Vann- og gassførende kald havkilde i dyphavsvann Kald havkilde (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vann- og gassførende kalde havkilder er i norske farvann for det meste metan- og hydrogen-boblende. De huser bakterier som er spesialisert på å bruke disse gassene som energi. Faunaen som er tilknyttet de kalde kildene er direkte eller indirekte avhengig av disse bakteriene; enten som symbionter eller som en del av næringskjeden (Åström et al. 2022). Vi kaller derfor økosystemene som finnes ved kalde (og varme) kilder for kjemosyntetisk. Dette er økosystemer som er helt uavhengige av sollys. For kildene i norske farvann er spesielt mangebørsteormer fra famililien Siboglinidae Caullery, 1914 karakteristiske (Åström et al. 2020), disse danner igjen et 3-dimensjonalt habitat der andre arter (mangebørsteormer, amfipoder, snegler) kan leve. Visuelt er “makk-skogene” dekket av bakteriematter det enkleste kjennetegnet på en kald havkilde (Eilertsen et al, 2025), i tillegg til karbonatskorpene, som dannes like rundt oppboblingsområdene. Disse karbonatskorpene danner et hardbunnsområde i et område der det for det meste ellers er bløtbunn, og gjør det mulig for fastsittende dyr å ha tilhold ved de kalde kildene. 

I norske farvann er alle de kalde kildene langs overgangene mellom kontinentalsokkel og dyphavsbunn - såkalt inaktive overganger, mens andre steder i verden kan man også finne kalde kilder langs aktive kontinentalskiller (der to kontinentalplater beveger seg forskjellig fra hverandre).

Det er 3 kjente kalde vann- og gassførende kilder i dyphavsvann i norske farvann. Dette er Svyatogor på 1900 m dyp (Argentino et al. 2024), Vestnesa på 1200 m dyp (Ambrose et al. 2015) og Lofoten Canyons cold seep på rundt 800 m dyp (Åström et al. 2020).

A-kriteriet: 

Det er ingen data som tilsier at det har vært en nedgang i arealet til denne enheten.

B-kriteriet: 

For trusseldefinerte lokaliteter har vi brukt påvirkning fra åpningsområdet for mineralutvinning (80 km radius fra punktutslipp) som bakgrunn for kalkulasjonene. Svyatogor og Vestnesa blir slik en trusseldefinert lokalitet, begge er direkte utenfor åpningsområdet, men innenfor en 80 km radius fra områdegrensen. Lofoten Canyon cold seep blir en separat trusseldefinert lokalitet hvis det åpnes for olje- og gass-virksomhet i LoVeSe. 

med to trusseldefinerte lokaliteter gir B-kriteriet kategorien sårbar (VU).

C-kriteriet:

For 2 av 3 kjente lokaliteter er påvirkninger fra marin mineralutvinning en tydelig trussel. Området som er åpnet omslutter ikke selve havkildene, men er nært nok (under 80km) til at svevestøv til kunne nedslamme bakteriematter og fauna. Vi vurderer derfor at mer enn 50% av naturtypen kan aboitisk forringes med mer enn 30%, dette gir kategorien nært truet (NT) basert på C- kriteriet. 

D-kriteriet:

Det er ingen biotiske faktorer som er ansett som trusler mot denne naturtypen.

E-kriteriet: 

Det er ingen data tilgjengelige for å kunne vurdere E-kriteriet.

Samlet gir dette kategorien sårbar (VU), med B-kategorien som utslagsgivende.

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vi har i denne rødlistevurderingen regnet hver kalde kilde som et punkt: selv om utstrekningen av et kildeområde kan være relativt stort, vil det omsluttes av en forekomstrute. Det er lite tilgjengelige data om de kalde kildenes romlige utbredelse, også for de som er kartlagt er lite publisert. Vi bruker derfor 10x10 km  forekomstruter for arealinformasjon. Med 3 kjente kilder gir dette 3 forekomstruter. 

Mørketall for denne naturtypen er vanskelig å sette, da slike punkt-forekomster for det meste blir tilfeldig oppdaget basert på akustiske bobbelspor i vannsøylen. Så langt er det 29 usikre (over 50% pålitelighet), mulige punkt-forekomster foreslått i dyphavsvann (her inkluderer vi 2 dypere enn 2000m) (Thorsnes et al. 2023), men de dekker bare 5 forekomstruter tilsammen. Derfor setter vi mørketallet til 3, men dette kan øke ved flere tilfeldige funn.

Vi har i denne vurderingen kun tatt i betraktning aktive kalde kilder og signaler på aktive kilder. Pockmarks og pockmark-områder er ikke inkludert uten akustiske signal på aktivitet, dette til motsetning fra forrige rødlistevurdering. Arealene er derfor ikke sammenlignbare, da datagrunnlaget er tolket forskjellig. 

• Åström E.K.L., Bluhm B.A. & Rasmussen T.L. 2022. Chemosynthetic and photosynthetic trophic support from cold seeps in Arctic benthic communities. Frontiers in Marine Science 9: 910558. https://doi.org/10.3389/fmars.2022.910558
• Åström E.K.L., Sen A., Carroll M.L. & Carroll J. 2020. Cold Seeps in a Warming Arctic: Insights for Benthic Ecology. Frontiers in Marine Science 7: 244. https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00244
• Eilertsen, M.H.,Klemetsdal, M. L. B., Kongsrud, J.A, Tandberg, A.H. S., Alvestad, T., Esteban Vazquez, B. L.,Savini, A.,Argentino, C.,Panieri, G. 2025. Faunal Communities of Arctic Deep-Water Methane Seeps are Specialised with Links to Hydrothermal Vents. Preprint https://ssrn.com/abstract=5187077
• Thomas E.A., Böhm M., Pollock C., Chen C., Seddon M. & Sigwart J.D. 2021. Assessing the extinction risk of insular, understudied marine species. Conservation Biology. https://doi.org/10.1111/cobi.13854 https://doi.org/10.1111/cobi.13854
• Energidepartementet. 2023. Mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel - opning av areal og atretegi for forvaltning av ressursane. Meld. St. 25 (2022-2023). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20222023/id2985856/
• Thorsnes, T., Chand, S., Bellec, V., Nixon, F.C., Brunstad, H., Lepland, A., & Aarrestad, S.M. 2023. Gas seeps in Norwegian waters – distribution and mechanisms. Norwegian Journal of Geology 103, 202309. https://dx.doi.org/10.17850/njg103-2-4