Nokså brakk fast fjærebeltebunn Fast brakkvanns-fjærebeltebunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter arealer i nokså brakt vann (5 - 18 ppt) hvor bunntypen består av stabile blokker eller fjell. Vurderingsenheten kan forekomme i «innsjøer», poller, dammer, pøler, og i fjorder og viker med stort ferskvannstilsig. Både brakkvanssarter og ferskvannsarter kan forekomme. Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er mangelfull, som altså også gjelder denne vurderingsenheten. Ofte er det brakkere vann øverst i vannsøylen, mens bunnlaget kan være mer salint. Samtidig kan man ofte ha et saltere bunnlag og bunnsedimenter oppover i saltvannspåvirkete elver. Det er også typisk at saltholdigheten varierer både med tidevannet og gjennom året, som gjør det vanskeligere å angi utstrekningen til denne vurderingsenheten. 

Generelt har brakkvannssystemer lavere diversitet enn de rene marine systemene, og artene som er tilstede, er ofte tolerante arter som også kan være tilstede i forurensede områder (f.eks. børstemarken Capitella capitata og Hedisite diversicolor og fåbørstemark). 

Kunnskap om utbredelse og og grad av påvirkning er svært mangelfullt for områder i nokså brakt vann. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til tilstanden. Det er sannsynlig at totalarealet til vurderingsenheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av fysiske inngrep. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse selv om det er sannsynlig at tilstanden vil reduseres noe i fremtiden pga. både abiotiske og biotiske faktorer. Det må presiseres at det er svært lite informasjon om vurderingsenheten. Enheten er derfor satt til NE. 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Utbredelsen av denne vurderingsenheten er ikke kartlagt etter NiN-systemet. Forekomst og utbredelsesareal er derfor veldig usikkert. Den er trolig tilstede langs hele kysten i mindre forekomster, og utbredelseareal er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2.

• Elven R. 2001. Havstrandvegetasjon. I: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. – NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231.