- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Eufotiske havvannmassesystemer i Norskehavet og Barentshavet sør for iskanten
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Eufotiske havvannmassesystemer i Norskehavet og Barentshavet sør for iskanten Eufotiske havvannmassesystemer (Marine vannmassesystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 2. mai 2025 10:23
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
Naturtypen SA01-02 omfatter vannmassene over kompensasjonsdypet i havområdene Norskehavet og Barentshavet sør for iskanten. Naturtypen strekker seg fra overflaten og ned til kompensasjonsdypet, det vil si så langt ned i dypet det er stor nok solinnstråling til at det opprettholdes en positiv netto fotosyntese og produksjon av biomasse. Kompensasjonsdypet endrer seg gjennom året, men ligger stort sett mellom 20 og 100 m under havoverflaten (ref. NiN 3.0). Naturtypen er geografisk avgrenset til områdene sør for den såkalte iskanten i Barentshavet, det vil si sør for grensa for polar havis.
Nøkkelarten i dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet og det sørlige Barentshav er hoppekrepsen raudåte Calanus finmarchicus, mens de litt større artene ishavsåte C. glacialis og feitåte C. hyperboreus er viktige arter i havområdene lengst nord.
Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).
Oppsummering
Det tydeligste belegget for klimaendringer er økning i temperatur observert over de siste 70 år. Det er også tegn på økt havforsuring. Global oppvarming vil kunne føre til at Atlanterhavsstrømmen langs eggakanten svekkes, men observasjoner viser så langt ikke noen tegn på en reduksjon av strømmen (Tsubouchi mfl. 2021). Økning i temperatur og reduksjoner har ført til en nordlig ekspansjon av boreale arter og reduksjon av arktiske arter i Barentshavet. Fiske over anbefalte kvoter over flere år har bidratt til nedgang i bestandene av makrell og norsk vårgytende sild, og det er også tydelig observerte nedganger i bestander av sjøfugl (Arneberg m.fl. 2023, Siwertsson m.fl 2023, Eriksen m.fl 2021).
Bortsett fra usikkerheten knyttet til effekten av klimaendring er det ikke grunnlag for å rødliste havvannmasser. Den er derfor satt til intakt (LC).
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Klimatiske endringer > Havforsuring | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Høsting > Regulert jakt, fangst eller fiske | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
C og D- kriteriene er relevante for vurdering av vannmassene.
C - Abiotisk forringelse
Klimaendringer medfører endringer i de abiotiske delene av økosystemet, særlig gjennom økt temperatur, havforsuring og ferskvannsavrenning (Barentshavet)
Det har vært en betydelig temperaturøkning i både Norskehavet og Barentshavet. I Barentshavet har den vertikale lagdelingen økt , samtidig med at iskanten har forflyttet seg lenger nord.
D - Biotisk forringelse:
Barentshavet: Økning i temperatur og reduksjoner i isdekke er betydelig og har ført til en nordlig ekspansjon av boreale arter og reduksjon av arktiske arter i Barentshavet. Dette er ventet å fortsette i fremtiden (Fossheim mfl. 2015).
I Norskehavet er det registrert en nedgang i bestandene av makrell og norsk vårgytende sild, knyttet til fiske over anbefalte kvoter gjennom mange år, og en nedgang i bestander av sjøfugl.
Avhengig av utfall og omfang av klimaendring vil oppvarming kunne forringe naturtypen i fremtiden. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til endring i tilstand, og det er ingen data som tilsier at det er eller har vært en reduksjon mtp areal.
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Vurderingsenheten er ikke kartlagt
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | |
Nordsjøen | |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | |
Svalbard kystområder | |
Polhavet |
Referanser
- Tsubouchi, T., Våge, K., Hansen, B., Larsen, K., Østerhus, S., Johnson, C., Jónsson, S., and Valdimarsson, H. (2021). Increased ocean heat transport into the Nordic Seas and Arctic Ocean over the period 1993-2016, EGU General Assembly 2021, online, 19–30 Apr 2021, EGU21-5460. https://doi.org/10.5194/egusphere-egu21-5460
- Eriksen, E., van der Meeren, G.I., Nilsen, B.M., von Quillfeldt, C.H., Johnsen, H. (2021). Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) i norske havområder – Miljøverdi. Rapport fra havforskningen 2021-26, ISSN:1893-4536. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-26
- Arneberg, P., Siwertsson, A., Husson, B., et. Al (2023). Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of the Norwegian Sea Pelagic Ecosystem. 2023-16, ISSN:1893-4536. https://www.hi.no/en/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-en-2023-16
- Siwertsson, A., Husson, B., Arneberg, P. et. Al (2023). Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of Norwegian Barents Sea Shelf Ecosystems . Rapport fra havforskningen, 2023-14, ISSN:1893-4536. https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-en-2023-14
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Eufotiske havvannmassesystemer i Norskehavet og Barentshavet sør for iskanten https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1202. Nedlastet 10.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
SA01-02