1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Havis-underside

Havis-underside Havis-underside (Marine bunnsystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 25. april 2025 10:42

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: CR A2a + A2b + C2a
Naturtypen er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for naturtyper 2025. Kategorien kommer av reduksjon i totalarealet og abiotisk forringelse.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Polar havis underside er i denne sammenheng definert som undersiden av flerårsis - havis som er eldre enn 6 år. Dette er den isen som i liten grad smelter om sommeren, og vi har derfor brukt minimumsutredelsen som statistisk sett er i September som bakgrunn for forekomst. Historisk (tidlig i 1980-årene)  forekom flerårsisen nær den nordlige og østlige kysten av Svalbard. Dagens flerårsis har sin sørlige utbredelse langt nord for Svalbard, med en betydelig innbuktning nord for Svalbard. Mangel på is i denne innbuktningen skyldes varmt Atlanterhavsvann som nå trenger inn i Polhavet mot øst nord for Svalbard.

Undersiden av polar flerårshavis er dominert av isalger som har sitt maksimum på våren, dette driver et økosystem av små krepsdyr og polartorsk (Gulliksen, 1984; Gulliksen og Lønne, 1989; Lønne og Gulliksen, 1989a, b; Legandre m.fl., 1992, Arndt m.fl., 2009) som alle er avhengige av flerårsisen. Hop m.fl. (2021) har vist at dette krepsdyr-samfunnet (spesifikt Gammarus wilkitzkii) allerede er i nedgang som effekt av mindre flerårsis og høyere havtemperatur, og Hop m.fl. (2020) viste en sterk endring i protist-samfunnet som er i og under flerårshavis.

Oppsummering

Ifølge internasjonalt anerkjente klimamodeller (Notz m. fl., 2020) vil arktisk flerårsis (>6 år) forsvinne innen 2050. Hvis dette blir utfallet, vil alle havis-relaterte habitat forsvinne innen de kommende 25 år, ikke bare i norsk økonomisk sone (200nm), men i hele polbassenget. Dette medfører en reduksjon på >80% av havisrelaterte habitat fra dagens utbredelse, og habitatet blir derfor vurdert til kritisk truet (CR), basert på A2a og A2b-kriteriene.

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)
Klimatiske endringer > Hetebølger Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Rask reduksjon i areal (> 20% over 10 år)

Faktoren som påvirker flerårsisens eksistens er økning i havtemperatur. Dette er en pågående prosess (Meredith et all, 2019: IPCC 6, kapittel 3), og Notz m. fl. (2020) sine klimafremskrivinger tilsier at innen 2050 vil all flerårsis være borte ("the Arctic will be ice-free in the summer"). 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier

  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år ≥ 30% VU
    A2a Reduksjon kommende 50 år ≥ 80% CR
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) CR
    Konklusjon CR

  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal LC
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B1c Antall lokaliteter/trusler ant lok 1 CR
    Konklusjon LC
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter LC
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet i. Areal
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet antatt eller kjent
    B2c Antall lokaliteter/trusler ant lok 1 CR
    Konklusjon LC
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter < 5 lokaliteter VU
    Konklusjon VU

  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 %
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 %
    Konklusjon VU
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
    Konklusjon CR
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) ≥ 50 %
    Konklusjon VU

  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE

  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 226187 1 226187
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Areal er basert på totalt utbredelsesareal av minimums havis 2024 (1 sept 2024) (data fra cryo.met.no). Det har siden 1979 vært et tap av areal på 7.5% for hvert tiår for septemberutbredelsen. Vi har basert våre kalkulasjoner av flerårsis på septemberutbredelsen, siden dette er isen som "overlever" til neste år, og har mulighet for å bli flerårsis.

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak
Nordsjøen
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet x

Referanser

  • Legendre, L., Ackley, S. F., Dieckmann, G. S., Gulliksen, B., Horner, R., Hoshiai, T., et al. (1992). Ecology of sea ice biota. 2. Global significance. Polar Biol. 12, 429–444.
  • Meredith, M., M. Sommerkorn, S. Cassotta, C. Derksen, A. Ekaykin, A. Hollowed, G. Kofinas, A. Mackintosh, J. Melbourne-Thomas, M.M.C. Muelbert, G. Ottersen, H. Pritchard, and E.A.G. Schuur, 2019: Polar Regions. In: IPCC Special Report on the Ocean and Cryosphere in a Changing Climate [H.-O. Pörtner, D.C. Roberts, V. Masson-Delmotte, P. Zhai, M. Tignor, E. Poloczanska, K. Mintenbeck, A. Alegría, M. Nicolai, A. Okem, J. Petzold, B. Rama, N.M. Weyer (eds.)]. Cambridge University Press, Cambridge, UK and New York, NY, USA, pp. 203–320. doi: 10.1017/9781009157964.005 https://doi.org/10.1017/9781009157964.005
  • Lönne, O.J. & B. Gulliksen 1989 Occurrence and ecological importance of sympagic fauna in the Fram Strait, Svalbard area, and the western Barents Sea. Rapp. P.-v. Reun. Cons. int. Explor. Mer. 188:170
  • Arndt, C., B.Gulliksen, OJ Lønne & J.Berge 2009 Sea Ice Fauna. Pp. 296-322 in Sakshaug E, Johnsen G & Kovacs K (eds.) “Ecosystem Barents Sea”. Tapir Academic Press. 587 pp.
  • Gulliksen, B. (1984). Under-ice fauna from Svalbard waters. Sarsia 69, 17–23.doi: 10.1080/00364827.1984.10420585 https://doi.org/10.1080/00364827.1984.10420585
  • Hop, H., Vihtakari, M., Bluhm, B., Daase, M., Gradinger, R., Melnikov, I.A. (2021). Ice-associated Amphipods in a Pan-Arctic Scenario of Declining Sea Ice. Frontiers in Marine Science 8: 743152 DOI: 10.3389/fmars.2021.743152 https://doi.org/10.3389/fmars.2021.743152
  • Lönne, O.J. & B. Gulliksen. 1989. Size, age and diet of polar cod, Boreogadus saida (Lepechin 1773), in ice covered waters. Polar Biol. 9:187-191.
  • Gulliksen, B. & O.J. Lönne 1989. Distribution, abundance and ecological importance of marine sympagic fauna ("under-ice fauna") in the Arctic. Rapp. P.-v. Reun. Cons. int. Explor. Mer, 188:133-138.
  • Hop, H., Vihtakari, M., Bluhm, B. A., Assmy, P., Poulin, M., Gradinger, R., et al.(2020). Changes in sea-ice protist diversity with declining sea ice in the Arctic Ocean from the 1980s to 2010s. Front. Mar. Sci. 7:243. DOI: 10.3389/fmars.2020.00243 https://doi.org/10.3389/fmars.2020.00243
  • Notz, D. & SIMIP Community (2020) Arctic Sea Ice in CMIP6. Geophysical Research Letters 47: e2019GL086749 DOI:10.1029/2019GL086749

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Havis-underside https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1192. Nedlastet 10.05.2025

NiN-kode:
MC10-M020-01