Marine grotter og overheng under øvre sjøkantbelte Marine grotter og overheng (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

En marin grotte er i denne sammenheng definert som et hulrom i fjell som helt eller delvis er fylt med sjøvann og som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn.

I praksis kan marine grotter og overheng være vesensforskjellige habitater. Grotter har nemlig en bunnflate hvor det kan akkumuleres store steiner, grus og annet materiale. Ved bølgeeksponering kan dette løsmaterialet gjennom skuringseffekter påvirke vertikale flater (grottens sidevegger) og grottens bunnflate ('gulv'), naturligvis noe avhengig av bølgenes kraft, grottenes vanndyp og løsmaterialets sammensetning. Mengde flora vil også reduseres med avstand fra grottens åpning, og i den lange grotten (300 m)  på Bjørnøya var det ikke bentiske alger innenfor omtrent 100 m fra åpningen p.g.a. redusert lys . Overheng ('taket') under øvre sjøkantbelte vil på undersiden kunne huse en svært artsrik fauna av filtrende organismer fordi den ikke i samme grad som 'gulv' og 'vegger' utsettes for skuringseffekter fra sedimentert løsmateriale. Overhengets underside ('taket' i grotten) vil også svært nær åpningen mangle flora p.g.a.  liten lyspåvirkning. 'Taket' vil også være mindre påvirket av predatorer som eksempelvis beitende kråkeboller og sjøstjerner.

Det er ikke registrert at norske grotter (inkludert grotten på Bjørnøya) har en karakteristisk 'grottetilpasset' og endemisk flora og fauna. Fauna og flora er identisk eller har en noe redusert artsdiversitet sammenlignet med fauna og flora på tilsvarende substrat utenfor åpningen. Det har mest sammenheng med at norske marine grotter evolusjonistisk er unge sammenlignet med marine grotter i mange andre land, og spesielt land som ikke ble påvirket av den siste istiden i Norge.

Studier av marine grotters flora og fauna er et omfattende og internasjonalt veletablert fagfelt. En oversikt over slike arbeider er bl.a. gitt i Gerovasileiou et al. (2016). Her presenteres en foreløpig database over marin grottefauna i verden. Den inneholder ca 9 500 registreringer for ca 1 200 grotter og 1500 arter sammen med økologiske (dyp, salinitet, habitat, lys) og geologiske (alder, substrat) data. Andre relevante referanser om grottefauna er Gerovasileiou et al. (2021), Navarro-Barranco et al. (2023) og Vesna et al. 2024,  

Informasjon om internasjonal grotteforskning er tilgjengelig på nettsiden: https://marinespecies.org/worcs/ 

Dokumentasjonen om grotter i Norge er primært basert på undersøkelser i den lange marine grotten (300 m lang) på Bjørnøya (Gulliksen 1979), en undersjøisk og trang kløft uten 'tak' på Sørøya i Finnmark (Gulliksen 1978) samt videoer fra 'den hemmelige grotten' på Stadt (https://dykkepedia.com). Det er ikke dokumentert vesentlige påvirkningsfaktorer som kan føre til forringelse av marine grotter og overheng under øvre sjøkantbelte og er årsaken til at den vurderingsenheten har fått kategorien LC.

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

I praksis utgjør grotter i Norge et lite areal både under og i sjøkanbeltet. Den lengste marine grotten med marin informasjon er sannsynligvis grotten gjennom Kapp Malmgren på Bjørnøya. Nesten hele grotten er lufteksponert i de ytre deler, men innerst har den vann fra 'gulv' til 'tak'. Den er ca 300 m lang innover i fjellet, men kun 10-15 m bred i åpningen (Gulliksen 1979). Selv om grotten er lang blir derfor likevel flateinnholdet relativt lite. Med bakgrunn med hva vi vet om andre kjente marine grotter i Norge er sannsynligvis arealet de dekker under en kvadratkilometer.   

• Navarro-Barranco, C.; Martínez, A.; Sempere-Valverde, J.; Chebaane, S.; Digenis, M.; Plaitis, W.; Voultsiadou, E.; Gerovasileiou, V. 2023 Amphipods in Mediterranean Marine and Anchialine Caves: New Data and Overview of Existing Knowledge. Diversity 2023, 15, 1180. https:// doi.org/10.3390/d15121180
• Gerovasileiou, V. & Bianchi, Carlo Nike 2021 Mediterranean Marine Caves: A synthesis of current knowledge. Oceanography and Marine Biology: An Annual Review, 2021, 59, 1-88
• Gulliksen, B. 1979. Marine bunndyr ved Björnöya. Ottar 110-112:73-80.
• https://marinespecies.org/worcs/
• Gulliksen, B. 1979. Shallow water benthic fauna from Bear Island. Astarte 12:5-12.
• Vesna, Mai; Slavica, Petovi; Nikola, Dorevi; Dušan, Varda & Alik, Panou. 2024 Marine Caves—Biodiversity and Threats. In: G. Barovic (ed.), Speleology of Montenegro, Cave and Karst Systems of the World, https://doi.org/10.1007/978-3-031-49375-1_13
• Gulliksen, B. 1978. Rocky bottom fauna in a submarine gulley at Loppkalven, Finnmark, Northern Norway. Estuarine and Coastal Marine Science. 7:361-372.
• Gerovasileiou V, Martínez A, Álvarez F, Boxshall G, Humphreys W, Jaume D, Becking L, Muricy G, van Hengstum P, Dekeyzer S, Decock W, Vanhoorne B, Vandepitte L, Bailly N, Iliffe T (2016) World Register of marine Cave Species (WoRCS): a new Thematic Species Database for marine and anchialine cave biodiversity. Research Ideas and Outcomes 2: e10451. doi: 10.3897/rio.2.e10451