- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Temporært litoralbassengbunn i supralittoral
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Temporært litoralbassengbunn i supralittoral Littoralbassengbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: mandag 7. april 2025 14:28
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Vurderingsenheten dekker naturen på bunnen i litoralbasseng i den supralittorale sonen (bølgeslagsbeltet), og som kan være tørrlagt ofte eller periodevis. Litoralbasseng er vannforekomster på fast fjell som er fysisk avgrenset fra havet, og som regelmessig tilføres havvann, men som ikke har permanent utløp til (og innløp fra) havet. Litoralbassenger kjennetegnes ved stor miljøvariasjon, først og fremst i temperatur og salinitet, men kan også være utsatt for isskuring. Jo mindre vannvolum bassenget inneholder og jo sjeldnere bassenget tilføres nytt havvann, desto større blir miljøvariabiliteten. Saliniteten avtar når mye ferskvann tilføres (f.eks. ved snøsmelting eller nedbør) og øker ved tørke og tilførsler av havvann. Tendensen til islegging om vinteren er sterkere enn i havet utenfor, og i varmeperioder om sommeren kan vannet i små litoralbasseng bli sterkt oppvarmet.
Oppsummering
Det er mulig at totalarealet til enheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av inngrep i kystsonen. Hvor stor andel som på landsbasis er tapt eller har forverret tilstand er ikke kjent, men det er sannsynlig at man har hatt et visst arealtap. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av vegetasjon på land grunnet utbygging.
Det er vurdert at det er lite sannsynlig at påvirkningene overstiger 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse, selv om det er sannsynlig at tilstanden har blitt noe degradert pga. både abiotiske (forurensing og klimaendringer) faktorer. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Klimatiske endringer > Middelavrenning | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Forurensing > I vann > Marin søppel (plastikk mm.) | Pågående | Ukjent | Ukjent |
Forurensing > I vann > Oljeutlipp | Opphørt (kan inntreffe igjen) | Ukjent | Ukjent |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg) | Pågående | Ukjent | Ukjent |
Vurderingsenheter i kystnære områder er under press fra ulike former for menneskelig aktivitet, spesielt utbygging av strandsonen (som utfyllinger og bygging av bolig- og hytteområder, havneområder, småbåthavner, kaianlegg, moloer og industrianlegg) i de mest folkerike områdene i Sør-Norge. Økt nedbør og avrenning, samt temperaturøkning på grunn av klimaendringer vil også kunne påvirke miljøet i litoralbassenger, blant annet ved å endre nærings-, sedimenterings- og salinitetsforhold, og påvirke isdannelse og fordamping. Marin søppel har en tendens til å samle seg langs denne sonen langs kysten, og påvirker trolig også naturen i litoralbasseng. Litoralbassenger er også utsatte for oljeutslipp som treffer strandsonen.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | 945000 | ||
Antall forekomster |
Vurderingsenheten er ikke kartlagt iht NiN-systemet. I henhold til DNs håndbok 19 (Direktoratet for naturforvaltning 2001 – rev 2007) er denne typen lite kartlagt og i Naturbasen ligger det kun 18 forekomster. Disse 18 forekomstene omfatter naturtypen «Litoralbassengbunn» som sannsynligvis dekker de tre littoralbasseng-vurderingsenhetene på rødelista (temporært litoralbassengbunn i supralittoral, permanent litoralbassengbunn i supralittoral og permanent litoralbassengbunn i geolittoral). Vi vet at litoralbassenger er tallrike langs hele Norges kyst, og utbredelsearealet er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | x |
Nordsjøen | x |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | x |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | x |
Polhavet | x |
Referanser
- Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
- Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K. M., Oug, E., Rinde, E. og Fredriksen, F. (2018). Litoralbasseng-bunn, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/20
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Temporært litoralbassengbunn i supralittoral https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1167. Nedlastet 15.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MC03-M020-03