Vann- og gassførende kald havkilde i intermediært vann

Beskrivelse av naturtypen

Vann- og gassførende kalde havkilder er i norske farvann for det meste metan- og hydrogen-boblende. De huser bakterier som er spesialisert på å bruke disse gassene som energi. Faunaen som er tilknyttet de kalde kildene er direkte eller indirekte avhengig av disse bakteriene; enten som symbionter eller som en del av næringskjeden (Åström et al. 2022). Vi kaller derfor økosystemene som finnes ved kalde (og varme) kilder for kjemosyntetisk. Dette er økosystemer som er helt uavhengige av sollys. For kildene i norske farvann er spesielt mangebørsteormer fra famililien Siboglinidae (Caullery, 1914) karakteristiske (Åström et al. 2020), disse danner igjen et tredimensjonalt habitat der andre arter (mangebørsteormer, amfipoder, snegler) kan leve. Visuelt er “mark-skogene” dekket av bakteriematter det enkleste kjennetegnet på en kald havkilde (Eilertsen et al. 2025), i tillegg til karbonatskorpene, som dannes like rundt oppboblingsområdene. Disse karbonatskorpene danner et hardbunnsområde i et område der det for det meste ellers er bløtbunn, og gjør det mulig for fastsittende dyr å ha tilhold ved de kalde kildene. 

I norske farvann er alle de kalde kildene langs overgangene mellom kontinentalsokkel og dyphavsbunn – såkalt inaktive overganger, mens andre steder i verden kan man også finne kalde kilder langs aktive kontinentalskiller (der to kontinentalplater beveger seg forskjellig fra hverandre).

Det er 1 kjent kald vann- og gassførende kilde i intermediært vann (mellom cirka 500–1200m dybde) i norske farvann, dette er Vestbakken slope cold seep.

A. Reduksjon i totalarealet

Det er ingen data som tilsier at det har blitt mindre areal for denne naturtypen.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Med sikker utbredelse i 1 forekomstrute , og med et mørketall som gir maksimalt 3 forekomstruter kan vi regne 3 trusseldefinerte lokaliteter basert på en spredningsradius av suspendert materiale fra industriaktiviteter på 80 km. Dette gir B-kriteriet kategorien sårbar (VU).

C. Abiotisk forringelse

Det er ingen klare abiotiske trusler for denne naturtypen.

D. Biotisk forringelse

Det er ingen klare biotiske trusler for denne naturtypen.

E. Kvantitativ risikoanalyse 

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.

Samlet gir dette kategorien sårbar (VU), med B3-kriteriet som utslagsgivende.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i marine miljø

    Omfang

    Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Kun i fremtiden

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Ukjent

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Vi har i denne rødlistevurderingen regnet hver kalde kilde som et punkt: selv om utstrekningen av et kildeområde kan være relativt stort, vil det omsluttes av en forekomstrute. Det er lite tilgjengelige data om de kalde kildenes romlige utbredelse, også for de som er kartlagt er lite publisert. Vi bruker derfor 10 x 10 km forekomstruter for arealinformasjon. Med én kjent kilde gir dette én forekomstrute. 

Mørketall for denne naturtypen er vanskelig å sette, da slike punkt-forekomster for det meste blir tilfeldig oppdaget basert på akustiske bobbelspor i vannsøylen. Så langt er det bare tre kjempeusikre (under 50 % pålitelighet), mulige forekomster ved Lofoten (Thorsnes et al. 2023) som dekker bare 2 forekomstruter. Vi setter mørketallet til 3, men dette kan øke ved flere tilfeldige funn.

Vi har i denne vurderingen kun tatt i betraktning aktive kalde kilder og signaler på aktive kilder. Pockmarks og pockmark-områder er ikke inkludert uten akustiske signal på aktivitet, dette i motsetning til forrige rødlistevurdering. Arealene er derfor ikke sammenlignbare, da datagrunnlaget er tolket forskjellig. 

Naturtypen har kjent forekomst i Norskehavet.

• Åström E.K.L., Bluhm B.A. & Rasmussen T.L. 2022. Chemosynthetic and photosynthetic trophic support from cold seeps in Arctic benthic communities. Frontiers in Marine Science 9: 910558. https://doi.org/10.3389/fmars.2022.910558
• Åström E.K.L., Sen A., Carroll M.L. & Carroll J. 2020. Cold Seeps in a Warming Arctic: Insights for Benthic Ecology. Frontiers in Marine Science 7: 244. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00244
• Eilertsen, M.H.,Klemetsdal, M. L. B., Kongsrud, J.A, Tandberg, A.H. S., Alvestad, T., Esteban Vazquez, B. L.,Savini, A.,Argentino, C.,Panieri, G. 2025. Faunal Communities of Arctic Deep-Water Methane Seeps are Specialised with Links to Hydrothermal Vents. Preprint https://ssrn.com/abstract=5187077
• Thomas E.A., Böhm M., Pollock C., Chen C., Seddon M. & Sigwart J.D. 2021. Assessing the extinction risk of insular, understudied marine species. Conservation Biology. https://doi.org/10.1111/cobi.13854 https://doi.org/10.1111/cobi.13854
• Energidepartementet. 2023. Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel - opning av areal og atretegi for forvaltning av ressursane. Meld. St. 25 (2022-2023). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20222023/id2985856/
• Thorsnes, T., Chand, S., Bellec, V., Nixon, F.C., Brunstad, H., Lepland, A., & Aarrestad, S.M. 2023. Gas seeps in Norwegian waters – distribution and mechanisms. Norwegian Journal of Geology 103, 202309. https://dx.doi.org/10.17850/njg103-2-4