Ekstrembrakk finmaterialfattig og noe rik bunn av uorganisk substrat Brakkvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten består av ikke-stabilt subtsrat som har lite finmateriale i ekstremt brakt vann (< 5 ppt). Her kan det være relativt strømrikt, og saliniteten kan variere både med tidevannet og gjennom året. Hvor stabil vurderingsenheten er, er derfor vanskelig å vite. Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er videre generelt mangelfull, som også gjelder denne vurderingsenheten. 

Ved såpass lav salinitet er det et betydelig innslag av arter som også finnes i ferskvann; eksempler er fjæremygglarver, marflo, vandresnegl og damsnegl. 

Ifølge NVE er totalt areal for ekstrembrakt vann 94 km² langs kysten (Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak).

For tilstandsvurdering (forringelse) er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023), samme indeks som brukt for rødlisting av ferskvannslokaliteter (Dervo mfl. 2025). Andel forringet areal beregnes som summert arealbruksindeks (arealvektet) for hver økoregion, delt på maksimalt skår for arealbruksindeksen (som er 13). Lokaliteter med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket (forringet). Arealbruksindeksen inkluderer ikke eutrofiering (effekter av tilførte næringsstoffer). Vi har derfor, som for ferskvannsvurderingene (Dervo mfl. 2025), økt arealbruksindeksen med 2 for hver økoregion. 

Areal som er forringet utgjør 53,2 %, med en grad av forringelse på gjennomsnittlig 29,9 % på tvers av økoregionene. Dette gir rødelistekategorien LC. Det er regionale forskjeller når det kommer til påvirkning, hvor området rundt Skagerrak har størst belastning.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Utbredelsen av nokså brakk helofyttsump er ikke kartlagt etter NiN-systemet. Forekomst og utbredelsesareal er derfor veldig usikkert. Utbredelseareal er beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km². Kjent arealanslag og tilstandsvurdering for ekstrembrakt vann har tatt utgangspunkt i innsjøer som ligger 2 moh. eller lavere. Arealgrunnlaget bygger på NVEs database og omfatter innsjøer (større enn 2500 m²) som ligger 2 moh. eller lavere.

• Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., & Halvorsen, R. (2023). Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3(1), 188-204.
• Kaste, Ø., Gundersen, C.B., Sample, J. m.fl. (2024). The Norwegian River Monitoring Programme 2023 – water quality status and trends Elveovervåkningsprogrammet 2023 – vannkvalitetstilstand og -trender. Rapport M-2838|2024. 52s + vedlegg.
• Dervo, B.K., Mjelde, M., Gaute, V. og Bakkestuen, V. 2025. Arealdata for innsjøer og elver som grunnlag for beregning av påvirkning.