- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Eufotisk oksygenfri marin bunn
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Eufotisk oksygenfri marin bunn Marint bunnsystem preget av oksygenmangel (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 4. april 2025 15:22
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Vurderingsenheten omfatter bunnsystemer i fjorder og poller med naturlig permanent oksygenfrie (anoksiske) bunnforhold; innenfor den eufotiske sonen.
Eufotisk oksygenfri marin bunn er ikke kartlagt spesielt. Både fjorder, skjærgårdsbassenger, poller og våger kan ha områder som er naturlig oksygenfattige der hvor topografiske forhold som terskler og innsnevringer forhindrer vannsirkulasjonen. Permanent anoksiske miljøer finnes i de mest ekstreme systemene, som oftest der tersklene er svært grunne og tilførslene av organisk materiale er høye. Det er flest fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold på Sørlandet og Vestlandet.
Oksygenmangel (både permanent og periodisk) medfører først og fremst en reduksjon i artsrikdom og fravær av høyere organismer (både planter og dyr), men noen spesialtilpassete arter kan likevel leve under slike forhold, f.eks. svovelbakterier som Beggiatoa. Permanent anoksisk havbunn har derfor en særpreget artssammensetning bestående av artene som må kunne tolerere (eller foretrekke) oksygenfrie forhold. I naturlig oksygenfri bunn er det ingen bioturbasjon (biologisk omrøring av sedimentet). Dette betyr at sedimentet er uberørt, og at sedimentet fungerer som et arkiv der historiske opplysninger om forholdene i fjorden blir bevart (DN-håndbok 19-rev. 2007).
Oppsummering
Det er ikke dokumentasjon som tilsier at verken A-, eller C- eller D-kriteriene kommer til anvendelse. Vurderingsenheten er derfor vurdert som intakt.
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Åpning av innløp til poller | Pågående | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang |
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Som følge av klimaendringer er det på generell basis mer sannsynlig at utbredelsen av oksygenfrie areal øker fremfor at de blir redusert (Trannum m.fl., 2023; Staalstrøm m.fl., 2025). Det er vist en nedgang i okysgenkonsentrasjon i norske fjorder sør for Trondheim, som kan skyldes både økt temperatur, økt tilførsel av organisk stoff og næringssalter, eller en kombinasjon av disse (Staalstrøm m.fl., 2025). En slik nedgang i oksygennivået i bunnvannet vil også virke inn på selve havbunnen, og sannsynligvis øke omfanget av periodisk oksygenfri bunn, også i den eufotiske sonen. Dette er også i tråd med internasjonale studier som har vist at oksygeninnholdet i havet har sunket de siste 50 årene (Breitburg m.fl., 2018). Det kan derfor tenkes at områder som har vært periodisk oksygenfrie, kan endres til å bli mer eller mindre permanent oksygenfrie.
Habitatmodifikasjoner som øker vannsirkulasjonen, som å sprenge bort terskler eller smale innløp eller å lage kanaler, vil kunne øke oksygentilførselen til slike bunner. Også fjordforbedringstiltak, som tilførsel av ferskvann til bunnvannet for å bedre sirkulasjonen, vil kunne redusere omfanget av anoksisk bunn. Slike aktiviteter er imidlertid lite hyppig. Dette gjelder også de neste 50 år. Vurderingsenheten er derfor satt som intakt.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | 945000 | ||
Antall forekomster |
Vurderingsenheten har ikke blitt kartlagt. Derfor er forekomst og utbredelsesareal lite kjent. Den kan forekomme langs hele kysten, og utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2.
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | x |
Nordsjøen | x |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | x |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | x |
Polhavet | x |
Referanser
- Breitburg, D., Levin, L. A., Oschlies, A., Grégoire, M., Chavez, F. P., Conley, D. J., ... & Zhang, J. (2018). Declining oxygen in the global ocean and coastal waters. Science Vol. 359, No. 6371. https://www.science.org/doi/10.1126/science.aam7240
- Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
- Staalstrøm, A., Yakushev, E., Berezina, A., Iakubov, S., Golmen, L. (2025). Vurdering av oksygentrender i norske farvann. NIVA-rapport 8040-2024. 47 s.
- Trannum, H. C., Bekkby, T., Borgersen, G., Crespo, B., Eikrem, W., Fagerli, C. W., Frigstad, H., Mengeot, C., Næss, R. & Valestrand, L. (2023). Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2022. Miljødirektoratet-rapport M-2594. 184 s https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/3102415
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Eufotisk oksygenfri marin bunn https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1187. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
MC08-M020-02