Moderat ferskvannspåvirkede eufotiske fjordvannmassesystemer i midtre fjord Eufotiske fjordvannmassesystemer (Marine vannmassesystemer)

Beskrivelse av naturtypen

SC02-02 er en grunntype under hovedtypen «Eufotiske fjordvannmassesystemer (NA-SC02). En fjord er et basseng med havvann som er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel. De fleste fjorder tilføres betydelige mengder ferskvann, som setter opp en strøm ut fjorden i de øvre vannlag, og en innadgående kompensasjonsstrøm av saltere vann under dette (såkalt estuarin sirkulasjon). 
Tykkelsen på brakkvannslaget avtar utover fjorden, og varierer gjennom året og er normalt størst seint på våren og på høsten. Under brakkvannslaget finner vi saltere vannmasser med opphav i kystvann (< 34.5 ‰) og atlantisk vann (>35 ). Ofte dannes det et mer eller mindre permanent sprangsjikt mellom de overliggende vannmassene med redusert saltholdighet og underliggende saltere vann.   
Avrenningen fra land tilfører i perioder ekstra næring og suspendert materiale og bidrar til sesongrelatert variasjon i turbiditet, lystilgang og primærproduksjon i fjordvannmassene. 

Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).

Det er sannsynlig at kvaliteten av vannmassene i fjorder har blitt noe forringet de siste 50 år på grunn av klimaendringer, tilførsler av næringssalter (eutrofiering) og forurensninger fra jordbruk, oppdrett og industri. Lokalt kan effektene være store, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken C- eller D--kriteriet kommer i bruk. Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger til fjorder og kystområder. Vannmasser i moderat ferskvannspåvirkede eufotiske fjordvannmassesystemer i midtre fjord er derfor vurdert til intakt (LC)  

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Det finnes ikke noe mål på totalarealet av denne naturtypen. Det er allikevel grunn til å tro at denne naturtypen forekommer i hele landet, slik at utbredelsesarealet er definert som et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (det vil si uten Svalbard). Dette arealet er estimert til 700 000 km2. 

• Frigstad, H., Andersen, G. S., Trannum, H. C., McGovern, M., Naustvoll, L. J., Kaste, Ø., & Hjermann, D. Ø. (2023). Three decades of change in the Skagerrak coastal ecosystem, shaped by eutrophication and coastal darkening. Estuarine, Coastal and Shelf Science, 108193. https://doi.org/10.1016/j.ecss.2022.108193
• Lundsør, E., Falkenhaug, T., Thormar, J., Naustvoll, LJ. (2024). ØKOKYST – delprogram Skagerrak. Årsrapport 2023. M-2788|2024 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/juni-2024/okokyst--delprogram-skagerrak-arsrapport-2023/
• Borgersen, G., Bekkeby, T., Marijana, S., Eikrem, W. mf.l (2024). Økokyst - DP Nordsjøen, Årsrapport 2023 . M-2789|2024 https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2024/juni-2024/okokyst---dp-nordsjoen-arsrapport-2023/
• Solås, MR., Salvanes, AGV., Aksnes, DL. (2024). Association between water darkening and hypoxia in a Norwegian fjord. Estuarine, Coastal and Shelf Science, Volume 310: 108988. doi.org/10.1016/j.ecss.2024.108988.
• Opdal, A.F., Andersen, T., Hessen, D.O., Lindemann, C. and Aksnes, D.L. (2023), Tracking freshwater browning and coastal water darkening from boreal forests to the Arctic Ocean. Limnol. Oceanogr. Lett, 8: 611-619. https://doi.org/10.1002/lol2.10320