1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Nokså brakk dy- og gytjebunn

Nokså brakk dy- og gytjebunn Brakkvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 9. april 2025 15:49

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten betstår av ikke stabilt substrat av dy- og gytje i nokså brakt vann (5-18 ppt). Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er mangelfull, som altså også gjelder denne vurderingsenheten. Ofte er det brakkere vann øverst i vannsøylen, mens bunnlaget kan være mer salint. Lokalitetene hvor vurderingsenheten finnes, vil generelt være beskyttet. 

Generelt har brakkvannssystemer lavere diversitet enn de rene marine systemene. Infaunaen kan bestå av både børstemark, fårbørstemark, muslinger og snegl. Mudderfjæresneglen Peringia ulvae er en typisk brakkvannsart som finnes i denne sedimenttypen. Det kan videre være innslag av arter som også finnes i ferskvann, som fjæremygglarver. Artene som er tilstede, er ofte tolerante arter som også kan være tilstede i forurensede områder (f.eks. børstemarken Capitella capitata og Hedisite diversicolor og fåbørstemark). Man kan ha et høyt individtall fordi det ofte er mye organisk materiale tilstede. Flere steder kan bunnen også være anoksisk. 

Oppsummering

Det er sannsynlig at totalarealet til vurderingsenheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av fysiske inngrep. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse selv om det er sannsynlig at tilstanden vil reduseres noe i fremtiden pga. både abiotiske og biotiske faktorer. Enheten er derfor satt til LC, men det må presiseres at det er lite informasjon om vurderingsenheten. 

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent
Klimatiske endringer > Middelavrenning Pågående Ukjent Ukjent
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ukjent
Fremmede arter > Andre Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) <20% forringelse av tilstand
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer Pågående Ukjent Ukjent
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg) Pågående Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ukjent

Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er generelt mangelfull. Vurderingsenheten har vært lite kartlagt og er heller ikke gjenstand for regulær miljøovervåking. Således er det kunnskapshull knyttet til både areal og tilstand. 

Brakkvannsområdene er konsentrert til kystnære arealer, som er områder som i særlig grad har vært gjenstrand for utbygging. Det finnes ikke noe eksakt tall for hvor mye areal som har gått tapt. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av bl.a. kantvegetasjon. Dette kan gi en tilstandsreduksjon. 

Tilstanden til vurderingsenheten kan bli påvirket av faktorer både fra både ferskvann (elv/bekk/kanal) og sjø. Tilførsler av næringssalter og partikler fra ferskvann (jordbruk, urbane områder) er i økning (Frigstad m.fl., 2023), forårsaket av økt avrenning og økt mengde organisk materiale i elver (Kaste m.fl., 2024). En slik økning kan ha stor innvirkning på brakkvannsystemer både gjennom nedslamming og eutrofi, og kan også medføre økt tilførsel av miljøgifter. Samtidig kan bidrag fra sjøsiden fra bl.a. akvakultur og kommunalt avløplsvann, gi tilsvarende påvirkning. Dy- og gytjebunn kan være spesielt sårbar for slike påvirkninger siden det organiske innholdet allerede er høyt. Også endret temperatur som sådan vil kunne ha en innvirkning på slike systemer, selv om økt temperatur ikke virker direkte inn på tilstanden. 

Fremmede arter kan også utgjøre en påvirkning i disse systemene. Børstemarken Marenzelleria viridis er en art som sprer seg i brakkvannsområder, herunder områder med finkornet sediment. Den er angitt med svært høy risiko i Fremmedartslisten (2023). Arten er vurdert til å ha middels økologisk effekt, og kan bl.a. fortrende stedlige arter. I dag er den registrert i Vestfold, Nordsjøen, Skagerrak og Møre og Romsdal, men fordi brakkvannsområder generelt er lite studert, er den antatt å ha enda større utbredelse. Om 50 år er den antatt å være spredd til mesteparten av kysten, fasilitert av klimaendringer. Både antatt kolonisert areal og tydelig påvirket areal er i dag satt til 0-2 % i "finmaterialdominert bunn" (Fremmedartslisten, 2023), og det er usikkert om tallet kan overføres til denne vurderingsenheten. Selv om tallet skulle øke, er det vanskelig å se for seg at tallet kan overstige 10%. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år LC
    A2a Reduksjon kommende 50 år LC
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC
    Konklusjon LC

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
    Konklusjon LC
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 %
    Konklusjon LC

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Vurderingsenheten er ikke kartlagt og det ikke kjent hvor den kan forekomme, eller hvor store areal forekomsten dekker. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer x
Barentshavet x
Grønlandshavet x
Svalbard kystområder x
Polhavet x

Referanser

  • Artsdatabanken (2023). Fremmede arter i Norge - med økologisk risiko 2023. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023
  • Kaste, Ø., Gundersen, C.B., Sample, J. m.fl. (2024). The Norwegian River Monitoring Programme 2023 – water quality status and trends Elveovervåkningsprogrammet 2023 – vannkvalitetstilstand og -trender. Rapport M-2838|2024. 52s + vedlegg.

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Nokså brakk dy- og gytjebunn https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1172. Nedlastet 14.05.2025

NiN-kode:
MC04-M020-05