Undervannseng i ekstrembrakt vann i Norskehavet og Barentshavet sør

NiN-kode MF01-M020-02 Les mer om naturtypen

Undervannseng i ekstrembrakt vann, Norskehavet og barentshavet sør (Marine bunnsystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: tirsdag 2. desember 2025 10:38

Beskrivelse av naturtypen

Brakkvannsundervannseng består av tette bestander av langskuddplanter som er neddykket det meste av tiden. I henhold til NiNs definisjon inkluderer langskuddplanter både karplanter og kransalger. De kan vokse ned til 2-3 m dyp på fint substrat (leire, silt og finsand). Naturtypen undervannseng i ekstrembrakt vann (0,5 – 5 ppt) kan forekomme i «innsjøer», poller, dammer, pøler, og i fjorder og viker med stort ferskvannstilsig. 

Artsutskiftningen antas å være større enn 50 % langs bredde­grads­gradienten i Norge. Det er derfor behov for regional inndeling av naturtypen.  

Selv om kunnskapen om biologiske forhold i ekstrembrakt vann er begrenset vet vi at det er regionale forskjeller i forekomsten av vannplantene som inngår i disse undervannsengene. Flere av artene er sterkt knyttet til Sørlandskysten, eks. Najas marina (EN) og Lamprothamnium papulosum (EN). Andre igjen er vanlige langs kysten opp til Trøndelag; eks. Ruppia cirrhosa (NT). En av de vanligste artene i brakkvann; Stuckenia pectinata (NT), finnes i vannforekomster langs store deler kysten, men er svært sjelden i Finnmark.

Dessuten antas påvirkning (særlig utbygging og eutrofiering) på brakkvannsområder å gi klare regionale forskjeller, særlig for vannplanter.  Vurderingen er gjort i samarbeid med Marit Mjelde. 

Oppsummering

Undervannseng i ekstrembraktvann i Norskehavet og Barentshavet dekker i følge NVE et totalt areal for ekstrembrakt vann 62 km2 langs kysten i økoregion Barentshavet. Areal som er forringet i Barentshavet utgjør 7 % mens grad av forringelse er anslått til 18,5 %, for Norskehavet nord 29,5 % forringet areal mens grad av forringelse er anslått til 24,9 %, for Norskehavet sør 56 % areal forringet mens grad av forringelse er anslått til 33,5 %. Samlet areal som er forringet er 42,8 % med en grad av forringelse anslått til 25,6 %. Naturtypen er vurdert som livskraftig (LC, men Norskehavet sør isolert sett er NT).

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Middelavrenning

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Påvirkning på habitat

    • Habitatpåvirkning i marine miljø

      • Deponering, dumping, utfyllinger (inkl. moloer og havneanlegg)

        Omfang
        Minoriteten av arealet påvirkes (<50%)

        Alvorlighetsgrad
        20-30% forringelse av tilstand

        Tidsrom
        Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Ukjent

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er generelt mangelfull. Naturtypen har vært lite kartlagt og er heller ikke gjenstand for regulær miljøovervåking. Således er det kunnskapshull knyttet til både areal og tilstand. 

Tilstanden til vurderingsenheten kan bli påvirket av faktorer både fra både ferskvann og sjø. Utvikling og utbygging er trolig de største påvirkningene i den sørlige delen av Norskehavet. Lenger nord er utbygging trolig en mindre påvirkningsfaktor, og klimaendringer kan spille en større rolle. 

Brakkvannsområdene er konsentrert til kystnære arealer, som er områder som i særlig grad har vært gjenstand for utbygging. Også regulering av vassdrag kan virke inn på areal og tilstand til naturtypen. Vassdragsregulering innebærer ofte bygging av demninger, kanaler og andre strukturer som endrer vannføring og sedimenttransport oppstrøms. Dette kan påvirke hydrodynamikken og sedimentasjonsmønstrene i brakkvannsområder, og derav på levevilkårene til artene. Det er også viktig å være klar over at aktiviteter i nærliggende arealer ofte medfører en påvirkning, eksempelvis økt partikkelavrenning som følge av økt erosjon pga. av tap av bl.a. kantvegetasjon. Dette kan gi en tilstandsreduksjon. 

Økt avrenning og økt mengde organisk materiale i elver (Kaste m.fl., 2024) er observert, som har sammenheng med klimaendringer. Videre kan flommer bli mer hyppig, som også kan virke inn på denne enheten, selv om graden av påvirkning er ukjent. Økende temperatur vil også påvirke denne naturtypen. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • LC
          uten risiko
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 61
Utbredelsesareal 103 000
Antall forekomstruter

Både arealanslag og tilstandsvurdering for ekstrembrakt vann har tatt utgangspunkt i innsjøer som ligger 2 moh. eller lavere. Arealgrunnlaget bygger på NVEs database og omfatter innsjøer (større enn 2500 m2) som ligger 2 moh. eller lavere, fordelt på økoregioner for kystvann, og er beregnet til 61 km2. Dette tallet dekker alle områder (og naturtyper) med ekstrembrakt vann og vil derfor være en overestimering for denne ene naturtypen. 

Utbredelsen er beregnet fra % kystlinje for havområdet og totalt utbredelsesareal (et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlandsnorge (uten Svalbard). Dette arealet er avrundet til 103 000 km2.

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Barentshavet og Norskehavet.

Referanser

  • Mjelde, M. (2014). Vannvegetasjon i brakkvann, med spesiell vekt på Gunneklevfjorden i Telemark. NIVA-rapport lnr 6767-2014 NIVA-rapport lnr 6767-2014
  • Elven R. 2001. Havstrandvegetasjon. I: Fremstad, E. & Moen, A. (red.) 2001. Truete vegetasjonstyper i Norge. – NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. Bot. Ser. 2001-4: 1-231.
  • Rinde, R., Moy, S.R., Borgersen, G., Brkljacic, M.S., Fagerli, C.W., Gitmark, J.K., Mjelde, M., Bekkby, T., Bjorbækmo, M. F.M., Christie, H., Kile, M.R., Kvile, K.Ø., Næss, R., Oug, E., Tveiten, L.A., Walday, M.G. 2022. Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper. NIVA-rapport M-2426|2022. Miljødirektoratet M-2426|2022
  • Kaste, Ø., Gundersen, C.B., Sample, J. m.fl. (2024). The Norwegian River Monitoring Programme 2023 – water quality status and trends Elveovervåkningsprogrammet 2023 – vannkvalitetstilstand og -trender. Rapport M-2838|2024. 52s + vedlegg.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Undervannseng i ekstrembrakt vann, Norskehavet og barentshavet sør. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1200. Nedlastet 21.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.

Anvendte variabler

Marine bioklimatiske soner RM-MS
Norskehavet sør
Norskehavet midt
Norskehavet nord og barentshavet sør