- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Temmelig til sterkt jordvarmepåvirket varm havkilde
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Temmelig til sterkt jordvarmepåvirket varm havkilde Varm havkilde (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 25. april 2025 14:46
Endelig kategori og kriterium: NE
Naturtypen er vurdert til ikke vurdert NE for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Varme havkilder finnes i norske farvann i de geologiske spredningsområdene langs den Atlantiske midthavsryggen, og videre i dens forlengelse inn mot Polhavet. Dette er områder der geothermisk energi slipper ut til overflaten av havbunnen, og varmt sjøvann blandet med mineraler fra havbunnen pumpes ut. I kontakt med kaldere omkringliggende vann dannes skorsteiner som gjerne er opp mot 1 m i diameter, og kan bli opp mot 15 m i høyde. Flere skorsteiner finnes ofte i et begrenset område (havkilde-område/Vent-field). Utenfor skorsteinene er det et område med diffus utstrømming av jordvarmepåvirket vann, denne kan være en radius på ca 300 m fra en skorstein, og vil utvide seg med en samling av skorsteiner. De norske havkildene er omtrent 10 000 år gamle, ettersom den arktiske delen av midthavsryggen spres svært langsomt: 10-15 mm/år (Pedersen et al. 2010).
Temmelig til sterkt jordvarmepåvirkete varme havkilder i norske farvann kunne teoretisk ha blitt vurdert som de såkalte hvite skorsteinene (white smokers) som vi finner sør på Mohns ryggen nord av Jan Mayen på et område som kalles Soria Moria. (Pedersen et al. 2005, 2010). Dette er et område som ligger i en vulkansk rygg på mellom 700 og 750 m dyp, og som har 2 områder med sulfat og sulfitt-skorsteiner som slipper ut vann med rundt 270 °C temperatur (Sweetmann et al. 2013)
Oppsummering
Temmelig til sterkt jordvarmepåvirket varm havkilde er "mellomvarme" havkilder, av og til vurdert som hvite skorsteiner. Disse er vurdert sammen med sterkt til disruptivt jordvarmepåvirket varm havkilde, ettersom vi nå ikke har faunistiske data som skiller disse. Enheten er derfor ikke vurdert videre, men bør følges med i fremtiden da videre forskning kanskje vil vise større faunistisk forskjell mellom de to varme typene varme havkilder.
Vurderingen blir derfor NA - ikke vurdert for habitatsrødlista 2025.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Temmelig til sterkt jordvarmepåvirket varm havkilde er "mellomvarme" havkilder kan teoretisk sett regnes som hvite skorsteiner. Da disse ikke har faunistiske sore nok forskjeller til å skilles godt fra Sterkt til disruptivt jordvarmepåvirkede varme havkilder, er den ene hvite skorsteinen i norsk farvann vurdert sammen med de andre skorsteinene under Sterkt til disruptivt jordvarmepåvirket varm havkilde.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Pedersen, R B, Olsen, B R, Barreyre, T, Bjerga, A, Denny A, Eilertsen, M H, Fer, I, Haflidason, H, Hestetun, J T, Jørgensen, S, Ribeiro, P A, Stubseid, H, Tandberg, A H S, Thorseth, I (2022). Fagutredning mineralressurser i Norskehavet landskapstrekk, naturtyper og økosystemer. Senter for dyphavsforskning, Universitetet i Bergen
- Pedersen R.B., Thorseth I.H., Nygård T.E., Lilley M.D. & Kelley D.S. 2010. Hydrothermal Activity at the Arctic Mid-Ocean Ridges. Geophysical Monograph Series 118: 67–89. https://doi.org/10.1029/2008gm000783
- Sweetman A., Levin L., Rapp H. & Schander C. 2013. Faunal trophic structure at hydrothermal vents on the southern Mohn’s Ridge, Arctic Ocean. Marine Ecology Progress Series 473: 115–131. https://doi.org/10.3354/meps10050
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Temmelig til sterkt jordvarmepåvirket varm havkilde https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1184. Nedlastet 15.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MC07-M020-02