Grunne havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak

NiN-kode SA01-01 Les mer om naturtypen

Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak (Marine vannmassesystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 2. mai 2025 10:23

Beskrivelse av naturtypen

Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak (SA01-01) omfatter vannmassene i disse havområdene over kompensasjonsdypet, og som dermed har primærproduksjon. Kompensasjonsdypet endrer seg gjennom året, men ligger stort sett mellom 20 og 100 m under havoverflaten (ref. NiN 3.0). 
Naturtypen kjennetegnet av stor variasjon i saltholdighet, temperatur og strømforhold. I Nordsjøen møtes forskjellige vannmasser: atlanterhavsvann, nordsjøvann og ferskere kystvann.  Disse blandes med brakkvann fra Østersjøen og danner opphavet til kyststrømmen som følger norskekysten nordover. 
Nordsjøen- Skagerrak har generellt høy primærproduksjon. Planktonsamfunnene er dynamiske, med stor variasjon i artssammensetning og mengde fra år til år. Nøkkelartene i dyreplanktonsamfunnet er hoppekrepsene raudåte Calanus finmarchicus , krill og amfipoder. 
Naturtypen er sterkt påvirket av omfattende menneskelig aktivitet som skipstrafikk, petroleumsvirksomhet, fiskeriaktivitet, tilførsler fra store elvesystemer og høy befolkningstetthet i omkringliggende landområder. 

Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).

Oppsummering

Nordsjøen og Skagerrak er vesentlig påvirket av menneskelig aktivitet. Klimaendringer har en tydelig påvirkning på de abiotiske forholdene, primært ved å føre til økte temperaturer i havet. Sammen med fiskeri påvirker dette resten av økosystemet i betydelig grad. Det er også tegn til at menneskelig aktivitet har ført til endringer i artsdiversitet, økologiske funksjoner, og i de trofiske nivåene i økosystemet (Beaugrand m.fl.2014, Engelhard m.fl 2014, Arneberg m.fl. 2023). 

Det er sannsynlig at kvaliteten av eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak har blitt forringet de siste 50 år på grunn av klimaendringer, eutrofiering, forurensning og fiskeri. Lokalt kan effektene være store, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken C- eller D--kriteriet kommer i bruk.  Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger fra kystområder. Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak er derfor vurdert til intakt (LC)  .

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Høsting

    • Regulert jakt, fangst eller fiske

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Havforsuring

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Formørkning av vann

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        Hele arealet påvirkes (>90%)

        Alvorlighetsgrad
        Ubetydelig/ingen nedgang

        Tidsrom
        Pågående

C - Abiotisk forringelse 
Klimaendringer: Nordsjøen og Skagerrak har hatt en markert temperaturstigning, som er forventet å fortsette  
Klimaendringer påvirker medfører endringer i de abiotiske delene av økosystemet, særlig gjennom økt temperatur, havforsuring og formørking.  
 
D - Biotisk forringelse:  
Klimaendringer har forårsaket endringer i artsmangfold og økologiske funksjoner samt i fordeling av biomasse i næringskjeden.  
Det har vært en betydelig endring i nøkkelartene av dyreplankton som utgjør en hovedforbindelse mellom primærproduksjon og høyere nivåer i næringskjeden. Det er dokumentert en nedgang i samlet biomasse av store herbivore hoppekreps (C. finmarchicus, Pseudocalanus) .  
 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 142 000
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Kjent totalareal: 142 000 km² 
Omfatter norsk økonomisk sone, innenfor 200 Nm. Areal er hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/naringsplan-for-norske-havomrader/id3046882/?ch=4  

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Skagerrak og Nordsjøen.

Referanser

  • Beaugrand, G. (2004). The North Sea regime shift: evidence, causes, mechanisms and consequences. Progress in Oceanography 60 (2-4): 245–262. https://doi.org/10.1016/j.pocean.2004.02.018
  • Engelhard, HGH., Righton, D., Pinnegar, J. (2013). Climate change and fishing: a century of shifting distribution in North Sea cod. Global Change Biology (2014) 20, 2473-2483. doi: 10.1111/gcb.12513
  • Arneberg, P., Husson, B., Siwertsson, A., et al. (2023). Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of the North Sea Shelf Ecosystem. Rapport fra havforskningen, 2023-17, ISSN: 1893-4536. https://www.hi.no/en/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-en-2023-17
  • Beaugrand, G., Harlay, X. og Edwards, M. (2014). Detecting plankton shifts in the North Sea: a new abrupt ecosystem shift between 1996 and 2003. Marine Ecology Progress Series 502: 85–104. https://doi.org/10.3354/meps10693

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1201. Nedlastet 20.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.