Undervannseng i nokså brakt vann, Nordsjøen Brakkvanns-undervannseng (Marine bunnsystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Undervannseng består av vannplanter (karplanter og kransalger) som er neddykket det meste av tiden og kan vokse ned til 2-3 m dyp på fint substrat (leire, silt og finsand). Naturtypen undervannseng i nokså brakt vann (5-18 ppt) kan forekomme i «innsjøer», poller, dammer, pøler, og i fjorder og viker med stort ferskvannstilsig. 

Artsutskiftningen for antas å være større enn 50 % langs bredde­grads­gradienten i Norge. Det er derfor behov for regional inndeling av naturtypen.  

Selv om kunnskapen om biologiske forhold i nokså brakt vann er begrenset vet vi at det er regionale forskjeller i forekomsten av vannplantene som inngår i disse undervannsengene. Flere av artene er sterkt knyttet til Sørlandskysten, eks. Najas marina (EN) og Lamprothamnium papulosum (EN). En av de vanligste artene i brakkvann; Stuckenia pectinata (NT), finnes i vannforekomster langs store deler kysten, men er svært sjelden i Finnmark.

Dessuten antas påvirkning (særlig utbygging og eutrofiering) på brakkvannsområder å gi klare regionale forskjeller, særlig for vannplanter. Vurderingen er gjort i samarbeid med Marit Mjelde. 

Kunnskap om forekomst, utbredelse og påvirkning mangler for denne naturtypen i Nordsjøen. Det er mulig noe tap av areal har skjedd over de siste 50 årene, men det er ikke sannsynlig at dette overstiger 20 % av samlet areal. Med økende middelavrenning pga klimaendringer er det mulig at områder med brakt vann strekker seg utover og at arealet dermed øker. A-kriteriet kommer derfor ikke til bruk. Selv om det er sannsynlig at tilstanden har blitt noe degradert pga. både abiotiske (forurensing og klimaendringer) faktorer, antas det at naturtypen ikke er mer påvirket enn undervannseng i ekstrembrakt vann og saltvanns-undervannseng. Dette tilsier at C- og D-kriteriene ikke kommer til anvendelse. Enheten er derfor vurdert til intakt (LC). 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er ikke kartlagt.

• Mjelde, M. (2014). Vannvegetasjon i brakkvann, med spesiell vekt på Gunneklevfjorden i Telemark. NIVA-rapport lnr 6767-2014 NIVA-rapport lnr 6767-2014
• Rinde, R., Moy, S.R., Borgersen, G., Brkljacic, M.S., Fagerli, C.W., Gitmark, J.K., Mjelde, M., Bekkby, T., Bjorbækmo, M. F.M., Christie, H., Kile, M.R., Kvile, K.Ø., Næss, R., Oug, E., Tveiten, L.A., Walday, M.G. 2022. Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper. NIVA-rapport M-2426|2022. Miljødirektoratet M-2426|2022
• Elven R. 2001. Havstrandvegetasjon. I: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. – NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231.
• Kaste, Ø., Gundersen, C.B., Sample, J. m.fl. (2024). The Norwegian River Monitoring Programme 2023 – water quality status and trends Elveovervåkningsprogrammet 2023 – vannkvalitetstilstand og -trender. Rapport M-2838|2024. 52s + vedlegg.