Brakk finmaterialrik sedimentbunn

NiN-kode MC04-M020-02 Les mer om naturtypen

Nokså brakk finmaterialrik bunn av uorganisk substrat (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 6. november 2025 08:51

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten betstår av ikke stabilt, uorganisk, finmaterialrikt substrat i nokså brakt vann (5-18 ppt). Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er mangelfull, som altså også gjelder denne vurderingsenheten. Ofte er det brakkere vann øverst i vannsøylen, mens bunnlaget kan være mer salint. Samtidig kan man ofte ha et saltere bunnlag og bunnsedimenter oppover i saltvannspåvirkete elver. Det er også typisk at saltholdigheten varierer både med tidevannet og gjennom året, som gjør det vanskeligere å angi utstrekningen til denne vurderingsenheten. 

Generelt har brakkvannssystemer lavere diversitet enn de rene marine systemene. Infaunaen kan bestå av både børstemark, fårbørstemark, muslinger og snegl. Mudderfjæresneglen Peringia ulvae er en typisk brakkvannsart. Det kan videre være innslag av arter som også finnes i ferskvann, som fjæremygglarver. Artene som er tilstede, er ofte tolerante arter som også kan være tilstede i forurensede områder (f.eks. børstemarken Capitella capitata og Hedisite diversicolor og fåbørstemark). Man kan ha et høyt individtall, som er i tråd med at det ofte er mye organisk materiale tilstede. 

Oppsummering

Det er sannsynlig at totalarealet til vurderingsenheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av fysiske inngrep. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Samtidig er det mulig at økt avrenning kan øke mengden brakkvann i fremtiden. Det er heller er ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse selv om det er sannsynlig at tilstanden vil reduseres noe i fremtiden pga. både abiotiske og biotiske faktorer.  Enheten er satt til LC, men det må presiseres at det foreligger lite informasjon om vurderingsenheten.  

Marit Mjelde har bidratt i vurderingen av denne naturtypen.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Fremmede arter

    Omfang
    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad
    <20% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Middelavrenning

      Omfang
      Ukjent

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i limnisk miljø

      • Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg)

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er generelt mangelfull. Vurderingsenheten har vært lite kartlagt og er heller ikke gjenstand for regulær miljøovervåking. Således er det kunnskapshull knyttet til både areal og tilstand. 

Brakkvannsområdene er konsentrert til kystnære arealer, som er områder som i særlig grad har vært gjenstrand for utbygging, selv om det ikke har vært mulig å finne et eksakt tall. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av bl.a. kantvegetasjon. Dette kan gi en tilstandsreduksjon. 

Tilstanden til vurderingsenheten kan bli påvirket av faktorer både fra både ferskvann (elv/bekk/kanal) og sjø. Økt avrenning og økt mengde organisk materiale i elver (Kaste m.fl., 2024) er observert, som har sammenheng med klimaendringer. En slik økning kan ha stor innvirkning på brakkvannsystemer både gjennom nedslamming og eutrofi, og kan også medføre økt tilførsel av miljøgifter. Samtidig kan bidrag fra sjøsiden fra bl.a. akvakultur og kommunalt avløplsvann, gi tilsvarende påvirkning. Også endret temperatur som sådan vil kunne ha en innvirkning på slike systemer, selv om økt temperatur ikke virker direkte inn på tilstanden. Det er samtidig en viss mulighet for at økt avrenning og flommer kan øke utbredelsen av brakkvann i fremtiden, men dette er svært usikkert. 

Også regulering av vassdrag kan virke inn på areal og tilstand til vurderingsenheten. Vassdragsregulering innebærer ofte bygging av demninger, kanaler og andre strukturer som endrer vannføring og sedimenttransport oppstrøms. Dette kan påvirke hydrodynamikken og sedimentasjonsmønstrene i brakkvannsområde, som i sin tur kan ha betydning for artssammensetningen

Fremmede arter kan også utgjøre en påvirkning i disse systemene. Børstemarken Marenzelleria viridis er en art som sprer seg i brakkvannsområder, herunder områder med finmaterialdominert bunn. Den er angitt med svært høy risiko i Fremmedartslisten (2023). Arten er vurdert til å ha middels økologisk effekt, og kan bl.a. fortrende stedlige arter. I dag er den registrert i Vestfold, Nordsjøen, Skagerrak og Møre og Romsdal, men fordi brakkvannsområder generelt er lite studert, er den antatt å ha enda større utbredelse. Om 50 år er den antatt å være spredd til mesteparten av kysten, fasilitert av klimaendringer. Både antatt kolonisert areal og tydelig påvirket areal er i dag satt til 0-2 % av naturypen den er registrert i (Fremmedartslisten, 2023); dette tallet forventes altså å øke, men det er vanskelig å se for seg at tallet kan overstige 10%. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      LC uten risiko

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • LC
          uten risiko
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten er ikke kartlagt og det ikke kjent hvor den kan forekomme, eller hvor store areal forekomsten dekker. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder, Jan Mayen, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen og Grønlandshavet.

Referanser

  • Artsdatabanken (2023). Fremmede arter i Norge - med økologisk risiko 2023. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023
  • Kaste, Ø., Gundersen, C.B., Sample, J. m.fl. (2024). The Norwegian River Monitoring Programme 2023 – water quality status and trends Elveovervåkningsprogrammet 2023 – vannkvalitetstilstand og -trender. Rapport M-2838|2024. 52s + vedlegg.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Nokså brakk finmaterialrik bunn av uorganisk substrat. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1169. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.