Artsdatabanken-logo Artsdatabanken-logo
  • På artsdatabanken.no
    • Arter på nett

      Info om arter og artsgrupper

      chevron_right
    • Artsorakel

      Artsbestem bilder med kunstig intelligens

      chevron_right
    • Artsprosjektet

      Kartlegger artsmangfoldet i Norge

      chevron_right
    • Fremmede arter

      Fremmedartslista, innsikt og statistikk

      chevron_right
    • Kunnskapsstatus for artsmangfoldet

      Hva vi har og hva vi mangler av kunnskap om arter

      chevron_right
    • Artsnavn

      Info om navnearbeid og verktøy for navnevask

      chevron_right
    • Natur i Norge

      Verktøy for å beskrive natur

      chevron_right
    • Norsk rødliste for naturtyper

      Naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge

      chevron_right
    • Rødlista for arter 2021

      Arter som har risiko for å dø ut i Norge

      chevron_right
  • Andre tjenester
    • Artskart

      Se hvor arter er funnet

      chevron_right
    • Nortaxa

      Database for forvaltning av navn og taksonomi

      chevron_right
    • Artsobservasjoner

      Registrer arter du har sett

      chevron_right
    • NiN-kart

      Kartdata etter NiN-systemet

      chevron_right
    • Portal for økologiske grunnkart

      Landskap, naturtyper, arter og miljøvariabler

      chevron_right
  1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Mudderførende kald havkilde i intermediært vann
  • Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right

  • Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor?  keyboard_arrow_right
  • Hvem utfører vurderingene?  keyboard_arrow_right
  • Vurderingsområder keyboard_arrow_right
  • Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
  • Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
  • Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
  • Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right

Innhold på siden

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Mudderførende kald havkilde i intermediært vann Kald havkilde (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: torsdag 10. april 2025 11:57

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR B2
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Mudderførende kalde havkilder - eller “muddervulkaner”;  “Mud volcanoes” - er ansamlinger av leire eller annet finkornig materiale som har strømmet ut sammen med gass, vann og noen ganger olje på havbunnen. I intermediært vann (ca 500-1200 m dybde) har vi en kjent muddervulkan: Haakon Mostby Mud Volcano (HMMV)  som ligger midt i et område av glasiomarine sedimenter mer enn på kanten av en tektonisk plate eller i nærheten av store salt-depositter, som ellers er en vanlig driver fro muddervulkaner (Vogt et al. 1997). Den ligger på 1250 m dyp i utløpet av Bjørnøyrenna, og er slik akkurat innenfor det intermediære vannet. På grunn av den uvanlige plasseringen og geologiske bakgrunnen for HMMV, har den blitt mye undersøkt - som en slags anomali innen muddervulkaner (Åström et al. 2020).

HMMV er 1-2 km i diameter, i midten er selve gass-vann-mudder-oppkommet, dette er omringet av bakteriematter med svovel. og metanoksiderende bakterier, og utenfor der igjen er et område med matter av mangebørstemark av artene Sclerolinum contortum Smirnov, 2000 og Oligobrachia haakonmosbiensis Smirnov, 2000, der S. contotrum er den dominerende arten. Begge disse artene bruker bakterier til å samle energi (kjemosyntese). I en ring utenfor dette igjen er det slangestjerner og “bakgrunnsfauna” som er hovedingrediensen, men i mye høyere antall og tetthet enn utenfor HMMV (Åström et al. 2020).

Sedimentene i Haakon Mosty Mud Volcano varierer fra 0.8 til 25°C, med senteret med mudder og fluidutslipp som det varmeste punktet på rundt 40°C. Omkringliggende vann og havbunn har temperaturer på under null grader. 

Studier av enkelte av den endemiske faunagruppene på kalde kilder har vist at det er en viss artslikhet med de varme kildene (Eilertsen et al. 2025). Dette gjelder ikke alle artene, men noen av dem. 

Oppsummering

A-kriteriet:  Det er bare en kjent lokalitet (haakon Mosby Mud Volcano), denne har et kjent areal på 3.14 km2. Det er ingen kjent nedgang i arealet, og ingen kjente fremtidige trusler som vil redusere arealet. 

B-kriteriet: med kun en kjent lokalitet (som dekkes av 1 forekomstrute) vurderes B-kriteriet til kritisktruet (CR). 

C-kriteriet: Det er ingen kjente abiotiske degraderinger

D-kriteriet: Det er ingen kjente biotiske degraderinger. 

E-kriteriet: Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.


Samlet gir dette kategorien kritisk truet (CR), med B-kriteriet (få lokaliteter, svært begrenset utbredelse) som utslagsgivende.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Marine installasjoner (oljeboring, rørlegging, havvind, oppankring mm.) Kun i fremtiden Ukjent Ukjent
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående Ukjent <20% forringelse av tilstand

Den store interessen for leting etter og kartlegging av både mudderførende og gassførende kalde kilder er tilstedeværelsen av hydrokarboner (både som gass, olje og karbonatskorper). Gitt store nok reserver er det interesse (men ingen direkte planer enda i Norge) for å ekstrahere disse reservene. Mye av kartleggingen foregår i samarbeid med sokkeldirektoratet, så interessen for mulige fremtidige utvinner er tilstede. Det er ingen vedtatte eller annonserte planer om direkte utvinning fra noen kalde underhavskilder for øyeblikket, så denne påvirkningsfaktoren er noe man må følge med på men som ikke er tatt med i vurderingen i denne omgangen. 


Klimaendringer vil føre til endring i utslippmengde av metan i kalde havbunnskilder, noe som vil både endre flowmengden på alt som kommer ut (mudder, vann og olje er blandet i gassen), og karbonatkompensasjonsdybden vil endres. Dette kan føre til at karbonatskorpene rundt den aktive oppboblingsdelen (gryphonen) vil bli tynnere, og kan slites ned. Dette er et viktig mikrohabitat på de kalde kildene - da dette er den eneste “hardbunnen” i området, og hjem for en stor del av biomangfoldet ved de kalde havkildene. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år NE
    A2a Reduksjon kommende 50 år NE
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal ≤ 2000 km2 CR
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter ≤ 2 CR
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler ant lok 1 CR
    Konklusjon CR
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE
  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 3,14 1 3,14
Utbredelsesareal
Antall forekomster 1 1 1

Det er bare en kjent kald mudderførende havkilde i intermediært vann (1 lokalitet). Siden dens oppdagelse i 1997 har det vært mye leting etter flere, men denne er fremdeles unik. Vi setter derfor mørketall til 1 og for en sirkulær struktur med diameter på 2 km (radius på 1km)  settes kjent areal til 3, 14 km2. 

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet x
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Åström E.K.L., Sen A., Carroll M.L. & Carroll J. 2020. Cold Seeps in a Warming Arctic: Insights for Benthic Ecology. Frontiers in Marine Science 7: 244. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00244
  • Eilertsen, M.H.,Klemetsdal, M. L. B., Kongsrud, J.A, Tandberg, A.H. S., Alvestad, T., Esteban Vazquez, B. L.,Savini, A.,Argentino, C.,Panieri, G. 2025. Faunal Communities of Arctic Deep-Water Methane Seeps are Specialised with Links to Hydrothermal Vents. Preprint https://ssrn.com/abstract=5187077
  • Vogt P.R., Cherkashev G., Ginsburg G., Ivanov G., Milkov A., Crane K., Sundvor A., Pimenov N. & Egorov A. 1997. Haakon Mosby Mud Volcano provides unusual example of venting. Eos, Transactions American Geophysical Union 78 (48): 549–557. https://doi.org/10.1029/97eo00326

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Mudderførende kald havkilde i intermediært vann https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1181. Nedlastet 28.05.2025

Tilbakemelding på vurderingen

Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.



Se vilkårene her
NiN-kode:
MC06-M020-04

Om Artsdatabanken

Besøksadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim
Postadresse Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 7462 Trondheim
E-post postmottak@artsdatabanken.no
Org.nummer 919 666 102
   
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hent data fra Artsdatabanken
  • Levere datasett
  • Publikasjoner