Mudderførende kald havkilde i intermediært vann

NiN-kode MC06-M020-04 Les mer om naturtypen

Mudderførende kald havkilde i intermediært vann (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: mandag 13. oktober 2025 13:11

Beskrivelse av naturtypen

Mudderførende kalde havkilder – eller “muddervulkaner”;  “Mud volcanoes” – er ansamlinger av leire eller annet finkornig materiale som har strømmet ut sammen med gass, vann og noen ganger olje på havbunnen. I intermediært vann (ca. 500–1200 m dybde) har vi en kjent muddervulkan: Haakon Mostby Mud Volcano (HMMV), som ligger midt i et område av glasiomarine sedimenter, mer enn på kanten av en tektonisk plate eller i nærheten av store salt-depositter, som ellers er en vanlig driver for muddervulkaner (Vogt et al. 1997). Den ligger på 1250 meters dyp i utløpet av Bjørnøyrenna, og er slik akkurat innenfor det intermediære vannet. På grunn av den uvanlige plasseringen og geologiske bakgrunnen til HMMV, har den blitt mye undersøkt – som en slags anomali innen muddervulkaner (Åström et al. 2020).

HMMV er 1–2 km i diameter, i midten er selve gass-vann-mudder-oppkommet, dette er omringet av bakteriematter med svovel og metanoksiderende bakterier, og utenfor der igjen er et område med matter av mangebørsteormer av artene Sclerolinum contortum (Smirnov, 2000) og Oligobrachia haakonmosbiensis (Smirnov, 2000), der S. contotrum er den dominerende arten. Begge disse artene bruker bakterier til å samle energi (kjemosyntese). I en ring utenfor dette igjen er det slangestjerner og “bakgrunnsfauna” som er hovedingrediensen, men i mye høyere antall og tetthet enn utenfor HMMV (Åström et al. 2020).

Sedimentene i Haakon Mosty Mud Volcano varierer fra 0,8 til 25°C, med senteret med mudder og fluidutslipp som det varmeste punktet på rundt 40°C. Omkringliggende vann og havbunn har temperaturer på under null grader. 

Studier av enkelte av de endemiske faunagruppene på kalde kilder har vist at det er en viss artslikhet med de varme kildene (Eilertsen et al. 2025). Dette gjelder ikke alle artene, men noen av dem. 

Oppsummering

A. Reduksjon i totalarealet

Det er bare én kjent lokalitet (Haakon Mosby Mud Volcano), denne har et kjent areal på 3,14 km². Det er ingen kjent nedgang i arealet, og ingen kjente fremtidige trusler som vil redusere arealet. 

B. Begrenset geografisk utbredelse

Med kun én kjent lokalitet (som dekkes av 1 forekomstrute) vurderes B-kriteriet automatisk til kritisk truet (CR). Det er derimot ingen kjente trusler for nåværende vurdering, noe som skulle tilsi at også B-kriteriet skal være LC.

C. Abiotisk forringelse

Det er ingen kjente abiotiske degraderinger

D. Biotisk forringelse

Det er ingen kjente biotiske degraderinger. 

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.

Ettersom det ikke er noen direkte trusler på denne naturtypen settes kategorien direkte til LC, selv om det er et meget begrenset areal og antall lokaliteter. Om det skulle komme noen trusler for denne naturtypen vil den med sin begrensete utbredelse og tilstedeværelse på kun én lokalitet raskt kunne endres til CR, og det anbefales at om en trussel skulle oppstå bør denne naturtypen revurderes raskt. 

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Ukjent

      Alvorlighetsgrad
      <20% forringelse av tilstand

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Marine installasjoner (oljeboring, rørlegging, havvind, oppankring mm.)

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Kun i fremtiden

Den store interessen for leting etter og kartlegging av både mudderførende og gassførende kalde kilder er tilstedeværelsen av hydrokarboner (både som gass, olje og karbonatskorper). Gitt store nok reserver er det interesse (men ingen direkte planer enda i Norge) for å ekstrahere disse reservene. Mye av kartleggingen foregår i samarbeid med Sokkeldirektoratet, så interessen for mulige fremtidige utvinninger er tilstede. Det er ingen vedtatte eller annonserte planer om direkte utvinning fra noen kalde underhavskilder for øyeblikket, så denne påvirkningsfaktoren er noe man må følge med på, men som ikke er tatt med i vurderingen i denne omgangen.

Klimaendringer vil føre til endring i utslippmengde av metan i kalde havbunnskilder, noe som både vil endre flowmengden på alt som kommer ut (mudder, vann og olje er blandet i gassen), og karbonatkompensasjonsdybden. Dette kan føre til at karbonatskorpene rundt den aktive oppboblingsdelen (gryphonen) vil bli tynnere, og kan slites ned. Dette er et viktig mikrohabitat på de kalde kildene – da dette er den eneste “hardbunnen” i området, og hjem til en stor del av biomangfoldet ved de kalde havkildene.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NT
        nær truet ≤ 55 000 km2
      • VU
        sårbar ≤ 50 000 km2
      • EN
        sterkt truet ≤ 20 000 km2
      • CR
        kritisk truet ≤ 2000 km2
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NT
        nær truet ≤ 55
      • VU
        sårbar ≤ 50
      • EN
        sterkt truet ≤ 20
      • CR
        kritisk truet ≤ 2
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        CR kritisk truet

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 3,14 1 3,14
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter 1 1 100

Det er bare én kjent kald mudderførende havkilde i intermediært vann (1 lokalitet). Siden dens oppdagelse i 1997 har det vært mye leting etter flere, men denne er fremdeles unik. Vi setter derfor mørketall til 1, og for en sirkulær struktur med diameter på 2 km (radius på 1km) settes kjent areal til 3,14 km². 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Norskehavet.

Referanser

  • Åström E.K.L., Sen A., Carroll M.L. & Carroll J. 2020. Cold Seeps in a Warming Arctic: Insights for Benthic Ecology. Frontiers in Marine Science 7: 244. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00244
  • Eilertsen, M.H.,Klemetsdal, M. L. B., Kongsrud, J.A, Tandberg, A.H. S., Alvestad, T., Esteban Vazquez, B. L.,Savini, A.,Argentino, C.,Panieri, G. 2025. Faunal Communities of Arctic Deep-Water Methane Seeps are Specialised with Links to Hydrothermal Vents. Preprint https://ssrn.com/abstract=5187077
  • Vogt P.R., Cherkashev G., Ginsburg G., Ivanov G., Milkov A., Crane K., Sundvor A., Pimenov N. & Egorov A. 1997. Haakon Mosby Mud Volcano provides unusual example of venting. Eos, Transactions American Geophysical Union 78 (48): 549–557. https://doi.org/10.1029/97eo00326

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Mudderførende kald havkilde i intermediært vann. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1181. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.