- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Undervannseng i ekstrembrakt vann, Nordsjøen
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Undervannseng i ekstrembrakt vann, Nordsjøen Brakkvanns-undervannseng (Marine bunnsystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 2. mai 2025 10:23
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Undervannseng består av vannplanter (karplanter og kransalger) som er neddykket det meste av tiden og kan vokse ned til 2-3 m dyp på fint substrat (leire, silt og finsand). Undervannseng i ekstremt brakt vann (0,5-5 ppt) kan forekomme i «innsjøer», poller, dammer, pøler, og i fjorder og viker med stort ferskvannstilsig.
Artsutskiftningen for antas å være større enn 50 % langs breddegradsgradienten i Norge. Det er derfor behov for regional inndeling av denne naturtypen.
Selv om kunnskapen om biologiske forhold i ekstrembrakt vann er begrenset vet vi at det er regionale forskjeller i forekomsten av vannplantene som inngår i disse undervannsengene. Flere av artene er sterkt knyttet til Sørlandskysten, eks. Najas marina (EN) og Lamprothamnium papulosum (EN). Andre igjen er vanlige langs kysten opp til Trøndelag; eks. Ruppia cirrhosa (NT). En av de vanligste artene i brakkvann; Stuckenia pectinata (NT), finnes i vannforekomster langs store deler kysten, men er svært sjelden i Finnmark.
Dessuten antas påvirkning (særlig utbygging og eutrofiering) på brakkvannsområder å gi klare regionale forskjeller, særlig for vannplanter. Vurderingen er gjort i samarbeid med Marit Mjelde.
Oppsummering
For tilstandsvurdering (forringelse) er det beregnet en arealbruksindeks som oppsummerer fysiske påvirkninger (Erikstad m.fl. 2023), samme indeks som brukt for rødlisting av ferskvannslokaliteter (Dervo mfl. 2025). Andel forringet areal for brakkvannsundervannseng beregnes som summert arealbruksindeks (arealvektet) for hver økoregion, delt på maksimalt skår for arealbruksindeksen (som er 13). Lokaliteter med arealbruksindeks mindre eller lik 2 er antatt å være upåvirket, mens arealer med arealbruksindeks større enn 2 er påvirket (forringet). Arealbruksindeksen inkluderer ikke eutrofiering (effekter av tilførte næringsstoffer). Vi har derfor, som for ferskvannsvurderingene (Dervo mfl. 2025), økt arealbruksindeksen med 2 for hver økoregion.
Undervannseng i ekstrembraktvann i Nordsjøen: Ifølge NVE er totalt areal for ekstrembrakt vann 12,6 km2 langs kysten i økoregion Nordsjøen. Areal som er forringet utgjør 45 % mens grad av forringelse er anslått til 33 %. Naturtypen er vurdert som livskraftig (LC).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
| Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
|---|---|---|---|
| Klimatiske endringer > Middelavrenning | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
| Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø > Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg) | Pågående | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | 30-50% forringelse av tilstand |
| Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer | Pågående | Ukjent | Ukjent |
| Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er generelt mangelfull. Naturtypen har vært lite kartlagt og er heller ikke gjenstand for regulær miljøovervåking. Således er det kunnskapshull knyttet til både areal og tilstand.
Tilstanden til vurderingsenheten kan bli påvirket av faktorer både fra både ferskvann og sjø.
Brakkvannsområdene er konsentrert til kystnære arealer, som er områder som i særlig grad har vært gjenstand for utbygging. Også regulering av vassdrag kan virke inn på areal og tilstand til naturtypen. Vassdragsregulering innebærer ofte bygging av demninger, kanaler og andre strukturer som endrer vannføring og sedimenttransport oppstrøms. Dette kan påvirke hydrodynamikken og sedimentasjonsmønstrene i brakkvannsområder, og derav på levevilkårene til artene. Utvikling og utbygging er trolig de største påvirkningene på denne naturtypen i Nordsjøen. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av bl.a. kantvegetasjon. Dette kan gi en tilstandsreduksjon.
Økt avrenning og økt mengde organisk materiale i elver (Kaste m.fl., 2024) er observert, som har sammenheng med klimaendringer. Videre kan flommer bli mer hyppig, som også kan virke inn på denne enheten, selv om graden av påvirkning er ukjent. Økende temperatur vil også påvirke denne naturtypen.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % Konklusjon LC C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
|---|---|---|---|
| Totalareal | 12,6 | ||
| Utbredelsesareal | 175000 | ||
| Antall forekomster |
Både arealanslag og tilstandsvurdering for ekstrembrakt vann har tatt utgangspunkt i innsjøer som ligger 2 moh. eller lavere. Arealgrunnlaget bygger på NVEs database og omfatter innsjøer (større enn 2500 m2) som ligger 2 moh. eller lavere, fordelt på økoregioner for kystvann, og er beregnet til 12,60 km2. Dette tallet dekker alle områder (og naturtyper) med ekstrembrakt vann og vil derfor være en overestimering for denne ene naturtypen.
Utbredelsen er beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelsesareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge (uten Svalbard). Dette arealet er avrundet til 175 000 km2.
Regioner og havområder
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | |
| Oppland | |
| Buskerud | |
| Vestfold | |
| Telemark | |
| Aust-Agder | |
| Vest-Agder | |
| Rogaland | |
| Hordaland | |
| Sogn og Fjordane | |
| Møre og Romsdal | |
| Sør-Trøndelag | |
| Nord-Trøndelag | |
| Nordland | |
| Troms | |
| Finnmark | |
| Svalbard landområder | |
| Skagerrak | |
| Nordsjøen | x |
| Norskehavet | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Barentshavet | |
| Grønlandshavet | |
| Svalbard kystområder | |
| Polhavet |
Referanser
- Mjelde, M. (2014). Vannvegetasjon i brakkvann, med spesiell vekt på Gunneklevfjorden i Telemark. NIVA-rapport lnr 6767-2014 NIVA-rapport lnr 6767-2014
- Rinde, R., Moy, S.R., Borgersen, G., Brkljacic, M.S., Fagerli, C.W., Gitmark, J.K., Mjelde, M., Bekkby, T., Bjorbækmo, M. F.M., Christie, H., Kile, M.R., Kvile, K.Ø., Næss, R., Oug, E., Tveiten, L.A., Walday, M.G. 2022. Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper. NIVA-rapport M-2426|2022. Miljødirektoratet M-2426|2022
- Kaste, Ø., Gundersen, C.B., Sample, J. m.fl. (2024). The Norwegian River Monitoring Programme 2023 – water quality status and trends Elveovervåkningsprogrammet 2023 – vannkvalitetstilstand og -trender. Rapport M-2838|2024. 52s + vedlegg.
- Elven R. 2001. Havstrandvegetasjon. I: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. – NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231.
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Undervannseng i ekstrembrakt vann, Nordsjøen https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1199. Nedlastet 15.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.