Eufotisk oksygenfri marin bunn Marint bunnsystem preget av oksygenmangel (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter bunnsystemer i fjorder og poller med naturlig permanent oksygenfrie (anoksiske) bunnforhold; innenfor den eufotiske sonen.

Eufotisk oksygenfri marin bunn er ikke kartlagt spesielt. Både fjorder, skjærgårdsbassenger, poller og våger kan ha områder som er naturlig oksygenfattige der hvor topografiske forhold som terskler og innsnevringer forhindrer vannsirkulasjonen. Permanent anoksiske miljøer finnes i de mest ekstreme systemene, som oftest der tersklene er svært grunne og tilførslene av organisk materiale er høye. Det er flest fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold på Sørlandet og Vestlandet. 

Oksygenmangel (både permanent og periodisk) medfører først og fremst en reduksjon i artsrikdom og fravær av høyere organismer (både planter og dyr), men noen spesialtilpassete arter kan likevel leve under slike forhold, f.eks. svovelbakterier som Beggiatoa. Permanent anoksisk havbunn har derfor en særpreget artssammensetning bestående av artene som må kunne tolerere (eller foretrekke) oksygenfrie forhold. I naturlig oksygenfri bunn er det ingen bioturbasjon (biologisk omrøring av sedimentet). Dette betyr at sedimentet er uberørt, og at sedimentet fungerer som et arkiv der historiske opplysninger om forholdene i fjorden blir bevart (DN-håndbok 19-rev. 2007). 

Det er ikke dokumentasjon som tilsier at verken A-, eller C- eller D-kriteriene kommer til anvendelse. Vurderingsenheten er derfor vurdert som intakt.     

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten har ikke blitt kartlagt. Derfor er forekomst og utbredelsesareal lite kjent. Den kan forekomme langs hele kysten, og utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km². 

• Breitburg, D., Levin, L. A., Oschlies, A., Grégoire, M., Chavez, F. P., Conley, D. J., ... & Zhang, J. (2018). Declining oxygen in the global ocean and coastal waters. Science Vol. 359, No. 6371. https://www.science.org/doi/10.1126/science.aam7240
• Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
• Staalstrøm, A., Yakushev, E., Berezina, A., Iakubov, S., Golmen, L. (2025). Vurdering av oksygentrender i norske farvann. NIVA-rapport 8040-2024. 47 s.
• Trannum, H. C., Bekkby, T., Borgersen, G., Crespo, B., Eikrem, W., Fagerli, C. W., Frigstad, H., Mengeot, C., Næss, R. & Valestrand, L. (2023). Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2022. Miljødirektoratet-rapport M-2594. 184 s https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/3102415