Grunne fjordvannmassesystemer i ytre fjord

NiN-kode SC02-01 Les mer om naturtypen

Lite ferskvannspåvirkede eufotiske fjordvannmassesystemer i ytre fjord (Marine vannmassesystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 28. mars 2025 16:11

Beskrivelse av naturtypen

SC02-01 er en grunntype under hovedtypen «Eufotiske fjordvannmassesystemer (NA-SC02). En fjord er et basseng med havvann som er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel. De fleste fjorder tilføres betydelige mengder ferskvann, som setter opp en strøm ut fjorden i de øvre vannlag, og en innadgående kompensasjonsstrøm av saltere vann under dette (såkalt estuarin sirkulasjon). 
Tykkelsen på brakkvannslaget avtar utover fjorden, og varierer gjennom året og er normalt størst seint på våren og på høsten. Under brakkvannslaget finner vi saltere vannmasser med opphav i kystvann (< 34.5 ‰) og atlantisk vann (>35 ). Ofte dannes det et mer eller mindre permanent sprangsjikt mellom de overliggende vannmassene med redusert saltholdighet og underliggende saltere vann.   
De ytre deler av fjorden har høyere saltholdighet sammenlignet med de indre områdene av fjorden, og er preget av god utveksling med utenforliggende vannmasser. Denne utvekslingen er i stor grad drevet av dominerende vinnretning langs kysten. Miljøforhold og artssammensetting i de ytre deler av fjorder er derfor påvirket av forhold og prosesser som foregår utenfor fjorden.  

Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).

Oppsummering

Det er sannsynlig at kvaliteten av vannmassene i fjorder har blitt noe forringet de siste 50 år på grunn av klimaendringer, tilførsler av næringssalter (eutrofiering) og forurensninger fra jordbruk, oppdrett og industri. Lokalt kan effektene være store mhp foruresning, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken C- eller D--kriteriet kommer i bruk. Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger til fjorder og kystområder. Vannmasser i lite ferskvannspåvirkede eufotiske fjordvannmassesystemer i ytre fjord er derfor vurdert til intakt (LC)  

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Middelavrenning

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Formørkning av vann

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        Ubetydelig/ingen nedgang

        Tidsrom
        Pågående

Pågående klimaendringer, både temperaturøkning, ferskvannsavrenning og formørkning, påvirker fjordsystemer. 
Vannkraftsregulering: fører til endring i sesongsvariasjon i ferskvannsavrenning, endring i sirkulasjonsmønster 
Eutrofiering, forurensing: fra avrenning, jordbruk, kloakk, industri og oppdrett. Gruvedrift i fjordene medfører økt turbiditet og svekket lystilgang 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vuderingsenheten er ikke kartlagt

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard kystområder, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen, Grønlandshavet og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Lundsør, E., Falkenhaug, T., Thormar, J., Naustvoll, LJ. (2024). ØKOKYST – delprogram Skagerrak. Årsrapport 2023. M-2788|2024 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/juni-2024/okokyst--delprogram-skagerrak-arsrapport-2023/
  • Borgersen, G., Bekkeby, T., Marijana, S., Eikrem, W. mf.l (2024). Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2023 . M-2789|2024 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/juni-2024/okokyst---dp-nordsjoen-arsrapport-2023/
  • Egge, E., Bekkby, T., Borgersen, G., Eikrem, W. m.fl (2023). ØKOKYST – DP Norskehavet Sør, Årsrapport 2023, Miljødirektoratet, M-2790|2024 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/juni-2024/okokyst--dp-norskehavet-sor--arsrapport-2023/
  • Christensen, GN., Mannvik, HP., Sperre KH., Dahl-Hansen IE., Siwertsson, A., m.fl (2023). Økokyst – delprogram Norskehavet Nord: Årsrapport 2023. Miljødirektoratet M-2843| 2024 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/oktober-2024/okokyst--delprogram-norskehavet-nord-arsrapport-2023/
  • Opdal, A.F., Andersen, T., Hessen, D.O., Lindemann, C., Aksnes, D.L., 2023. Tracking freshwater browning and coastal water darkening from boreal forests to the Arctic Ocean. Limnol Oceanogr Letters lol2.10320 https://doi.org/10.1002/lol2.10320

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Lite ferskvannspåvirkede eufotiske fjordvannmassesystemer i ytre fjord. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1205. Nedlastet 30.12.2025

Utvikling

Naturtypens utvikling fra forrige revisjon.