Noe jordvarmepåvirket havkilde

Beskrivelse av naturtypen

Områder med varme havbunnskilder som er litt til klart jordvarmepåvirkede regnes ofte som områder med “diffus venting” – der det bobler relativt varmt vann, men uten at det bygges opp skorsteiner. Slike områder vil finnes i sirkumferensen til alle varmere havbunnskilder (de som bygger skorsteiner), men også i egne områder der det ikke er nok energi til at det bygges skorsteiner. I norske farvann finner vi dette på området Jan Mayen vent field (Pedersen et al. 2005), på rundt 500–700 meters dyp.

Jan Mayen vent field har mye mindre spesialisert fauna enn de varmere skorsteinsbyggende varme kildene (Schander et al. 2010), men på grunn av den store bakteriefloraen som er også ved de diffuse varme kildene får også de noe jordvarmepåvirkede havkildene en “oase”-virkning i de dype havområdene. 

Varme havkilder på midthavsrygger (“Oceanic ridges with hydrothermal vents”) er vurdert som en “threatened and declining habitat“ i OSPAR, og den midtatlantiske ryggen er foreslått som et verneområde i SVO-rapporten (Særlig verdifulle og sårbare områder) fra 2021 (Eriksen et al. 2021).

B. Begrenset geografisk utbredelse

IUCN bruker i sine vurderinger av trusselen marin mineralutvinning 80 km som påvirkningsdistanse, og derfor implisitt at alle lokaliteter innenfor en 80 km radius er i samme trusseldefinerte lokalitet (Thomas et al. 2021). Med trusseldefinerte lokaliteter som har 80 km radius dekkes de kjente lokalitetene med 6 trusseldefinerte lokaliteter. Alle er innenfor området som blir åpnet for mineralutredning. Vi kan med åpning av konsesjonstildelinger potensielt i 2026 gå ut fra at mineralutvinningsaktiviteter vil foregå innen de neste 20 år (“nær fremtid”), og slike aktiviteter er demonstrert som trusler for naturtypen, noe som brukes i B-kriteriet.

Med et kjent havkildeområde som er mindre enn 80km fra åpningsområdet for mineralutvinning (Stm 25: 2022-23) vil dette bli en trusseldefinert lokalitet. Dette gir kategorien kritisk truet (CR) for B2-kriteriet.

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Studier har vist at "svevestøv" fra mineralutvinningsaktiviteter (både utforskning og kommersiell drift) i dyphav (drill-plumes) kan påvirke områder langt borte fra utslippspunktet, og IUCNs standard for mineralutvinningspåvirkning av punkt-lokasjoner er å kalkulere med en buffer på 80 km (Thomas et al. 2021). Målinger av havstrømmer over midthavsryggen (ved Schulz-banken) viser hastigheter fra 0,2 til 0,76 m/s over et år, noe som er svært raskt (Hanz et al. 2021). Schmid (2024) brukte saktere strømhastigheter enn minimumshastighetene som er målt på Schulz-banken (0,1 m/s) og fant at mesteparten av partiklene vil ha landet etter 5 km. Raske havstrømmer transporterer partikler lengre enn sakte havstrømmer. Med føre-var-prinsippet som retningslinje bruker vi 80 km som påvirkningsområde for trusler i våre utregninger.

Med potensiell leteaktivitet og mulig kommersiell utvinning innenfor de neste 50 årene regner vi konservativt at 80 % av området vil bli undersøkt fysisk eller være innenfor en påvirkningssone på 80 km fra et undersøkelsespunkt. Dette er basert på at de jordpåvirkede varme kildene er de områdene som til nå er best undersøkt innenfor åpningsområdet, og det vil være logisk å begynne leting og utvinning av mineraler i områder som allerede er kjente. Det er svært små arealer som dekkes av denne naturtypen (1 forekomstrute) (C2a-kriteriet).

Påvirkning av abiotisk kvalitet (abiotisk forringelse C2b-kriteriet) forutsetter fysisk nedslamming av habitatet eller direkte destruksjon av havbunnen ved mineralutvinningsaktiviteter. Dette er sannsynlig i områdene med diffus utstrømming i lavere temperatur enn hovedstrømmene fra skorsteinene. Gitt at åpningsområdet for mineraler er under 80 km unna, går vi ut fra at 80 % eller mer av disse arealene vil fysisk endres (forringes) med minst 50 % forringelse med bakgrunn i mineralutvinningsaktiviteter de kommende 50 årene. 

Påvirkning av kvalitet (forringelse) vil for punktutslipp i sjø variere med avstand fra påvirkningspunktet. Det vil være størst påvirkning (mest forringelse) like ved utslippet, og mindre lengre borte. I påvirkningsområdet på 80 km vil derfor skadene på jordvarmepåvirkete varme kilder og deres assosierte fauna tilsvare over 80 % forringelse nærmest utslippene og under 20 % helt ved ytterkanten av området. Vi går ut fra at mineralutvinningsaktivitetene vil foregå mye nærmere enn 80 km fra de varme kildene ettersom det er i områdene like ved de varme kildene at de store sulfid-ansamlingene er, og regner derfor med at den biotiske forringelsen av naturtypen vil være på 80 % eller mer over hele området innenfor de neste 50 årene. 

En forringelse av biotisk kvalitet på de varme kildene vil ødelegge svært isolerte og spesielle biomangfoldsgrupper. 

Gitt disse tilstandene får vi EN for kriteriene C2a og C2b, noe som gir rødlistekategorien EN for C-kriteriet.

Det er ingen data som tilsier at D-kriteriet skal brukes.

E. Kvantitativ risikoanalyse

Det finnes ingen data som kan understøtte bruk av E-kriteriet.

Den samlete vurderingen av naturtypen er derfor basert på rødlistekriteriene B2 (CR), C2a (EN), C2b (EN). Dette gir naturtypen rødlistekategorien CR (kritisk truet) med B-kriteriet som utslagsgivende.

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Påvirkning på habitat

  • Habitatpåvirkning i marine miljø

    • Masseuttak (dyphavsmineralutvinning, skjellsand mm.)

      Omfang

      Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

      Alvorlighetsgrad

      50-80% forringelse av tilstand

      Tidsrom

      Kun i fremtiden

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen har kjent forekomst i Norskehavet.

• Pedersen, R B, Olsen, B R, Barreyre, T, Bjerga, A, Denny A, Eilertsen, M H, Fer, I, Haflidason, H, Hestetun, J T, Jørgensen, S, Ribeiro, P A, Stubseid, H, Tandberg, A H S, Thorseth, I (2022). Fagutredning mineralressurser i Norskehavet landskapstrekk, naturtyper og økosystemer. Senter for dyphavsforskning, Universitetet i Bergen
• Eriksen, E., van der Meeren, G.I., Nilsen, B.M., von Quillfeldt, C.H., Johnsen, H. (2021). Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i norske havområder – Miljøverdi. Rapport fra havforskningen 2021-26, ISSN:1893-4536. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-26
• Pedersen RB, Thorseth IH, Nygård TE, Lilley MD, Kelley DS (2010). Hydrothermal Activity at the Arctic Mid-Ocean Ridges. In Diversity of Hydrothermal Systems on Slow Spreading Ocean Ridges. Geophysical Monograph Series. American Geophysical Union. 188
• Schander C., Rapp H.T., Kongsrud J.A., Bakken T., Berge J., Cochrane S.K.J., Oug E., Byrkjedal I., Todt C., Cedhagen T., Fosshagen A., Gebruk A.V., Larsen K., Levin L.A., Obst M., Pleijel F., Stohr S., Waren A., Mikkelsen N.T., Hadler-Jacobsen S., Keuning R., Petersen K.H., Thorseth I.H. & Pedersen R.B. 2010. The fauna of hydrothermal vents on the Mohn Ridge (North Atlantic). Marine Biology Research 6 (2): 155–171. https://doi.org/10.1080/17451000903147450
• Pedersen RB, Thorseth IH, Hellevang B, schulz A, Taylor P, Knudsen HP, Steinsbu BO. 2005. Two vent fields discovered at the ultraslow spreading Arctic ridge system. Eos Trans Am Geophys Union 86(52):OS21C-01
• Sweetman A., Levin L., Rapp H. & Schander C. 2013. Faunal trophic structure at hydrothermal vents on the southern Mohn’s Ridge, Arctic Ocean. Marine Ecology Progress Series 473: 115–131. https://doi.org/10.3354/meps10050