Artsdatabanken-logo Artsdatabanken-logo
  • På artsdatabanken.no
    • Arter på nett

      Info om arter og artsgrupper

      chevron_right
    • Artsorakel

      Artsbestem bilder med kunstig intelligens

      chevron_right
    • Artsprosjektet

      Kartlegger artsmangfoldet i Norge

      chevron_right
    • Fremmede arter

      Fremmedartslista, innsikt og statistikk

      chevron_right
    • Kunnskapsstatus for artsmangfoldet

      Hva vi har og hva vi mangler av kunnskap om arter

      chevron_right
    • Artsnavn

      Info om navnearbeid og verktøy for navnevask

      chevron_right
    • Natur i Norge

      Verktøy for å beskrive natur

      chevron_right
    • Norsk rødliste for naturtyper

      Naturtyper som har risiko for å gå tapt fra Norge

      chevron_right
    • Rødlista for arter 2021

      Arter som har risiko for å dø ut i Norge

      chevron_right
  • Andre tjenester
    • Artskart

      Se hvor arter er funnet

      chevron_right
    • Nortaxa

      Database for forvaltning av navn og taksonomi

      chevron_right
    • Artsobservasjoner

      Registrer arter du har sett

      chevron_right
    • NiN-kart

      Kartdata etter NiN-systemet

      chevron_right
    • Portal for økologiske grunnkart

      Landskap, naturtyper, arter og miljøvariabler

      chevron_right
  1. Rødlista for naturtyper 2025 >
  2. Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak
  • Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right

  • Har du utfyllende kunnskap om naturtyper?  keyboard_arrow_right
  • Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor?  keyboard_arrow_right
  • Hvem utfører vurderingene?  keyboard_arrow_right
  • Vurderingsområder keyboard_arrow_right
  • Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
  • Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
  • Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
  • Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right

Innhold på siden

  • Beskrivelse av naturtypen
  • Oppsummering
  • Påvirkningsfaktorer
  • Vurderingskriteriene
  • Naturtypens areal
  • Regioner og havområder
  • Referanser
  • Sitering

Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak Eufotiske havvannmassesystemer (Marine vannmassesystemer)

Gi innspill til vurderingen nederst på siden

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 2. mai 2025 10:23

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt
Forklaring av kategoriene og kriteriene

Beskrivelse av naturtypen

Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak (SA01-01) omfatter vannmassene i disse havområdene over kompensasjonsdypet, og som dermed har primærproduksjon. Kompensasjonsdypet endrer seg gjennom året, men ligger stort sett mellom 20 og 100 m under havoverflaten (ref. NiN 3.0). 
Naturtypen kjennetegnet av stor variasjon i saltholdighet, temperatur og strømforhold. I Nordsjøen møtes forskjellige vannmasser: atlanterhavsvann, nordsjøvann og ferskere kystvann.  Disse blandes med brakkvann fra Østersjøen og danner opphavet til kyststrømmen som følger norskekysten nordover. 
Nordsjøen- Skagerrak har generellt høy primærproduksjon. Planktonsamfunnene er dynamiske, med stor variasjon i artssammensetning og mengde fra år til år. Nøkkelartene i dyreplanktonsamfunnet er hoppekrepsene raudåte Calanus finmarchicus , krill og amfipoder. 
Naturtypen er sterkt påvirket av omfattende menneskelig aktivitet som skipstrafikk, petroleumsvirksomhet, fiskeriaktivitet, tilførsler fra store elvesystemer og høy befolkningstetthet i omkringliggende landområder. 

Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).

Oppsummering

Nordsjøen og Skagerrak er vesentlig påvirket av menneskelig aktivitet. Klimaendringer har en tydelig påvirkning på de abiotiske forholdene, primært ved å føre til økte temperaturer i havet. Sammen med fiskeri påvirker dette resten av økosystemet i betydelig grad. Det er også tegn til at menneskelig aktivitet har ført til endringer i artsdiversitet, økologiske funksjoner, og i de trofiske nivåene i økosystemet (Beaugrand m.fl.2014, Engelhard m.fl 2014, Arneberg m.fl. 2023). 

Det er sannsynlig at kvaliteten av eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak har blitt forringet de siste 50 år på grunn av klimaendringer, eutrofiering, forurensning og fiskeri. Lokalt kan effektene være store, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken C- eller D--kriteriet kommer i bruk.  Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger fra kystområder. Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak er derfor vurdert til intakt (LC)  .

Påvirkningsfaktorer

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Påvirkningsfaktor Tidspunkt Omfang Alvorlighetsgrad
Klimatiske endringer > Temperatur Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent
Klimatiske endringer > Havforsuring Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent
Klimatiske endringer > Formørkning av vann Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent
Høsting > Regulert jakt, fangst eller fiske Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer Pågående Hele arealet påvirkes (>90%) Ubetydelig/ingen nedgang

C - Abiotisk forringelse 
Klimaendringer: Nordsjøen og Skagerrak har hatt en markert temperaturstigning, som er forventet å fortsette  
Klimaendringer påvirker medfører endringer i de abiotiske delene av økosystemet, særlig gjennom økt temperatur, havforsuring og formørking.  
 
D - Biotisk forringelse:  
Klimaendringer har forårsaket endringer i artsmangfold og økologiske funksjoner samt i fordeling av biomasse i næringskjeden.  
Det har vært en betydelig endring i nøkkelartene av dyreplankton som utgjør en hovedforbindelse mellom primærproduksjon og høyere nivåer i næringskjeden. Det er dokumentert en nedgang i samlet biomasse av store herbivore hoppekreps (C. finmarchicus, Pseudocalanus) .  
 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
  • A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    A1 Reduksjon siste 50 år NE
    A2a Reduksjon kommende 50 år NE
    A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    B1 Utbredelsesareal NE
    B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B1c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE
    B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
    B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
    B2c Antall lokaliteter/trusler
    Konklusjon NE
    B3 Trusseldefinerte lokaliteter
    Konklusjon NE
  • C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • D - Biotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE
    D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE
    D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE
    Konklusjon NE
    D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE
    Konklusjon NE
  • E - Kvantitativ risikoanalyse

    Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

    E Kvantitativ risikoanalyse NE

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal 142000
Utbredelsesareal
Antall forekomster

Kjent totalareal: 142 000 km² 
Omfatter norsk økonomisk sone, innenfor 200 Nm. Areal er hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/naringsplan-for-norske-havomrader/id3046882/?ch=4  

Regioner og havområder

Region Forekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard landområder
Skagerrak x
Nordsjøen x
Norskehavet
Jan Mayen med kystnære øyer
Barentshavet
Grønlandshavet
Svalbard kystområder
Polhavet

Referanser

  • Beaugrand, G. (2004). The North Sea regime shift: evidence, causes, mechanisms and consequences. Progress in Oceanography 60 (2-4): 245–262. https://doi.org/10.1016/j.pocean.2004.02.018
  • Engelhard, HGH., Righton, D., Pinnegar, J. (2013). Climate change and fishing: a century of shifting distribution in North Sea cod. Global Change Biology (2014) 20, 2473-2483. doi: 10.1111/gcb.12513
  • Arneberg, P., Husson, B., Siwertsson, A., et al. (2023). Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of the North Sea Shelf Ecosystem. Rapport fra havforskningen, 2023-17, ISSN: 1893-4536. https://www.hi.no/en/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-en-2023-17
  • Beaugrand, G., Harlay, X. og Edwards, M. (2014). Detecting plankton shifts in the North Sea: a new abrupt ecosystem shift between 1996 and 2003. Marine Ecology Progress Series 502: 85–104. https://doi.org/10.3354/meps10693

Sitering

Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1201. Nedlastet 10.05.2025

Tilbakemelding på vurderingen

Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.



Se vilkårene her
NiN-kode:
SA01-01

Om Artsdatabanken

Besøksadresse Havnegata 9, 7010 Trondheim
Postadresse Artsdatabanken, Postboks 1285 Torgarden, 7462 Trondheim
E-post postmottak@artsdatabanken.no
Org.nummer 919 666 102
   
  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Hent data fra Artsdatabanken
  • Levere datasett
  • Publikasjoner