Lavalpint lite tørkeutsatt rikt nakent berg i mellomseksjonene

Beskrivelse av naturtypen

Naturtypen omfatter de lite uttørkingseksponerte kalkrike arealene med nakent berg i lavalpin sone og klart oseanisk seksjon til overgangsseksjonen. Bergets helning varierer fra flate berg, til bergknauser og loddrette bergvegger. Naturtypen forekommer på lite uttørkingseksponerte steder, typisk beskyttede, ofte skyggefulle lokaliteter, som i kløfter eller i nordvendte skråninger. Typen omfatter kalktrinnene KA_ghi, og utgjør de tre øverste trinnene på kalkinnholdskalaen, som i alt har ni trinn. Av bergarter vil de mest kalkrike fyllittene, dolomitt, marmor og kalkstein være inkludert her. Dominerende artsgrupper er moser og lav. Karplanter inngår i utgangspunktet ikke i naturtypen, men vil av praktiske årsaker kunne være inkludert når de vokser i sprekker eller på små hyller. 

Naturtypen er aktuell for vurdering siden den i stor grad befinner seg like over skoggrensa og dermed er vurdert å være ekstra utsatt for arealtap følgende av temperaturstigning. Vi antar både arealreduksjon og forringelse av deler av restarealet som følge av klimaendringene. I den videre argumentasjon tar  vi utgangspunkt i en hevning av gjennomsnittlig årstemperatur de neste 50 år på 2,6 grader i forhold til normaltemperatur i perioden 1971–2000 (Norsk klimaservicesenter 2025). Siden vi har svært lite konkret kunnskap om nakent berg tar kriteriedokumentasjonen utgangspunkt i argumentasjonen som er brukt for lesider når det kommer til arealtap og forringelse som skyldes temperaturøkning påfølgende skoggrenseheving. 

A. Reduksjon i totalarealet

Vi vet at skoggrensene går opp med varmere klima både i Norge (Bryn og Pothoff 2018, Nygård m.fl. 2022) og andre deler av verden (Harsch et al. 2009), men samtidig går skoggrensen ikke opp så mye som det varmere klimaet skulle tilsi (Beloiu m.fl. 2022, Körner og Hiltbrunner 2024, Mienna m.fl. 2024). Hvor høyt skoggrensa vil heve seg de neste 50 år, hvis gjennomsnittstemperaturen øker med 2,6 grader, er derfor høyst usikkert. Dersom skoggrensehevingen hadde vært i likevekt med temperaturstigningen ville skoggrensa i 2075 ligget om lag 385 meter høyere enn i dag, og arealer som i dag er lavalpin sone ville i stor grad vært dekket av skog. Det er i midlertid en stor forsinkelse knyttet til skogens inntog i fjellet, og vi har tidligere gjort noen generelle antakelser om at skoggrensen forventes å heve seg med om lag 50 meter innen utgangen av tidsvindu framtid (Aarrestad og Grytnes 2018). Denne hevingen kommer i tillegg til pågående gjengroing av arealer der beiting har ført til at den faktiske skoggrensa er lavere enn den klimatiske skoggrensa. I tillegg kommer en forringelse av arealene ovenfor som ikke har blitt skog i 2075. Det antas videre at gjengroingen i gjennomsnitt går raskere på kalkrike bergarter enn på kalkfattige. 

En 50 meter heving av skoggrensa vil føre til at om lag 35 % av lavalpin slik den ligger i dag blir dekket av skog innen utgangen av vurderingsperioden. Om man antar at bergveggene er jevnt fordelt langs høydespennet vil prosentvis tap av areal være et tilsvarende tall. Man kan anta at lavalpine bergveggsamfunn til en viss grad klarer å flytte seg oppover og inn i arealer som i dag er mellomalpin sone, men kalkrike områder har et svært lite totalareal i mellomalpin sone. I mange kalkområder i fjellet finnes det i tillegg veldig lite nakent berg. Vi antar derfor et arealtap på i overkant av 30 % for denne naturtypen, noe som tilsvarer VU – sårbar etter A-kriteriet.

B. Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypen finnes i fjellet i store deler av landet og antas å forekomme i svært mange forekomstruter. B-kriteriet er derfor ikke relevant.    

C. Abiotisk forringelse og D. Biotisk forringelse

Det antas en forringelse av arealer i lavalpin sone som ligger ovenfor grensen for antatt ny skoggrense i 2075. For bergveggene sin del antas forringelsen å være noe mindre enn for jorddekt mark, siden artssamfunn på bergvegger i lavalpin har store fellestrekk med samfunn i nordboreal sone. Det antas likevel en liten ekstra effekt som legges til arealtapet fra A-kriteriet. Naturtypen slår ut i kategori VU – sårbar på kriteriet D2a. 

Lavalpint lite tørkeutsatt rikt nakent berg i mellomseksjonene vurders som sårbar – VU. 

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

• Klimatiske endringer

  • Temperatur

    Omfang

    Hele arealet påvirkes (>90%)

    Alvorlighetsgrad

    Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år)

    Tidsrom

    Pågående

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Naturtypen er utbredt i store deler av landet der kalkrik berggrunn finnes i alpine områder. Unntaket er kalkrikt nakent berg i sterkt oseaniske og svakt kontineltale områder som inngår i andre naturtyper. De største forekomstene finnes i fra Trollheimen/Dovrefjell og nordover i landet, men typen finnes også spredt til lokalt vanlig sør i landet. Utbredelsesarealet til denne naturtypen dekker store deler av landet og antas å være rundt 400 000 km². Det er ikke gjort forsøk på å beregne antall forekomstruter, men antallet er uansett langt over terskelverdi for NT etter B2-kriteriet. 

Naturtypen har kjent forekomst i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark og Nord-Trøndelag.

• Körner, C., & Hiltbrunner, E. (2024). Rapid advance of climatic tree limits in the Eastern Alps explained by on-site temperatures. Regional Environmental Change, 24(3), 98.
• Bryn, A., & Potthoff, K. (2018). Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas–a review. Landscape Ecology, 33, 1225-1245.
• Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Fjellhei, leside og tundra, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. https://artsdatabanken.no/RLN2018/43
• Mienna, I. M., Klanderud, K., Næsset, E., Gobakken, T., & Bollandsås, O. M. (2024). Quantifying the roles of climate, herbivory, topography, and vegetation on tree establishment in the treeline ecotone. Ecosphere, 15(4), e4845.
• Nygaard, P. H., Bøhler, F., Øyen, B. H., & Tveite, B. (2022). Long‐term spatiotemporal dynamics in a mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii) forest in south‐east Norway. Plant‐Environment Interactions, 3(4), 155-169.
• Norsk klimaservicesenter 2025. Klimaframskrivninger temperatur https://klimaservicesenter.no/climateprojections?index=air_temperature&period=Annual&scenario=RCP45&area=R2
• Beloiu, M., Poursanidis, D., Tsakirakis, A., Chrysoulakis, N., Hoffmann, S., Lymberakis, P., ... & Beierkuhnlein, C. (2022). No treeline shift despite climate change over the last 70 years. Forest Ecosystems, 9. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2197562022000021
• Harsch, M. A., Hulme, P. E., McGlone, M. S., & Duncan, R. P. (2009). Are treelines advancing? A global meta‐analysis of treeline response to climate warming. Ecology letters, 12(10), 1040-1049.