Grunn oksygenfri marin bunn

NiN-kode MC08-M020-02 Les mer om naturtypen

Eufotisk oksygenfri marin bunn (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 4. april 2025 15:22

Beskrivelse av naturtypen

Vurderingsenheten omfatter bunnsystemer i fjorder og poller med naturlig permanent oksygenfrie (anoksiske) bunnforhold; innenfor den eufotiske sonen.

Eufotisk oksygenfri marin bunn er ikke kartlagt spesielt. Både fjorder, skjærgårdsbassenger, poller og våger kan ha områder som er naturlig oksygenfattige der hvor topografiske forhold som terskler og innsnevringer forhindrer vannsirkulasjonen. Permanent anoksiske miljøer finnes i de mest ekstreme systemene, som oftest der tersklene er svært grunne og tilførslene av organisk materiale er høye. Det er flest fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold på Sørlandet og Vestlandet. 

Oksygenmangel (både permanent og periodisk) medfører først og fremst en reduksjon i artsrikdom og fravær av høyere organismer (både planter og dyr), men noen spesialtilpassete arter kan likevel leve under slike forhold, f.eks. svovelbakterier som Beggiatoa. Permanent anoksisk havbunn har derfor en særpreget artssammensetning bestående av artene som må kunne tolerere (eller foretrekke) oksygenfrie forhold. I naturlig oksygenfri bunn er det ingen bioturbasjon (biologisk omrøring av sedimentet). Dette betyr at sedimentet er uberørt, og at sedimentet fungerer som et arkiv der historiske opplysninger om forholdene i fjorden blir bevart (DN-håndbok 19-rev. 2007). 

Oppsummering

Det er ikke dokumentasjon som tilsier at verken A-, eller C- eller D-kriteriene kommer til anvendelse. Vurderingsenheten er derfor vurdert som intakt.     

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Endring av bunntopografi (åpning av innløp til poller, utdyping av farled mm.)

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        Ubetydelig/ingen nedgang

        Tidsrom
        Pågående

Som følge av klimaendringer er det på generell basis mer sannsynlig at utbredelsen av oksygenfrie areal øker fremfor at de blir redusert (Trannum m.fl., 2023; Staalstrøm m.fl., 2025). Det er vist en nedgang i okysgenkonsentrasjon i norske fjorder sør for Trondheim, som kan skyldes både økt temperatur, økt tilførsel av organisk stoff og næringssalter, eller en kombinasjon av disse (Staalstrøm m.fl., 2025). En slik nedgang i oksygennivået i bunnvannet vil også virke inn på selve havbunnen, og sannsynligvis øke omfanget av periodisk oksygenfri bunn, også i den eufotiske sonen. Dette er også i tråd med internasjonale studier som har vist at oksygeninnholdet i havet har sunket de siste 50 årene (Breitburg m.fl., 2018). Det kan derfor tenkes at områder som har vært periodisk oksygenfrie, kan endres til å bli mer eller mindre permanent oksygenfrie. 

Habitatmodifikasjoner som øker vannsirkulasjonen, som å sprenge bort terskler eller smale innløp eller å lage kanaler, vil kunne øke oksygentilførselen til slike bunner. Også fjordforbedringstiltak, som tilførsel av ferskvann til bunnvannet for å bedre sirkulasjonen, vil kunne redusere omfanget av anoksisk bunn. Slike aktiviteter er imidlertid lite hyppig. Dette gjelder også de neste 50 år. Vurderingsenheten er derfor satt som intakt.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal 945 000
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten har ikke blitt kartlagt. Derfor er forekomst og utbredelsesareal lite kjent. Den kan forekomme langs hele kysten, og utbredelsen er derfor beregnet ut fra et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge og arealet innenfor territorialgrensen (12 nm utenfor grunnlinja) rundt Spitsbergen, Bjørnøya, Hopen, Kong Karls Land og Kvitøya. Dette arealet er beregnet til 945 000 km2. 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Svalbard kystområder, Jan Mayen, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen og Grønlandshavet.

Referanser

  • Breitburg, D., Levin, L. A., Oschlies, A., Grégoire, M., Chavez, F. P., Conley, D. J., ... & Zhang, J. (2018). Declining oxygen in the global ocean and coastal waters. Science Vol. 359, No. 6371. https://www.science.org/doi/10.1126/science.aam7240
  • Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
  • Staalstrøm, A., Yakushev, E., Berezina, A., Iakubov, S., Golmen, L. (2025). Vurdering av oksygentrender i norske farvann. NIVA-rapport 8040-2024. 47 s.
  • Trannum, H. C., Bekkby, T., Borgersen, G., Crespo, B., Eikrem, W., Fagerli, C. W., Frigstad, H., Mengeot, C., Næss, R. & Valestrand, L. (2023). Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2022. Miljødirektoratet-rapport M-2594. 184 s https://niva.brage.unit.no/niva-xmlui/handle/11250/3102415

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Eufotisk oksygenfri marin bunn. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1187. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.