Tidvis tørrlagt marin grotte og overheng

NiN-kode MC05-M020-01 Les mer om naturtypen

Marine grotter og overheng i øvre sjøkantbelte (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: lørdag 8. mars 2025 20:12

Beskrivelse av naturtypen

En marin grotte er i denne sammenheng definert som et hulrom i fjell som helt eller delvis er fylt med sjøvann og som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn.

I praksis kan marine grotter og overheng være vesensforskjellige habitater. Grotter har nemlig en bunnflate hvor det kan akkumuleres store steiner, grus og annet materiale. Ved bølgeeksponering kan dette løsmaterialet gjennom skuringseffekter påvirke vertikale flater (grottens sidevegger) og grottens bunnflate ('gulv'), naturligvis noe avhengig av bølgenes kraft, grottenes vanndyp og løsmaterialets sammensetning. Mengde flora vil også reduseres med avstand fra grottens åpning, og i den lange grotten (300 m)  på Bjørnøya var det ikke bentiske alger innenfor omtrent 100 m fra åpningen p.g.a. redusert lys . Overheng ('taket') under øvre sjøkantbelte vil på undersiden kunne huse en svært artsrik fauna av filtrende organismer fordi den ikke i samme grad som 'gulv' og 'vegger' utsettes for skuringseffekter fra sedimentert løsmateriale. Overhengets underside ('taket' i grotten) vil også svært nær åpningen mangle flora p.g.a.  liten lyspåvirkning. 'Taket' vil også være mindre påvirket av predatorer som eksempelvis beitende kråkeboller og sjøstjerner.

Det er ikke registrert at norske grotter (inkludert grotten på Bjørnøya) har en karakteristisk 'grottetilpasset' og endemisk flora og fauna. Fauna og flora er identisk eller har en noe redusert artsdiversitet sammenlignet med fauna og flora på tilsvarende substrat utenfor åpningen. Det har mest sammenheng med at norske marine grotter evolusjonistisk er unge sammenlignet med marine grotter i mange andre land, og spesielt land som ikke ble påvirket av den siste istiden i Norge.

Studier av marine grotters flora og fauna er et omfattende og internasjonalt veletablert fagfelt. En oversikt over slike arbeider er bl.a. gitt i Gerovasileiou et al. (2016). Her presenteres en foreløpig database over marin grottefauna i verden. Den inneholder ca 9 500 registreringer for ca 1 200 grotter og 1500 arter sammen med økologiske (dyp, salinitet, habitat, lys) og geologiske (alder, substrat) data. Andre relevante referanser om grottefauna er Gerovasileiou et al. (2021), Navarro-Barranco et al. (2023) og Vesna et al. 2024,  

Informasjon om internasjonal grotteforskning er tilgjengelig på nettsiden: https://marinespecies.org/worcs/ 

Oppsummering

Ingen informasjon foreligger som tilsier at enheten er truet. Det er ingen kjente og vesentlige påvirkningsfaktorer til forringelse av fauna i norske farvann. (Spektaklulære grotter er enkelte steder i utlandet populære turisattraksjoner, og intens dykkeraktivitet kan påvirke faunaen i slike grotter). 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 1 1 1
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

I praksis utgjør grotter i Norge et lite areal både under og i sjøkanbeltet. Den lengste marine grotten med marin informasjon er sannsynligvis grotten gjennom Kapp Malmgren på Bjørnøyas sørkyst. Nesten hele grotten er lufteksponert i de ytre deler, men innerst har den vann fra 'gulv' til 'tak'. Den er ca 300 m lang innover i fjellet, men kun 10-15 m bred i åpningen (Gulliksen 1979). Selv om grotten er lang blir derfor flateinnholdet relativt lite. Med bakgrunn med hva vi vet om andre kjente marine grotter i Norge er sannsynligvis arealet de totalt dekker under en kvadratkilometer.

Dokumentasjonen om grotter i Norge er primært basert på undersøkelser i den lange marine grotten (300 m lang) på Bjørnøya (Gulliksen 1979), en undersjøisk og trang kløft uten 'tak' på Sørøya i Finnmark (Gulliksen 1978) samt videoer fra 'den hemmelige grotten' på Stadt (https://dykkepedia.com).   

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Sogn og Fjordane, Finnmark og Svalbard kystområder.

Referanser

  • https://marinespecies.org/worcs/
  • Gerovasileiou, V. & Bianchi, Carlo Nike 2021 Mediterranean Marine Caves: A synthesis of current knowledge. Oceanography and Marine Biology: An Annual Review, 2021, 59, 1-88
  • Gulliksen, B. 1979. Marine bunndyr ved Björnöya. Ottar 110-112:73-80.
  • Gulliksen, B. 1979. Shallow water benthic fauna from Bear Island. Astarte 12:5-12.
  • Gulliksen, B. 1978. Rocky bottom fauna in a submarine gulley at Loppkalven, Finnmark, Northern Norway. Estuarine and Coastal Marine Science. 7:361-372.
  • Vesna, Mai; Slavica, Petovi; Nikola, Dorevi; Dušan, Varda & Alik, Panou. 2024 Marine Caves—Biodiversity and Threats. In: G. Barovic (ed.), Speleology of Montenegro, Cave and Karst Systems of the World, https://doi.org/10.1007/978-3-031-49375-1_13
  • Navarro-Barranco, C.; Martínez, A.; Sempere-Valverde, J.; Chebaane, S.; Digenis, M.; Plaitis, W.; Voultsiadou, E.; Gerovasileiou, V. 2023 Amphipods in Mediterranean Marine and Anchialine Caves: New Data and Overview of Existing Knowledge. Diversity 2023, 15, 1180. https:// doi.org/10.3390/d15121180
  • Gerovasileiou V, Martínez A, Álvarez F, Boxshall G, Humphreys W, Jaume D, Becking L, Muricy G, van Hengstum P, Dekeyzer S, Decock W, Vanhoorne B, Vandepitte L, Bailly N, Iliffe T (2016) World Register of marine Cave Species (WoRCS): a new Thematic Species Database for marine and anchialine cave biodiversity. Research Ideas and Outcomes 2: e10451. doi: 10.3897/rio.2.e10451

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Marine grotter og overheng i øvre sjøkantbelte. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1176. Nedlastet 21.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.