- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Mudderførende kald havkilde i intermediært vann
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Mudderførende kald havkilde i intermediært vann Kald havkilde (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 10. april 2025 11:57
Endelig kategori og kriterium: CR B2
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Mudderførende kalde havkilder - eller “muddervulkaner”; “Mud volcanoes” - er ansamlinger av leire eller annet finkornig materiale som har strømmet ut sammen med gass, vann og noen ganger olje på havbunnen. I intermediært vann (ca 500-1200 m dybde) har vi en kjent muddervulkan: Haakon Mostby Mud Volcano (HMMV) som ligger midt i et område av glasiomarine sedimenter mer enn på kanten av en tektonisk plate eller i nærheten av store salt-depositter, som ellers er en vanlig driver fro muddervulkaner (Vogt et al. 1997). Den ligger på 1250 m dyp i utløpet av Bjørnøyrenna, og er slik akkurat innenfor det intermediære vannet. På grunn av den uvanlige plasseringen og geologiske bakgrunnen for HMMV, har den blitt mye undersøkt - som en slags anomali innen muddervulkaner (Åström et al. 2020).
HMMV er 1-2 km i diameter, i midten er selve gass-vann-mudder-oppkommet, dette er omringet av bakteriematter med svovel. og metanoksiderende bakterier, og utenfor der igjen er et område med matter av mangebørstemark av artene Sclerolinum contortum Smirnov, 2000 og Oligobrachia haakonmosbiensis Smirnov, 2000, der S. contotrum er den dominerende arten. Begge disse artene bruker bakterier til å samle energi (kjemosyntese). I en ring utenfor dette igjen er det slangestjerner og “bakgrunnsfauna” som er hovedingrediensen, men i mye høyere antall og tetthet enn utenfor HMMV (Åström et al. 2020).
Sedimentene i Haakon Mosty Mud Volcano varierer fra 0.8 til 25°C, med senteret med mudder og fluidutslipp som det varmeste punktet på rundt 40°C. Omkringliggende vann og havbunn har temperaturer på under null grader.
Studier av enkelte av den endemiske faunagruppene på kalde kilder har vist at det er en viss artslikhet med de varme kildene (Eilertsen et al. 2025). Dette gjelder ikke alle artene, men noen av dem.
Oppsummering
A-kriteriet: Det er bare en kjent lokalitet (haakon Mosby Mud Volcano), denne har et kjent areal på 3.14 km2. Det er ingen kjent nedgang i arealet, og ingen kjente fremtidige trusler som vil redusere arealet.
B-kriteriet: med kun en kjent lokalitet (som dekkes av 1 forekomstrute) vurderes B-kriteriet til kritisktruet (CR).
C-kriteriet: Det er ingen kjente abiotiske degraderinger
D-kriteriet: Det er ingen kjente biotiske degraderinger.
E-kriteriet: Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.
Samlet gir dette kategorien kritisk truet (CR), med B-kriteriet (få lokaliteter, svært begrenset utbredelse) som utslagsgivende.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Marine installasjoner (oljeboring, rørlegging, havvind, oppankring mm.) | Kun i fremtiden | Ukjent | Ukjent |
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Ukjent | <20% forringelse av tilstand |
Den store interessen for leting etter og kartlegging av både mudderførende og gassførende kalde kilder er tilstedeværelsen av hydrokarboner (både som gass, olje og karbonatskorper). Gitt store nok reserver er det interesse (men ingen direkte planer enda i Norge) for å ekstrahere disse reservene. Mye av kartleggingen foregår i samarbeid med sokkeldirektoratet, så interessen for mulige fremtidige utvinner er tilstede. Det er ingen vedtatte eller annonserte planer om direkte utvinning fra noen kalde underhavskilder for øyeblikket, så denne påvirkningsfaktoren er noe man må følge med på men som ikke er tatt med i vurderingen i denne omgangen.
Klimaendringer vil føre til endring i utslippmengde av metan i kalde havbunnskilder, noe som vil både endre flowmengden på alt som kommer ut (mudder, vann og olje er blandet i gassen), og karbonatkompensasjonsdybden vil endres. Dette kan føre til at karbonatskorpene rundt den aktive oppboblingsdelen (gryphonen) vil bli tynnere, og kan slites ned. Dette er et viktig mikrohabitat på de kalde kildene - da dette er den eneste “hardbunnen” i området, og hjem for en stor del av biomangfoldet ved de kalde havkildene.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal ≤ 2000 km2 CR B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 2 CR B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler ant lok 1 CR Konklusjon CR B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 3,14 | 1 | 3,14 |
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster | 1 | 1 | 1 |
Det er bare en kjent kald mudderførende havkilde i intermediært vann (1 lokalitet). Siden dens oppdagelse i 1997 har det vært mye leting etter flere, men denne er fremdeles unik. Vi setter derfor mørketall til 1 og for en sirkulær struktur med diameter på 2 km (radius på 1km) settes kjent areal til 3, 14 km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Åström E.K.L., Sen A., Carroll M.L. & Carroll J. 2020. Cold Seeps in a Warming Arctic: Insights for Benthic Ecology. Frontiers in Marine Science 7: 244. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00244
- Eilertsen, M.H.,Klemetsdal, M. L. B., Kongsrud, J.A, Tandberg, A.H. S., Alvestad, T., Esteban Vazquez, B. L.,Savini, A.,Argentino, C.,Panieri, G. 2025. Faunal Communities of Arctic Deep-Water Methane Seeps are Specialised with Links to Hydrothermal Vents. Preprint https://ssrn.com/abstract=5187077
- Vogt P.R., Cherkashev G., Ginsburg G., Ivanov G., Milkov A., Crane K., Sundvor A., Pimenov N. & Egorov A. 1997. Haakon Mosby Mud Volcano provides unusual example of venting. Eos, Transactions American Geophysical Union 78 (48): 549–557. https://doi.org/10.1029/97eo00326
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Mudderførende kald havkilde i intermediært vann https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1181. Nedlastet 28.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MC06-M020-04