Fattig tørkeutsatt blokkrasmark

NiN-kode TD01-M020-07 Les mer om naturtypen

Kalkfattig storblokket tørke-eksponert rasmark (Fastmarkssystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Fastmark
sist endret: onsdag 17. september 2025 13:39

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av store steinblokker (ca. 1000-4000 mm) som har rast ned fra kalkfattige overliggende berg gjennom skred, i solvendte skråninger. Talusskråkninger domineres av steiner og blokker, stedvis med innslag av ustabil og sandblandet grus. De største blokkene ruller lengst, slik at det blir en økning i kornstørrelse fra øverst til nederst. Storblokket rasmark finnes derfor som oftest i nedre del av skråningen. Naturtypen består av nakne blokker som kan ha spredt mose- og lavdominert vegetasjon. Der det er samlet finere skredmateriale mellom steinene, kan også karplanter som tåler sterk forstyrrelse forekomme. Karplanter kan også etablere seg i mosematter på toppen av blokker som har ligget lenge  i ro (Bratli 2024). 

Vurderingsenheten forekommer vanlig i store deler av landet med unntak av regioner som domineres av kalkrik berggrunn eller er uten rasmark av betydning (slik som Vestfold og Østfold). Den er vanligst i områder med bratte dalsider, som i fjordstrøkene på Vestlandet og i de vestlige delene av fjellkjeden fra Rogaland til Nord-Troms. 

Oppsummering

Raspåvirkningen er i utgangspunktet er den primære årsaken til at disse arealene er åpne, og gjengroing pga. klimaendringer vil ikke være en stor nok trussel til å resultere i en rødlistekategori for disse miljøene. Naturtypen vil være utsatt for de samme påvirkningene pga. klimaendringer som sand- og grusrasmarkene, men i de storblokkete rasmarkene vil effekten bli mindre og helt marginal innenfor aktuelle tidsvinduer pga. fravær av finmateriale hvor vegetasjon kan etablere seg. Rasmark kan også være utsatt for både areal- og tilstandsreduksjon i forbindelse med rassikringstiltak eller enkelttiltak som gjør arealbeslag. Vi har imidlertid ingen indikasjoner på at omfanget av negativ påvirkning er så stort at areal- eller tilstandsreduksjonen er omfattende nok til å oppnå terskelverdi for NT. 

Kalkfattig storblokket tørke-eksponert rasmark er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 930 1,1 2 123
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten finnes i store deler av landet, men mangler i områder med kalkrike bergarter, som i deler av Nord-Norge og nordlige dalfører på Østlandet, og i regioner med ubetydelig av rasmark/bratte lisider, slik som Østfold og Vestfold. Enheten blir ikke kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. Ved kartlegging etter DN-håndbok 13 inngikk arealer med enheten trolig i noen få større lokaliteter med sørvendt berg og rasmark. Arealinfomasjonen baserer seg på ANO-data.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Referanser

  • Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.

Sitering

Høitomt, T., Grytnes, J., Helle, A. G., Jansson, U., Johansen, L., Larsen, B., Ravolainen, V., Riksheim Tandstad, H., Storaunet, K.O. og Velle, L. (26.11.2025). Fastmark: Vurdering av Kalkfattig storblokket tørke-eksponert rasmark. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/116. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.