Vann- og gassførende kald havkilde i atlantisk vann Kald havkilde (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vann- og gassførende kalde havkilder er i norske farvann for det meste metan- og hydrogen-boblende. De huser bakterier som er spesialisert på å bruke disse gassene som energi. Faunaen som er tilknyttet de kalde kildene er direkte eller indirekte avhengig av disse bakteriene; enten som symbionter eller som en del av næringskjeden (Åström et al. 2022). Vi kaller derfor økosystemene som finnes ved kalde (og varme) kilder for kjemosyntetiske. Dette er økosystemer som er helt uavhengige av sollys. For de kalde gassførende kildene i norske farvann er spesielt mangebørsteormer fra familien Siboglinidae Caullery, 1914 karakteristiske (Åström et al. 2020), disse danner igjen et 3-dimensjonalt habitat der andre arter (mangebørsteormer, amfipoder, snegler) kan leve. Visuelt er “mark-skogene” dekket av bakteriematter det enkleste kjennetegnet på en kald havkilde (Eilertsen et al. 2025), i tillegg til karbonatskorpene, som dannes like rundt oppboblingsområdene. Disse karbonatskorpene danner et hardbunnsområde i et område der det for det meste ellers er bløtbunn, og gjør det mulig for fastsittende dyr å ha tilhold ved de kalde kildene. 

I norske farvann er alle de kalde kildene langs overgangene mellom kontinentalsokkel og dyphavsbunn - såkalt inaktive overganger, mens andre steder i verden kan man også finne kalde kilder langs aktive kontinentalskiller (der to kontinentalplater beveger seg forskjellig fra hverandre). 

Det er 6 kjente kalde vann- og gassførende kilder i Atlantisk vann i norske farvann, disse finnes fra Lofoten til Svalbard, på 80 til 1200 m dyp (Åström et al. 2020). I tillegg har vi hydrokjemiske signal på gassbobling fra flere områder langs sokkelkanten, i Barentshavet og vest og nord for Svalbard. Dette er kilder som vi kan forvente at finnes, men som ikke er visuelt verifisert eller videre studert kjemisk eller biologisk. 

A-kriteriet: Det er ingen data som tilsier at det har blitt mindre areal for denne enheten.

B-kriteriet: 

Med sikker utbredelse i 6 forekomstruter (som regnes som 4 trusseldefinerte lokaliteter basert på en spredningsradius av suspendert materiale fra industriaktiviteter på 80 km) og et mørketall på 2 får B3-kriteriet kategorien nært truet (NT).

C-kriteriet:

Det er ingen klare abiotiske trusler for denne vurderingenheten.

D-kriteriet:

Det er ingen klare biotiske trusler for denne vurderingsenheten.

E-kriteriet: 

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.

Samlet gir dette kategorien nært truet (NT), med B3-kriteriet som utslagsgivende.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vi har i denne rødlistevurderingen regnet hver verifiserte kalde kilde som et punkt. Selv om utstrekningen av et kildeområde kan være relativt stort, vil det omsluttes av en forekomstrute. Det er lite tilgjengelige data om de kalde kildenes romlige utbredelse, også for de som er kartlagt er lite publisert. Vi bruker derfor 10x10 km  forekomstruter for arealinformasjon. Utbredelsen av verifiserte kalde gassførende kilder dekkes innenfor 6 forekomstruter.

Mørketall for denne naturtypen er vanskelig å sette, da slike punkt-forekomster for det meste blir tilfeldig oppdaget basert på akustiske bobbelspor i vannsøylen. Så langt er det 563 punkt-forekomster som dekker 68 usikre (med over 50% pålitelighet), mulige forekomstruter (Thorsnes et al. 2023) i atlantisk vann, men vi antar at kun cirka 10% kommer til å bli erkjent som naturtypen med tilhørende artssamfunn (6.8 forekomstruter). Derfor setter vi mørketall til 2.

Vi har i denne vurderingen kun tatt i betraktning aktive kalde kilder og signaler på aktive kilder. Pockmarks og pockmark-områder er ikke inkludert uten akustiske signal på aktivitet, dette til motsetning fra forrige rødlistevurdering. Arealene er derfor ikke sammenlignbare, da datagrunnlaget er tolket forskjellig.

• Åström E.K.L., Bluhm B.A. & Rasmussen T.L. 2022. Chemosynthetic and photosynthetic trophic support from cold seeps in Arctic benthic communities. Frontiers in Marine Science 9: 910558. https://doi.org/10.3389/fmars.2022.910558
• Åström E.K.L., Sen A., Carroll M.L. & Carroll J. 2020. Cold Seeps in a Warming Arctic: Insights for Benthic Ecology. Frontiers in Marine Science 7: 244. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00244
• Eilertsen, M.H.,Klemetsdal, M. L. B., Kongsrud, J.A, Tandberg, A.H. S., Alvestad, T., Esteban Vazquez, B. L.,Savini, A.,Argentino, C.,Panieri, G. 2025. Faunal Communities of Arctic Deep-Water Methane Seeps are Specialised with Links to Hydrothermal Vents. Preprint https://ssrn.com/abstract=5187077
• Thomas E.A., Böhm M., Pollock C., Chen C., Seddon M. & Sigwart J.D. 2021. Assessing the extinction risk of insular, understudied marine species. Conservation Biology. https://doi.org/10.1111/cobi.13854 https://doi.org/10.1111/cobi.13854
• Energidepartementet. 2023. Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel - opning av areal og atretegi for forvaltning av ressursane. Meld. St. 25 (2022-2023). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20222023/id2985856/
• Thorsnes, T., Chand, S., Bellec, V., Nixon, F.C., Brunstad, H., Lepland, A., & Aarrestad, S.M. 2023. Gas seeps in Norwegian waters – distribution and mechanisms. Norwegian Journal of Geology 103, 202309. https://dx.doi.org/10.17850/njg103-2-4