene danner en 3-dimensjonal struktur som gir habitat til mange andre arter og øker biologisk mangfold spesielt av mindre dyr i forhold til omliggende områder, anses korallrev-bunnen som en hovedtype i Natur i Norge systemet. Korallrev-bunnen gjelder både for den levende koralltoppen, rammeverk av døde korallskjeletter som bygges opp over tid og omkringliggende korallgrusområder. Da naturtypen dannes på fjordvegger, faller de døde korallskjelettene til fjordbunnen, så er det mulig disse sonene er atskilt av dybde.

Blant Norges kysttilknyttede korallrev-bunn finnes verdens grunneste øyekorallrev på 39 meters dyp i Trondheimsfjorden, ellers forekommer de dypere ned til cirka 400m dyp i fjordene. Den nordligste kjente forekomst av øyekorallrev-bunn i verden, "korallen"-revet, finnes vest for Sørøya i Nord-Norge.

Dårlig kartlegging er et problem for kunnskapen om denne naturtypen. Mesteparten av de kjente forekomstene har blitt oppdaget av små arealundersøkelser med ulike formål. Storskala kartlegging er vanskelig innenfor 12 nm av kysten, siden høyoppløselige dybdedata, som kan veilede målrettede undersøkelser, er sikkerhetsgradert informasjon under Forsvaret på grunn av “Midlertidig lov om beskyttelse av og kontroll med geografisk informasjon av hensyn til rikets sikkerhet” (LOV-2015-08-07-83). 

Denne vurderingsenheten er inkludert i det OSPAR vurderer som et "truet og/eller minkende habitat: Lophelia pertusa reefs".

A-og B-kriteriet:

På grunn av dårlig kartlegging er det vanskelig å vurdere endringer i totalareal for denne naturtypen. Historisk antas mindre enn 20% av arealet å være tapt. Med vern siden 1999 forventer vi mindre tap enn dette i fremtiden, og med de siste 26 årene under vern regner vi også den nåtidige arealnedgangen som liten.  Om havforsuringen skjer raskere enn antatt i fjordene vil dette sannsynligvis være hovedårsaken til kommende tap av areal. Inntil vi har mer informasjon om havforsuring i fjordene vurderes A-kriteriet til LC.

C-kriteriet:

Vi antar at ≥30% av korallrev-bunn innenfor 4nm ble påvirket med ≥30% biotisk forringelse historisk (siste 50 år). Dette skyldes hovedsakelig trålfiske, men de siste 10 årene er det også effekter fra oppdrettsanlegg (organisk utslipp, kjemisk behandling, osv) som fører til at korallene og det assosierte dyrelivet reduseres eller dør.

I de neste 50 årene vil en kombinasjon av klimaeffekter (endret lagdeling i vannsøylen, mindre fornyelse av bunnvann, økt overflatetemperatur, havforsuring), trålfiske og oppdrettsanleggeffekter påvirke vurderingenheten. Vi legger dette som grunn til at andelen av arealet som blir påvirket vil øke til  ≥50%, mens graden av forringelse holdes på 30-50%. Dette er en svært konservativ tolkning av Juva et al. (2018), og vi oppfordrer til at dette blir tatt i betraktning ved neste vurdering.  Basert på disse vurderingene vurderes C-kriteriet til kategorien nært truet (NT).

D-kriteriet:

Det er ingen data tilgjengelig for signifikant biotisk forringelse av vurderingsenheten.

E-kriteriet:

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.

Dette resulterer i den totale vurderingen av naturtypen til kategorien nært truet (NT), basert på C2a og C2b-kriteriet.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Data

Arealtallet er beregnet og basert på observasjonspunktdata og målinger av gjennomsnittsareal per rev.  

Observasjonspunktdata er tilgjengelig på Geonorge (https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/korallrev/31edb985-138e-46a7-a910-a0c1cd9baf4c, lastet ned 20th Mars 2025) og har vært tolket i en GIS software. Kysttilknyttet-delen av observasjonspunktdataene ble skilt ut av 4nm fiskerigrensen. 

Totalareal

Med to former av kysttilknyttet korallrev-bunn, så bruker vi to beregningsbasis for total areal.

Terskel rev er antatt å være 40% av punktene (196) og dekker 0.2 km2 i gjennomsnitt (generalt 0.1-0.4 km2, Tina Kutti pers. comm.) som gir 39.3 km2 kjent areal. Mørke tall av 2 brukes siden vi antar at færre av disse er uoppdagede, men erkjenner at ca. 90 % av fjordene forblir ukartlagte. Dette gir et terskelrev delsum av 78.5 km2.

Veggrev er antatt å være 60% av punktene (294) og dekker nærmere 0.0006 km2 (25m x 25m) i gjennomsnitt som gir 0.2 km2 til av kjent areal. Mørke tall for disse er sett til 30 (antar 20-40x så mange som er oppdaget så langt mener Tina Kutti pers. comm.). Så får vi 5.3 km2 som veggrev delsum.

Tilsammen får vi 39.5 km2 av kjent areal, med total areal estimert som 83.8 km2. Dette fører til et mørketall av cirka 2.12 overalt.

Utbredelsesareal

Utbredelsesareal er beregnet ut fra en konveks polygon kartlagt rundt observasjonspunktene. Mørketall er estimert som en 20% økning av arealet for å dekke andre sannsynlige funnsted langs den sørlige kysten av Norge mellom Tislerrev og Vestlandsrevene. 

Forekomstruter

Et 10km x 10km rutenett over norske farvann ble brukt for å trekke ut ruter med observasjonspunkter - her kan det være flere rev observasjonspunkter per rute. Som regel skal mørketall for forekomstruter være likt eller mindre enn for totalareal. Her er det satt til 2. Dette er fordi vi antar at andel observasjoner i kartlagte områder er konsistent med områder som ennå ikke er kartlagt, og de eksisterende forekomstene er generelt spredt med bare noen få funn i hver fjord.

• Juva, K., Kutti, T., Chierici, M., Dullo, W.-C., & Flögel, S. 2021. Cold-Water Coral Reefs in the Langenuen Fjord, Southwestern Norway—A Window into Future Environmental Change. Oceans, 2(3), 583-610. https://doi.org/10.3390/oceans2030033
• Kutti, T., Legrand, E., Husa, V., Olsen, S.A., Gjelsvik, Ø., Carvajalino-Fernandez, M., Johnsen, I.A. (2022) Fish farm effluents cause metabolic depression, reducing energy stores and growth in the reef-forming coral Lophelia pertusa. Aquacult Environ Interact 14:279-293. https://doi.org/10.3354/aei00442
• Larsson, A.I., van Oevelen, D., Purser, A., Thomsen, L. 2013. Tolerance to long-term exposure of suspended benthic sediments and drill cuttings in the cold-water coral Lophelia pertusa Mar. Pollut. Bull., 70, 176-188 https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2013.02.033
• Wheeler, A.J., Beyer, A., Freiwald, A., de Haas, H., Huvenne, V.A.I., Kozachenko, M., Olu-Le Roy, K., Opderbecke, J. 2007. Morphology and environment of cold-water coral carbonate mounds on the NW European margin. Int J Earth Sci (Geol Rundsch) 96, 37–56. https://doi.org/10.1007/s00531-006-0130-6
• Baco, A.R., Morgan, N., Roark, E.B. Silva, M., Shamberger, K.E.F., Miller, K. 2017. Defying Dissolution: Discovery of Deep-Sea Scleractinian Coral Reefs in the North Pacific. Sci Rep 7, 5436. https://doi.org/10.1038/s41598-017-05492-w
• Buhl-Mortensen, P. & Freiwald, A. (2023). Norwegian Coral Reefs. In: Cordes, E., Mienis, F. (eds) Cold-Water Coral Reefs of the World. Coral Reefs of the World, vol 19. Springer, Cham. DOI: 10.1007/978-3-031-40897-7_5 https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-031-40897-7_5#DOI
• Greiffenhagen, L., Kutti, T., Maier, S.R., De Clippele, L.H. 2024. Biomass mapping of fjordic cold-water coral reefs reveals distinct functional role of vertical wall habitat Deep Sea Res. Part I: Oceanogr. Res. Pap., 211, Article 104350 https://doi.org/10.1016/j.dsr.2024.104350
• Jones, E., Chierici, M., Skjelvan, I.,Norli, M.; Børsheim, K.Y., Lødemel, H.H., Kutti, T., Sørensen, K., King, A.L., Jackson, K., de Lange, T. 2018. Monitoring Ocean Acidification in Norwegian Seas in 2017; Rapport, Miljødirektoratet, M-1072|2018; Norwegian Environment Agency: Trondheim, Norway, 2018. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1072/m1072.pdf
• Diesing, M., & Thorsnes, T. 2018. Mapping of Cold-Water Coral Carbonate Mounds Based on Geomorphometric Features: An Object-Based Approach. Geosciences, 8, 34. https://doi.org/10.3390/geosciences8020034
• Dunlop, K., Harendza, A., Bannister,R., Keeley, N. 2021. Spatial response of hard- and mixed-bottom benthic epifauna to organic enrichment from salmon aquaculture in northern Norway. Aquacult Environ Interact 13, 455-475. https://doi.org/10.3354/aei00419
• McGovern, E., Schilder, J., Artioli, Y., Birchenough, S., Dupont, S., Findlay, H., Skjelvan, I., Skogen, M.D., Álvarez, M., Büsher, J.V., Chierici, M., Aagaard Christensen, J.P., Diaz, P.L., Grage, A., Gregor, L., Humphreys, M., Järnegren, J., Knockaert, M., Krakau, M., Nogueira, M., Ólafsdóttir, S.R., von Schuckmann, K., Carreiro-Silva, M., Stiasny, M., Walsham, P., Widdicombe, S., Gehlen, M., Chau, T.T.T., Chevallier, F., Savoye, N., Clark, J., Galli, G., Hordoir, R. and Moffat. C. 2022. Ocean Acidification. In: OSPAR, 2023: The 2023 Quality Status Report for the North-East Atlantic. OSPAR Commission, London. Available at: https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification https://oap.ospar.org/en/ospar-assessments/quality-status-reports/qsr-2023/other-assessments/ocean-acidification
• Järnegren, J. & Kutti, T. (2014). Lophelia pertusa in Norwegian waters. What have we learned since 2008?. NINA rapport 1028: 1-40.