- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak Eufotiske havvannmassesystemer (Marine vannmassesystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 2. mai 2025 10:23
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak (SA01-01) omfatter vannmassene i disse havområdene over kompensasjonsdypet, og som dermed har primærproduksjon. Kompensasjonsdypet endrer seg gjennom året, men ligger stort sett mellom 20 og 100 m under havoverflaten (ref. NiN 3.0).
Naturtypen kjennetegnet av stor variasjon i saltholdighet, temperatur og strømforhold. I Nordsjøen møtes forskjellige vannmasser: atlanterhavsvann, nordsjøvann og ferskere kystvann. Disse blandes med brakkvann fra Østersjøen og danner opphavet til kyststrømmen som følger norskekysten nordover.
Nordsjøen- Skagerrak har generellt høy primærproduksjon. Planktonsamfunnene er dynamiske, med stor variasjon i artssammensetning og mengde fra år til år. Nøkkelartene i dyreplanktonsamfunnet er hoppekrepsene raudåte Calanus finmarchicus , krill og amfipoder.
Naturtypen er sterkt påvirket av omfattende menneskelig aktivitet som skipstrafikk, petroleumsvirksomhet, fiskeriaktivitet, tilførsler fra store elvesystemer og høy befolkningstetthet i omkringliggende landområder.
Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).
Oppsummering
Nordsjøen og Skagerrak er vesentlig påvirket av menneskelig aktivitet. Klimaendringer har en tydelig påvirkning på de abiotiske forholdene, primært ved å føre til økte temperaturer i havet. Sammen med fiskeri påvirker dette resten av økosystemet i betydelig grad. Det er også tegn til at menneskelig aktivitet har ført til endringer i artsdiversitet, økologiske funksjoner, og i de trofiske nivåene i økosystemet (Beaugrand m.fl.2014, Engelhard m.fl 2014, Arneberg m.fl. 2023).
Det er sannsynlig at kvaliteten av eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak har blitt forringet de siste 50 år på grunn av klimaendringer, eutrofiering, forurensning og fiskeri. Lokalt kan effektene være store, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken C- eller D--kriteriet kommer i bruk. Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger fra kystområder. Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak er derfor vurdert til intakt (LC) .
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Klimatiske endringer > Havforsuring | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Klimatiske endringer > Formørkning av vann | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Høsting > Regulert jakt, fangst eller fiske | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ubetydelig/ingen nedgang |
C - Abiotisk forringelse
Klimaendringer: Nordsjøen og Skagerrak har hatt en markert temperaturstigning, som er forventet å fortsette
Klimaendringer påvirker medfører endringer i de abiotiske delene av økosystemet, særlig gjennom økt temperatur, havforsuring og formørking.
D - Biotisk forringelse:
Klimaendringer har forårsaket endringer i artsmangfold og økologiske funksjoner samt i fordeling av biomasse i næringskjeden.
Det har vært en betydelig endring i nøkkelartene av dyreplankton som utgjør en hovedforbindelse mellom primærproduksjon og høyere nivåer i næringskjeden. Det er dokumentert en nedgang i samlet biomasse av store herbivore hoppekreps (C. finmarchicus, Pseudocalanus) .
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | 142000 | ||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Kjent totalareal: 142 000 km²
Omfatter norsk økonomisk sone, innenfor 200 Nm. Areal er hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/naringsplan-for-norske-havomrader/id3046882/?ch=4
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | x |
Nordsjøen | x |
Norskehavet | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Beaugrand, G. (2004). The North Sea regime shift: evidence, causes, mechanisms and consequences. Progress in Oceanography 60 (2-4): 245–262. https://doi.org/10.1016/j.pocean.2004.02.018
- Engelhard, HGH., Righton, D., Pinnegar, J. (2013). Climate change and fishing: a century of shifting distribution in North Sea cod. Global Change Biology (2014) 20, 2473-2483. doi: 10.1111/gcb.12513
- Arneberg, P., Husson, B., Siwertsson, A., et al. (2023). Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of the North Sea Shelf Ecosystem. Rapport fra havforskningen, 2023-17, ISSN: 1893-4536. https://www.hi.no/en/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-en-2023-17
- Beaugrand, G., Harlay, X. og Edwards, M. (2014). Detecting plankton shifts in the North Sea: a new abrupt ecosystem shift between 1996 and 2003. Marine Ecology Progress Series 502: 85–104. https://doi.org/10.3354/meps10693
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Eufotiske havvannmassesystemer i Nordsjøen og Skagerrak https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1201. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
SA01-01