Intermediær til litt kalkrik storblokket tørke-eksponert rasmark Rasmark (Fastmarkssystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av store steinblokker (ca. 1000-4000 mm) som har rast ned fra intermediære til noe kalkrike overliggende berg gjennom skred, i solvendte skråninger. Talusskråkninger domineres av steiner og blokker, stedvis med innslag av ustabil og sandblandet grus. De største blokkene ruller lengst, slik at det blir en økning i kornstørrelse fra øverst til nederst. Storblokket rasmark finnes derfor som oftest i nedre del av skråningen. Naturtypen består av nakne blokker som kan ha spredt mose- og lavdominert vegetasjon. Der det er samlet finere skredmateriale mellom steinene, kan også karplanter som tåler sterk forstyrrelse forekomme. Karplanter kan også etablere seg i mosematter på toppen av blokker som har ligget lenge  i ro (Bratli 2024). Glissent tresatt storblokket rasmark (gjerne helt nederst i talusskråninger og delvis inn i mindre bratt terreng) vil til en viss grad kunne innlemmes i vurderingsenheten. 

Vurderingsenheten forekommer ganske vanlig i store deler av landet med unntak av regioner som domineres av kalkfattig berggrunn og/eller er uten rasmark av betydning, slik som Vestfold, Østfold og det meste av Agder. Den er vanligst i områder med bratte dalsider, som i fjordstrøkene på Vestlandet og i de vestlige delene av fjellkjeden fra Rogaland til Nord-Troms.

Raspåvirkningen er i utgangspunktet er den primære årsaken til at disse arealene er åpne, og gjengroing pga. klimaendringer vil ikke være en stor nok trussel til å resultere i en rødlistekategori for disse miljøene. Naturtypen vil være utsatt for de samme påvirkningene pga. klimaendringer som sand- og grusrasmarkene, men i de storblokkete rasmarkene vil effekten bli mindre og helt marginal innenfor aktuelle tidsvinduer pga. fravær av finmateriale hvor vegetasjon kan etablere seg. Rasmark kan også være utsatt for både areal- og tilstandsreduksjon i forbindelse med rassikringstiltak eller enkelttiltak som gjør arealbeslag. Vi har imidlertid ingen indikasjoner på at omfanget av negativ påvirkning er så stort at areal- eller tilstandsreduksjonen er omfattende nok til å oppnå terskelverdi for NT. 

Intermediær og litt kalkrik storblokket tørke-eksponert rasmark er direkte vurdert til å være uten risiko for å gå tapt - LC. 

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Naturtypen finnes i store deler av landet, men mangler i områder med kalkfattige bergarter og/eller ubetydelig med rasmark, slik som Østfold, Vestfold og det meste av Agder. Vurderingsenheten blir ikke kartlagt etter Miljødirektoratets instruks. Ved kartlegging etter DN-håndbok 13 inngikk arealer med enheten trolig i noen større lokaliteter med sørvendt berg og rasmark. Arealinfomasjonen baserer seg på ANO-data.

• Bratli, H. 2024. NiN 3.0 Kartleggingsenheter i målestokk 1:5000. Foreløpig utgave 1.11.2024. NHM. 775 s.