Undervannseng i ekstrembrakt vann i Skagerrak

NiN-kode MF01-M020-02 Les mer om naturtypen

Undervannseng i ekstrembrakt vann, Skagerrak (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: VU C1
Naturtypen er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
Kategorien kommer av abiotisk forringelse.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: tirsdag 2. desember 2025 10:37

Beskrivelse av naturtypen

Brakkvannsundervannseng består av tette bestander av langskuddplanter som er neddykket det meste av tiden. I henhold til NiNs definisjon inkluderer langskuddplanter både karplanter og kransalger. De kan vokse ned til 2–3 meters dyp på fint substrat (leire, silt og finsand). Naturtypen undervannseng i ekstrembrakt vann (0,5 – 5 ppt) kan forekomme i «innsjøer», poller, dammer, pøler, og i fjorder og viker med stort ferskvannstilsig. 

Artsutskiftningen antas å være større enn 50 % langs bredde­grads­gradienten i Norge. Det er derfor behov for regional inndeling av naturtypen.  

Selv om kunnskapen om biologiske forhold i ekstrembrakt vann er begrenset, vet vi at det er regionale forskjeller i forekomsten av vannplantene som inngår i disse undervannsengene. Flere av artene er sterkt knyttet til Sørlandskysten, for eksempel Najas marina (EN) og Lamprothamnium papulosum (EN). Andre igjen er vanlige langs kysten opp til Trøndelag; for eksempel Ruppia cirrhosa (NT). En av de vanligste artene i brakkvann; Stuckenia pectinata (NT), finnes i vannforekomster langs store deler kysten, men er svært sjelden i Finnmark.

Dessuten antas påvirkning (særlig utbygging og eutrofiering) på brakkvannsområder å gi klare regionale forskjeller, særlig for vannplanter. Vurderingen er gjort i samarbeid med Marit Mjelde. 

Oppsummering

For tilstandsvurdering (forringelse) er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023), samme indeks som brukt for rødlisting av ferskvannslokaliteter (Dervo m.fl. 2025). Andel forringet areal for brakkvannsundervannseng beregnes som summert arealbruksindeks (arealvektet) for hver økoregion, delt på maksimal skår for arealbruksindeksen (som er 13). Lokaliteter med arealbruksindeks mindre enn eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket (forringet). Arealbruksindeksen inkluderer ikke eutrofiering (effekter av tilførte næringsstoffer). Vi har derfor, som for ferskvannsvurderingene (Dervo m.fl. 2025), økt arealbruksindeksen med 2 for hver økoregion.

Undervannseng i ekstrembrakt vann i Skagerrak: Ifølge NVE er totalt areal for ekstrembrakt vann 20,3 km² langs kysten i økoregion Nordsjøen sør. Areal som er forringet utgjør 81,4 %, mens grad av forringelse er anslått til 36,7 %. Naturtypen er vurdert som sårbar (VU).

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Påvirkning på habitat

    Omfang
    Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%)

    Alvorlighetsgrad
    30-50% forringelse av tilstand

    Tidsrom
    Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Middelavrenning

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er generelt mangelfull. Naturtypen har vært lite kartlagt og er heller ikke gjenstand for regulær miljøovervåking. Således er det kunnskapshull knyttet til både areal og tilstand. 

Tilstanden til naturtypen kan bli påvirket av faktorer fra både ferskvann og sjø.

Brakkvannsområdene er konsentrert til kystnære arealer, som er områder som i særlig grad har vært gjenstand for utbygging. Også regulering av vassdrag kan virke inn på areal og tilstand til naturtypen. Vassdragsregulering innebærer ofte bygging av demninger, kanaler og andre strukturer som endrer vannføring og sedimenttransport oppstrøms. Dette kan påvirke hydrodynamikken og sedimentasjonsmønstrene i brakkvannsområder, og derav levevilkårene til artene. Utvikling og utbygging er trolig de størte påvirkningene på denne naturtypen i Skagerrak. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon på grunn av av tap av blant annet kantvegetasjon. Dette kan gi en tilstandsreduksjon.

Økt avrenning og økt mengde organisk materiale i elver (Kaste m.fl., 2024) er observert, som har sammenheng med klimaendringer. Videre kan flommer bli hyppigere, hvilket også kan virke inn på denne naturtypen, selv om graden av påvirkning er ukjent. Økende temperatur vil også påvirke denne naturtypen.

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
      • Grad av abiotisk forringelse (%)
        Forringet areal (%)
        ≥ 80% ≥ 50% ≥ 30% ≥ 20%
        ≥ 80% CR EN VU NT
        ≥ 50% EN VU NT
        ≥ 30% VU NT
        ≥ 20% NT
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 20,3
Utbredelsesareal 82 000
Antall forekomstruter

Både arealanslag og tilstandsvurdering for ekstrembrakt vann har tatt utgangspunkt i innsjøer som ligger 2 meter over havet eller lavere. Arealgrunnlaget bygger på Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) database, og omfatter innsjøer (større enn 2500 m²) som ligger 2 meter over havet eller lavere, fordelt på økoregioner for kystvann, og er beregnet til 20,30 km2. Dette tallet dekker alle områder (og naturtyper) med ekstrembrakt vann og vil derfor være en overestimering for denne ene naturtypen. 

Utbredelsen er beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelsesareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge (uten Svalbard). Dette arealet er avrundet til 82 000 km². 

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Skagerrak.

Referanser

  • Elven R. 2001. Havstrandvegetasjon. I: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. – NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231.
  • Mjelde, M. (2014). Vannvegetasjon i brakkvann, med spesiell vekt på Gunneklevfjorden i Telemark. NIVA-rapport lnr 6767-2014 NIVA-rapport lnr 6767-2014
  • Kaste, Ø., Gundersen, C.B., Sample, J. m.fl. (2024). The Norwegian River Monitoring Programme 2023 – water quality status and trends Elveovervåkningsprogrammet 2023 – vannkvalitetstilstand og -trender. Rapport M-2838|2024. 52s + vedlegg.
  • Rinde, R., Moy, S.R., Borgersen, G., Brkljacic, M.S., Fagerli, C.W., Gitmark, J.K., Mjelde, M., Bekkby, T., Bjorbækmo, M. F.M., Christie, H., Kile, M.R., Kvile, K.Ø., Næss, R., Oug, E., Tveiten, L.A., Walday, M.G. 2022. Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper. NIVA-rapport M-2426|2022. Miljødirektoratet M-2426|2022

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Undervannseng i ekstrembrakt vann, Skagerrak. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1197. Nedlastet 21.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Baltisk påvirkning RM-BA
Skagerrak vest
Skagerrak øst