- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Mudderførende kald havkilde i atlantisk vann
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Mudderførende kald havkilde i atlantisk vann Kald havkilde (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 25. april 2025 15:11
Endelig kategori og kriterium: VU B1
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Mudderførende kalde havkilder - eller “muddervulkaner”; “Mud volcanoes” - er ansamlinger av leire eller annet finkornig materiale som har strømmet ut sammen med gass, vann og noen ganger olje på havbunnen. I atlantisk vann (ca 150-500 m dybde) har vi et område vest i Barentshavet der det er en navngitt muddervulkan og et område litt nord for Borealis MV på ti mulige muddervuĺkaner hvorav 8 er verifiserte, som har det foreslåtte navnet Polaris Mud Volcano Complex (Argentino et al, 2025) . Muddervulkaner i Atlantisk vann finnes på dyp mellom 390 og 480 m. De kan være 200-900 m i diameter og er formet som hauger av mudder - gjerne 2-12 meter høye.
Borealis Mud Volcano - den kjente og navngitte muddervulkanen i dette området - er den eneste som er beskrevet vitenskapelig i større detalj for både geologi og biologi (Panieri et al. 2025). Denne muddervulkanen ligger på 390 m dyp. Et område på 5-600 m i diameter har flere mindre krater og en aktiv gryphon på 7m i diameter og av 2 m høyde der det kommer ut en kombinasjon av gass, vann, mudder og olje. Gass-utslippene består for det meste av metan-gass, og gjør at det er mulig å detektere kjemiske og hydroakustiske signal i vannmassene så høyt opp som 350 m fra vulkanen (og i noen tilfeller også helt til overflaten), dette er vanligvis måten en først oppdager både kalde og varme kilder på. Uslipp av mudder, varmt vann, gass og olje kommer jevnlig (rundt hver 5-20 minutt). Tilstedeværelse av olje i tillegg til gass i de naturlige utslippene fra Borealis blir tolket som at det er et oljereservoir dypt under vulkanen. Væskene og massene som kommer opp av Borealis er 11°C, til forskjell fra omkringliggende vann som har en gjennomsnittstemperatur op 4°C. En første beskrivelse av vulkanene i Polaris Mud Volcano Complex er nylig sendt inn til publisering (Argentino et al. 2025), alle med observerte matter av bakterier og mangebørstemakk er registrert, noe som stadfester at de alle har kjemosyntetisk baserte økosystem.
Rundt selve den aktive mudderførende delen er det områder med karbonatskorper som enkeltvis normalt er 4-5cm tykke, men som i vertikale strukturer kan bli opp til 5m tykke. Disse skorpene danner en fastbunn (hard bunn) der sessile (fastsittende) fauna kan leve. Mesteparten av den tilstedeværende faunaen, og alt av den endemiske faunaen, er avhengige av bakteriesamfunnene som finnes ved kilden på grunn av gassene som kommer ut. Disse bakteriene er grunnlaget for det spesielle økosystemet som finnes ved kalde og varme undervannskilder - dette er et økosystem som er helt uavhengig av solenergi-basert primærproduksjon. På grunn av at bakteriene syntetiserer energi fra kjemiske komponenter i gassene (metan, svovel, etc), kalles slike system kjemosyntetiske. Artsgrupper som mangebørstemakk fra familien Siboglinidae Caullery, 1914 (spesielt fra slekten Oligobranchia Ivanov, 1957), hydrozoa (Tubularia sp. Linnaeus 1758) og snegler, krepsdyr og nemertea som alle virker å være endemiske er kartlagt på Borealis MV. Kombinert med den spesielle geologien til muddervulkaner er det kjemosyntetiske økosystemet definerende for naturtypen, som er svært adskilt fra omkringliggende naturtyper. Vi kan beskrive muddervulkaner som isolerte øyer av en naturtype, uten særlig kontakt med de omkringliggende naturtypene. ROV-observasjoner viser at de også har store mengder fisk rundt seg (uer, torsk, sei..) - potensielt grunnet store mengder tilgjengelig mat og muligheten til å bruke karbonatskorpene som skjulesteder.
Studier av enkelte av den endemiske faunagruppene på kalde kilder har vist at det er en viss artslikhet med de varme kildene (Eilertsen et al. 2025). Dette gjelder ikke alle artene, men noen av dem.
Oppsummering
A-kriteriet: Det er ingen kjent nedgang i arealet, og ingen kjente fremtidige trusler som vil redusere arealet.
B-kriteriet: Det er totalt 9 kjente verifiserte lokaliteter, noe som gir B2 kriteriet VU. De kjente lokalitetene finnes innenfor 6 forekomstruter. Totalt kjent forekomstareal er 7,85 km2, med mørketall på 2 gir dette 15,7 km2 - noe som isolert gir B1 klassifisering på CR. Funn innenfor 6 forekomstruter gir B2 klassifisering på EN.
C-kriteriet: Det er ingen kjente abiotiske degraderinger
D-kriteriet: Det er ingen kjente biotiske degraderinger.
E-kriteriet: Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.
Samlet gir dette kategorien sårbar (VU), bsert på B-kriteriet. Dette er en kombinasjon av lite utbredelsesareal, få verifiserte lokaliteter og tilstedeværelse i få forekomstruter.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Marine installasjoner (oljeboring, rørlegging, havvind, oppankring mm.) | Kun i fremtiden | Ukjent | Ukjent |
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Ukjent | <20% forringelse av tilstand |
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Andre | Pågående | Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) | <20% forringelse av tilstand |
Det er observert fastkjørte eller fastgrodde fiskeredskaper på Borealis MV (Panieri et al, 2025) Dette indikerer at fiske med bunnberørende redskaper foregår i nærheten av disse strukturene, noe som også er forståelig, gitt at det ble observert mye kommersielt fangstet fisk på ROV fra området. Bunn-redskaper (spesielt bunntrål og tråldører) vil fysisk kunne ødelegge strukturene hvis de treffer direkte.
Den store interessen for leting etter og kartlegging av både mudderførende og gassførende kalde kilder er tilstedeværelsen av hydrokarboner (både som gass, olje og karbonatskorper). Gitt store nok reserver er det interesse (men ingen direkte planer enda i Norge) for å ekstrahere disse reservene. Mye av kartleggingen foregår i samarbeid med sokkeldirektoratet, så interessen for mulige fremtidige utvinner er tilstede. Det er ingen vedtatte eller annonserte planer om direkte utvinning fra noen kalde underhavskilder for øyeblikket, så denne påvirkningsfaktoren er noe man må følge med på men som ikke er tatt med i vurderingen i denne omgangen.
Klimaendringer vil føre til endring i utslippmengde av metan i kalde havbunnskilder, noe som vil både endre flowmengden på alt som kommer ut (mudder, vann og olje er blandet i gassen), og karbonatkompensasjonsdybden vil endres. Dette kan føre til at karbonatskorpene rundt den aktive oppboblingsdelen (gryphonen) vil bli tynnere, og kan slites ned. Dette er et viktig mikrohabitat på de kalde kildene - da dette er den eneste “hardbunnen” i området, og hjem for en stor del av biomangfoldet ved de kalde havkildene.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal ≤ 2000 km2 CR B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler ant lok ≤ 10 VU Konklusjon VU B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 20 EN B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 7,85 | 2 | 15,7 |
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster | 6 |
Det er en kjent navngitt mudderførende kald havkilde i Atlantisk vann: Borealis Mud Volcano i det vestlige Barentshavet (Panieri et al. 2025). I områdene rundt den har UiT det Arktiske Universitetet og Sokkeldirektoratet kartlagt rundt 10 andre tilsvarende mudderførende kalde havkilder i 2024 (Argentino et al. 2025). Det er ingen måte å prediktere hvor andre mudderførende kalde havkilder vil være, disse blir funnet “tilfeldig”, selv om det er mulig å finne de generelle geologiske forutsetningene for at kildene skal kunne dannes. Alle nordlige muddervulkaner dannes langs passive marginer eller kanter. Områdene rundt de kjente kildene har blitt undersøkt med dedikerte tokt, og nord for den kjente kilden ble det oppdaget et område med flere. Det er ingen kjente områder som ikke er undersøkt nå, samtidig er dette små detaljer som det tar lang tid å oppdage, så vi setter et mørketall på 2 for å avspeile at vi ikke mener at alt er oppdaget.
Hvis vi regner at hver muddervulkan har en diameter på 1km (noe som er litt mer enn de kjente til nå), får vi et areal på 7,85 km2 for de 10 kjente lokalitetene. Oppganget for mørketall gir dette 15,71 km2 for mulig totalareal. Kartdata plasserer de kjente kildene i 6 forekomstruter.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Panieri G., Argentino C., Savini A., Ferré B., Hemmateenejad F., Eilertsen M.H., Mattingsdal R., Ramalho S.P., Eidvin T., Youngs S., Colson B.C., Michel A.P.M., Kapit J.A., Swanborn D., Rogers A.D., Angeles I.B., Polteau S., Kalenitchenko D., Buenz S. & Mazzini A. 2025. Sanctuary for vulnerable Arctic species at the Borealis Mud Volcano. Nature Communications 16 (1): 504. https://doi.org/10.1038/s41467-024-55712-x
- Eilertsen, M.H.,Klemetsdal, M. L. B., Kongsrud, J.A, Tandberg, A.H. S., Alvestad, T., Esteban Vazquez, B. L.,Savini, A.,Argentino, C.,Panieri, G. 2025. Faunal Communities of Arctic Deep-Water Methane Seeps are Specialised with Links to Hydrothermal Vents. Preprint https://ssrn.com/abstract=5187077
- Argentino, C., Mattingsdal, R., Eidvin, T., Ohm, S., Panieri, G. 2025. A constellation of mud volcanoes originated from a buried Arctic mega-slide, Southwestern Barents Sea. Preprint. https://doi.org/10.21203/rs.3.rs-5662002/v1
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Mudderførende kald havkilde i atlantisk vann https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1179. Nedlastet 13.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MC06-M020-02