Ekstrembrakk moderat kalkrik mudderbunn

NiN-kode MC04-M020-06 Les mer om naturtypen

Ekstrembrakk moderat kalkrik dy- og gytjebunn (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 6. november 2025 08:58

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten betstår av ikke stabilt, uorganisk, finmaterialrikt substrat i ekstremt brakt vann (< 5 ppt), med et stort innhold av organisk materiale og moderat innhold av kalk. Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er mangelfull, som altså også gjelder denne vurderingsenheten. Lokalitetene hvor vurderingsenheten finnes, vil generelt være beskyttet. 

Ved såpass lav salinitet er det et betydelig innslag av arter som også finnes i ferskvann; eksempler er fjæremygglarver, marflo, vandresnegl og damsnegl. 

Oppsummering

Ifølge NVE er totalt areal for ekstrembrakt vann 94 km2 langs kysten (Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak).

For tilstandsvurdering (forringelse) er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023), samme indeks som brukt for rødlisting av ferskvannslokaliteter (Dervo mfl. 2025). Andel forringet areal beregnes som summert arealbruksindeks (arealvektet) for hver økoregion, delt på maksimalt skår for arealbruksindeksen (som er 13). Lokaliteter med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket (forringet). Arealbruksindeksen inkluderer ikke eutrofiering (effekter av tilførte næringsstoffer). Vi har derfor, som for ferskvannsvurderingene (Dervo mfl. 2025), økt arealbruksindeksen med 2 for hver økoregion. 

Areal som er forringet utgjør 53,2 %, med en grad av forringelse på gjennomsnittlig 29,9 % på tvers av økoregionene. Dette gir rødelistekategorien LC. Det er regionale forskjeller når det kommer til påvirkning, hvor området rundt Skagerrak har størst belastning.

Marit Mjelde har bidratt i vurderingen av denne naturtypen.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    20-30% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Middelavrenning

      Omfang
      Ukjent

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er generelt mangelfull. Vurderingsenheten har vært lite kartlagt og er heller ikke gjenstand for regulær miljøovervåking. Således er det kunnskapshull knyttet til både areal og tilstand. 

Tilstanden til vurderingsenheten kan bli påvirket av faktorer både fra både ferskvann og sjø.

Brakkvannsområdene er konsentrert til kystnære arealer, som er områder som i særlig grad har vært gjenstrand for utbygging. Det har ikke vært mulig å finnet noe eksakt tall for hvor mye areal som har gått tapt. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av bl.a. kantvegetasjon. Dette kan gi en tilstandsreduksjon. 

Også regulering av vassdrag kan virke inn på areal og tilstand til vurderingsenheten. Vassdragsregulering innebærer ofte bygging av demninger, kanaler og andre strukturer som endrer vannføring og sedimenttransport oppstrøms. Dette kan påvirke hydrodynamikken og sedimentasjonsmønstrene i brakkvannsområde, og derav på levevilkårene til artene. 

Økt avrenning og økt mengde organisk materiale i elver (Kaste m.fl., 2024) er observert, som har sammenheng med klimaendringer. Videre kan flommer bli mer hyppig, som også kan virke inn på denne enheten, selv om graden av påvirkning er ukjent.  

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 945 000
Antall forekomstruter

Utbredelsen av denne vurderingsenheten er ikke kartlagt etter NiN-systemet. Forekomst og utbredelsesareal er derfor veldig usikkert. Utbredelseareal er beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2. Kjent arealanslag og tilstandsvurdering for ekstrembrakt vann har tatt utgangspunkt i innsjøer som ligger 2 moh. eller lavere. Arealgrunnlaget bygger på NVEs database og omfatter innsjøer (større enn 2500 m2) som ligger 2 moh. eller lavere.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder, Jan Mayen, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen og Grønlandshavet.

Referanser

  • Erikstad, L., Simensen, T., Bakkestuen, V., Halvorsen, R. 2023. Index Measuring Land Use Intensity—A Gradient-Based Approach. Geomatics, 3, 188-204. https://doi.org/10.3390/geomatics3010010
  • Kaste, Ø., Gundersen, C.B., Sample, J. m.fl. (2024). The Norwegian River Monitoring Programme 2023 – water quality status and trends Elveovervåkningsprogrammet 2023 – vannkvalitetstilstand og -trender. Rapport M-2838|2024. 52s + vedlegg.
  • Dervo, B.K., Mjelde, M., Gaute, V. og Bakkestuen, V. 2025. Arealdata for innsjøer og elver som grunnlag for beregning av påvirkning.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Ekstrembrakk moderat kalkrik dy- og gytjebunn. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1173. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.