Havis-underside

NiN-kode MC10-M020-01 Les mer om naturtypen

Havis-underside (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR A2a + A2b + C2a
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: mandag 13. oktober 2025 15:07

Beskrivelse av naturtypen

Polar havis-underside er i denne sammenheng definert som undersiden av flerårsis – havis som er eldre enn 6 år. Dette er den isen som i liten grad smelter om sommeren, og vi har derfor brukt minimumsutbredelsen som statistisk sett er i September som bakgrunn for forekomst. Historisk (tidlig i 1980-årene)  forekom flerårsisen nær den nordlige og østlige kysten av Svalbard. Dagens flerårsis har sin sørlige utbredelse langt nord for Svalbard, med en betydelig innbuktning nord for Svalbard. Mangel på is i denne innbuktningen skyldes varmt Atlanterhavsvann som nå trenger inn i Polhavet mot øst nord for Svalbard.

Undersiden av polar flerårshavis er dominert av isalger som har sitt maksimum på våren, dette driver et økosystem av små krepsdyr og polartorsk (Gulliksen, 1984; Gulliksen og Lønne, 1989; Lønne og Gulliksen, 1989a, b; Legandre m.fl., 1992, Arndt m.fl., 2009) som alle er avhengige av flerårsisen. Hop m.fl. (2021) har vist at dette krepsdyr-samfunnet (spesifikt Gammarus wilkitzkii) allerede er i nedgang som effekt av mindre flerårsis og høyere havtemperatur, og Hop m.fl. (2020) viste en sterk endring i protist-samfunnet som er i og under flerårshavis.

Oppsummering

Ifølge internasjonalt anerkjente klimamodeller (Notz m.fl., 2020) vil arktisk flerårsis (>6 år) forsvinne innen 2050. Hvis dette blir utfallet, vil alle havis-relaterte habitat forsvinne innen de kommende 25 år, ikke bare i norsk økonomisk sone (200 nm), men i hele polbassenget. Dette medfører en reduksjon på >80 % av havisrelaterte habitat fra dagens utbredelse, og habitatet blir derfor vurdert til kritisk truet (CR), basert på A2a- og A2b-kriteriene.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    Omfang
    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad
    Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

    Tidsrom
    Pågående

    • Hetebølger

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

      Tidsrom
      Pågående

Faktoren som påvirker flerårsisens eksistens er økning i havtemperatur. Dette er en pågående prosess (Meredith et all, 2019: IPCC 6, kapittel 3), og Notz m.fl. (2020) sine klimafremskrivinger tilsier at innen 2050 vil all flerårsis være borte ("the Arctic will be ice-free in the summer"). 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NT
        nær truet ≥ 20%
      • VU
        sårbar ≥ 30%
      • EN
        sterkt truet ≥ 50%
      • CR
        kritisk truet ≥ 80%
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      CR kritisk truet

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • LC
        uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • circle i. areal
      • circle ii. kvalitet
      • circle iii. interaksjoner
      • circle iv. trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • circle antatt eller kjent
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        LC uten risiko

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        VU sårbar

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 226 187 1 226 187
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Areal er basert på totalt utbredelsesareal av minimums havis 2024 (1 sept 2024) (data fra cryo.met.no). Det har siden 1979 vært et tap av areal på 7,5 % for hvert tiår for septemberutbredelsen. Vi har basert våre kalkulasjoner av flerårsis på septemberutbredelsen, siden dette er isen som "overlever" til neste år, og har mulighet for å bli flerårsis.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Polhavet.

Referanser

  • Legendre, L., Ackley, S. F., Dieckmann, G. S., Gulliksen, B., Horner, R., Hoshiai, T., et al. (1992). Ecology of sea ice biota. 2. Global significance. Polar Biol. 12, 429–444.
  • Meredith, M., M. Sommerkorn, S. Cassotta, C. Derksen, A. Ekaykin, A. Hollowed, G. Kofinas, A. Mackintosh, J. Melbourne-Thomas, M.M.C. Muelbert, G. Ottersen, H. Pritchard, and E.A.G. Schuur, 2019: Polar Regions. In: IPCC Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate [H.-O. Pörtner, D.C. Roberts, V. Masson-Delmotte, P. Zhai, M. Tignor, E. Poloczanska, K. Mintenbeck, A. Alegría, M. Nicolai, A. Okem, J. Petzold, B. Rama, N.M. Weyer (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, UK and New York, NY, USA, pp. 203–320. doi: 10.1017/9781009157964.005 https://doi.org/10.1017/9781009157964.005
  • Lönne, O.J. & B. Gulliksen 1989 Occurrence and ecological importance of sympagic fauna in the Fram Strait, Svalbard area, and the western Barents Sea. Rapp. P.-v. Reun. Cons. int. Explor. Mer. 188:170
  • Arndt, C., B.Gulliksen, OJ Lønne & J.Berge 2009 Sea Ice Fauna. Pp. 296-322 in Sakshaug E, Johnsen G & Kovacs K (eds.) “Ecosystem Barents Sea”. Tapir Academic Press. 587 pp.
  • Gulliksen, B. (1984). Under-ice fauna from Svalbard waters. Sarsia 69, 17–23.doi: 10.1080/00364827.1984.10420585 https://doi.org/10.1080/00364827.1984.10420585
  • Hop, H., Vihtakari, M., Bluhm, B., Daase, M., Gradinger, R., Melnikov, I.A. (2021). Ice-associated Amphipods in a Pan-Arctic Scenario of Declining Sea Ice. Frontiers in Marine Science 8: 743152 DOI: 10.3389/fmars.2021.743152 https://doi.org/10.3389/fmars.2021.743152
  • Lönne, O.J. & B. Gulliksen. 1989. Size, age and diet of polar cod, Boreogadus saida (Lepechin 1773), in ice covered waters. Polar Biol. 9:187-191.
  • Gulliksen, B. & O.J. Lönne 1989. Distribution, abundance and ecological importance of marine sympagic fauna ("under-ice fauna") in the Arctic. Rapp. P.-v. Reun. Cons. int. Explor. Mer, 188:133-138.
  • Hop, H., Vihtakari, M., Bluhm, B. A., Assmy, P., Poulin, M., Gradinger, R., et al.(2020). Changes in sea-ice protist diversity with declining sea ice in the Arctic Ocean from the 1980s to 2010s. Front. Mar. Sci. 7:243. DOI: 10.3389/fmars.2020.00243 https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00243
  • Notz, D. & SIMIP Community (2020) Arctic Sea Ice in CMIP6. Geophysical Research Letters 47: e2019GL086749 DOI:10.1029/2019GL086749

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Havis-underside. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1192. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.