Klart til sterkt ferskvannspåvirkede eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord Eufotiske fjordvannmassesystemer (Marine vannmassesystemer)

Beskrivelse av naturtypen

SC02-03 er en grunntype under hovedtypen «Eufotiske fjordvannmassesystemer (NA-SC02). En fjord er et basseng med havvann som er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel.  
De fleste fjorder tilføres betydelige mengder ferskvann fra elver som munner ut i fjorden. Oftest er ferskvannstilførselen størst innerst i fjorden, og de indre områdene er derfor preget av lav saltholdighet i øvre lag og et mer eller mindre permanent sprangsjikt mellom brakkvannslaget og underliggende saltere vann. Ferskvannsavrenningen varierer gjennom året og er normalt størst seint på våren og på høsten. Avrenningen fra land tilfører i perioder ekstra næring og suspendert materiale og bidrar til sesongrelatert variasjon i turbiditet, lystilgang og primærproduksjon i fjordvannmassene.  
Avhengig av fjordens topografi, kan fjordvannmassesystemer i indre fjord være mer eller mindre isolert fra de ytre fjordområdene, med liten vannutskifting med utenforliggende havområder.  De indre fjordområdene vil derfor i stor grad være påvirket av lokale forhold. Den antropogene påvirkningen er ofte størst i de indre fjordområdene på grunn av dårlig vannutskifting og høy avrenning fra land. Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).

Det er sannsynlig at kvaliteten av Fjordvannmassesystemer i indre fjord har blitt noe forringet de siste 50 år på grunn av klimaendringer, tilførsler av næringssalter (eutrofiering) og forurensninger fra jordbruk, oppdrett og industri. Lokalt kan effektene være store, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken C- eller D--kriteriet kommer i bruk. Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger til fjorder og kystområder. Fjordvannmassesystemer i indre fjord er derfor vurdert til intakt (LC)  

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er ikke kartlagt

• Frigstad, H., Andersen, G. S., Trannum, H. C., McGovern, M., Naustvoll, L. J., Kaste, Ø., & Hjermann, D. Ø. (2023). Three decades of change in the Skagerrak coastal ecosystem, shaped by eutrophication and coastal darkening. Estuarine, Coastal and Shelf Science, 108193. https://doi.org/10.1016/j.ecss.2022.108193
• Opdal, A.F., Andersen, T., Hessen, D.O., Lindemann, C., Aksnes, D.L., 2023. Tracking freshwater browning and coastal water darkening from boreal forests to the Arctic Ocean. Limnol Oceanogr Letters lol2.10320. https://doi.org/10.1002/lol2.10320
• Solås, MR., Salvanes, AGV., Aksnes, DL. (2024). Association between water darkening and hypoxia in a Norwegian fjord. Estuarine, Coastal and Shelf Science, Volume 310: 108988. doi.org/10.1016/j.ecss.2024.108988.