- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Brakkvannsbunn preget av disruptiv sedimentasjon
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Brakkvannsbunn preget av disruptiv sedimentasjon Brakkvanns-sedimentbunn (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: onsdag 9. april 2025 17:47
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Brakkvannsbunn preget av disruptiv sedimentasjon refererer til sedimentbunn i brakkvannsområder som er utsatt for betydelig forstyrrelse og omfordeling av sedimenter. Dette kan ofte finnes ved elveutløp. Den store graden av fysisk forstyrrelse gir utfordrende levevilkår. Permanente sedimentbunnsamfunn av flerårige organismer vil ikke kunne opprettholdes over lengre tid, men være gjenstand for en stadig suksesjon. Det er også stor variasjon i saltholdighet, hvilket trolig også bidrar til en variablel artssammensetning.
Oppsummering
Det er sannsynlig at totalarealet til vurderingsenheten har blitt noe redusert de siste 50 år på grunn av fysiske inngrep. Trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at A-kriteriet ikke kommer til bruk. I fremtiden er det en viss mulighet for at økt avrenning og flomepisoder kan øke utbredelsen til denne enheten, men dette er svært usikkert. Det er heller ikke dokumentasjon som tilsier at C- og D-kriteriene kommer til anvendelse selv om det er sannsynlig at tilstanden vil reduseres noe i fremtiden. Enheten er satt til LC, men det må presiseres at det er lite informasjon om vurderingsenheten.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer > Middelavrenning | Pågående | Ukjent | Ukjent |
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø > Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ukjent |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ukjent |
Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er generelt mangelfull. Vurderingsenheten har vært lite kartlagt og er heller ikke gjenstand for regulær miljøovervåking. Således er det kunnskapshull knyttet til både areal og tilstand.
Brakkvannsområdene er konsentrert til kystnære arealer, som er områder som i særlig grad har vært gjenstrand for utbygging. Det har ikke vært mulig å finnet noe eksakt tall for hvor mye areal som har gått tapt.
Også regulering av vassdrag kan virke inn på areal og tilstand til vurderingsenheten. Vassdragsregulering innebærer ofte bygging av demninger, kanaler og andre strukturer som endrer vannføring og sedimenttransport oppstrøms. Dette kan påvirke hydrodynamikken og sedimentasjonsmønstrene i brakkvannsområde, som i sin tur kan ha betydning for artssammensetningen.
Økt avrenning og økt mengde organisk materiale i elver (Kaste m.fl., 2024) er observert, som har sammenheng med klimaendringer. Videre kan flommer bli mer hyppig, som også kan virke inn på denne enheten, selv om graden av påvirkning er ukjent. Siden det er såpass strømrikt, antas ikke organisk materiale å sedimentere. Det er mulig at slik avrenning og flom kan øke utbredelsen til denne enheten, selv om dette er svært usikkert.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år LC A2a Reduksjon kommende 50 år LC A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) LC Konklusjon LC -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 % C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 % Konklusjon LC C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) < 20 % Konklusjon LC -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Vurderingsenheten er ikke kartlagt og det ikke kjent hvor den kan forekomme, eller hvor store areal forekomsten dekker.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | x |
Nordsjøen | x |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | x |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | x |
Polhavet | x |
Referanser
- Kaste, Ø., Gundersen, C.B., Sample, J. m.fl. (2024). The Norwegian River Monitoring Programme 2023 – water quality status and trends Elveovervåkningsprogrammet 2023 – vannkvalitetstilstand og -trender. Rapport M-2838|2024. 52s + vedlegg.
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Brakkvannsbunn preget av disruptiv sedimentasjon https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1175. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MC04-M020-08