Permanent littoralbassengbunn i bølgesprutbeltet

NiN-kode MC03-M020-02 Les mer om naturtypen

Permanent litoralbassengbunn i supralittoral (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: mandag 7. april 2025 14:28

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten dekker naturen på bunnen i litoralbasseng i den supralittorale sonen (bølgeslagsbeltet), og som er konstant tildekket av vann. Litoralbasseng er vannforekomster på fast fjell som er fysisk avgrenset fra havet, og som regelmessig tilføres havvann, men som ikke har permanent utløp til (og innløp fra) havet. Litoralbassenger kjennetegnes ved stor miljøvariasjon, først og fremst i temperatur og salinitet, men kan også være utsatt for isskuring. Jo mindre vannvolum bassenget inneholder og jo sjeldnere bassenget tilføres nytt havvann, desto større blir miljøvariabiliteten. Saliniteten avtar når mye ferskvann tilføres (f.eks. ved snøsmelting eller nedbør) og øker ved tørke og tilførsler av havvann. Tendensen til islegging om vinteren er sterkere enn i havet utenfor, og i varmeperioder om sommeren kan vannet i små litoralbasseng bli sterkt oppvarmet.

Oppsummering

Det er mulig at totalarealet til enheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av inngrep i kystsonen. Hvor stor andel som på landsbasis er tapt eller har forverret tilstand er ikke kjent, men det er sannsynlig at man har hatt et visst arealtap. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av vegetasjon på land grunnet utbygging.

Det er vurdert at det er lite sannsynlig at påvirkningene overstiger 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse, selv om det er sannsynlig at tilstanden har blitt noe degradert pga. både abiotiske (forurensing og klimaendringer) faktorer. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC). 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Middelavrenning

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg)

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Oljeutlipp

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Opphørt (kan inntreffe igjen)

      • Marin søppel (plastikk mm.)

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Vurderingsenheter i kystnære områder er under press fra ulike former for menneskelig aktivitet, spesielt utbygging av strandsonen (som utfyllinger og bygging av bolig- og hytteområder, havneområder, småbåthavner, kaianlegg, moloer og industrianlegg) i de mest folkerike områdene i Sør-Norge. Økt nedbør og avrenning, samt temperaturøkning på grunn av klimaendringer vil også kunne påvirke miljøet i litoralbassenger, blant annet ved å endre nærings-, sedimenterings- og salinitetsforhold, og påvirke isdannelse og fordamping. Marin søppel har en tendens til å samle seg langs denne sonen langs kysten, og påvirker trolig også naturen i litoralbasseng. Litoralbassenger er også utsatte for oljeutslipp som treffer strandsonen.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 945 000
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten er ikke kartlagt iht NiN-systemet. I henhold til DNs håndbok 19 (Direktoratet for naturforvaltning 2001 – rev 2007) er denne typen lite kartlagt og i Naturbasen ligger det kun 18 forekomster. Disse 18 forekomstene omfatter naturtypen «Litoralbassengbunn» som sannsynligvis dekker de tre littoralbasseng-vurderingsenhetene på rødelista (temporært litoralbassengbunn i supralittoral, permanent litoralbassengbunn i supralittoral og permanent litoralbassengbunn i geolittoral). Vi vet at litoralbassenger er tallrike langs hele Norges kyst, og utbredelsearealet er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder, Jan Mayen, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen og Grønlandshavet.

Referanser

  • Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
  • Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K. M., Oug, E., Rinde, E. og Fredriksen, F. (2018). Litoralbasseng-bunn, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/20

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Permanent litoralbassengbunn i supralittoral. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1166. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.