- Rødlista for naturtyper 2025 >
- Klart til sterkt ferskvannspåvirkede og turbide eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord
-
Rødlista for naturtyper 2025 keyboard_arrow_right
- Har du utfyllende kunnskap om naturtyper? keyboard_arrow_right
- Hvilke naturtyper blir vurdert, og hvorfor? keyboard_arrow_right
- Hvem utfører vurderingene? keyboard_arrow_right
- Vurderingsområder keyboard_arrow_right
- Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene? keyboard_arrow_right
- Oversettelse mellom NiN-versjoner keyboard_arrow_right
- Vurdering av naturtyper i ferskvann keyboard_arrow_right
- Slik gir du innspill på foreløpige vurderinger keyboard_arrow_right
Klart til sterkt ferskvannspåvirkede og turbide eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord Eufotiske fjordvannmassesystemer (Marine vannmassesystemer)
Gi innspill til vurderingen nederst på siden
Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 28. mars 2025 16:07
Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.
-
NEikke vurdert
-
LCuten risiko
-
DDdatamangel
-
NTnær truet
-
VUsårbar
-
ENsterkt truet
-
CRkritisk truet
-
COgått tapt
Beskrivelse av naturtypen
SC02-05 er en grunntype under hovedtypen «Eufotiske fjordvannmassesystemer (NA-SC02). En fjord er et basseng med havvann som er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel.
Turbide vannmasser omfatter vannmasser med høyt innhold av suspendert (oppslammet) materiale. De fleste fjorder tilføres betydelige mengder ferskvann fra elver som munner ut i fjorden og tilfører suspendert materiale som bidrar til variasjon i turbiditet, lystilgang og primærproduksjon i fjordvannmassene. Turbide vannmasser kan skyldes tilførsel av smeltevann fra breer med suspendert finmateriale (leire, stein). I tillegg kan tilførsel fra jordbruk, kloakk, gruvedrift, og kraftige algeoppblomstringer føre til høy turbiditet i vannmassene.
Høyt innhold av suspendert materiale resulterer i svært lavt siktedyp. Turbide vannmasser har derfor lav planteproduksjon og lavt biologisk mangfold.
Det er forventet at endringer i klimaet vil påvirke avrenning fra land, og hyppigere perioder med ekstremt mye nedbør kan betydelig øke transporten av suspendert materiale til kysten . Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).
Oppsummering
Det er forventet at endringer i klimaet vil påvirke avrenning fra land, og hyppigere perioder med ekstremt mye nedbør kan betydelig øke transporten av suspendert materiale til kysten .
Det er sannsynlig at kvaliteten av naturtypen har blitt noe forringet de siste 50 år på grunn av tilførsler av næringssalter (eutrofiering) og forurensninger fra jordbruk, oppdrett og industri. Lokalt kan effektene være store, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken C- eller D--kriteriet kommer i bruk. Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger til fjorder og kystområder. Klart til sterkt ferskvannspåvirkede og turbide eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord er derfor vurdert til intakt (LC)
Påvirkningsfaktorer
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen
Påvirkningsfaktor | Tidspunkt | Omfang | Alvorlighetsgrad |
---|---|---|---|
Forurensing > I vann > Næringssalter og organiske næringstoffer | Pågående | Ukjent | Ukjent |
Klimatiske endringer > Temperatur | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Klimatiske endringer > Middelavrenning | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Klimatiske endringer > Formørkning av vann | Pågående | Hele arealet påvirkes (>90%) | Ukjent |
Fjordvannmassesystemer i indre fjord utsettes for tilførsler av partikler som bidrar til formørking av vannmassene og næringssalter som blant annet stammer fra jordbruk, oppdrett og kommunale renseanlegg. Dette vil i særlig grad gjøre seg gjeldende i de indre fjordområdene der ferskvannsavrenningen er størst. Pågående klimaendringer forventes å øke disse tilførslene gjennom økt avrenning fra land
Vurderingskriteriene
- Utslagsgivende kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 Reduksjon siste 50 år NE A2a Reduksjon kommende 50 år NE A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) NE Konklusjon NE -
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 Utbredelsesareal NE B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B1c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter NE B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet B2c Antall lokaliteter/trusler Konklusjon NE B3 Trusseldefinerte lokaliteter Konklusjon NE -
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE C2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE C2b Grad av abiotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år NE D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år NE Konklusjon NE D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år NE D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år NE Konklusjon NE D2b Andel av totalareal forringet i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE D2b Grad av biotisk forringelse i en 50-årsperiode (fortid, nåtid og fremtid) NE Konklusjon NE -
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
E Kvantitativ risikoanalyse NE
Naturtypens areal
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) | |
---|---|---|---|
Totalareal | |||
Utbredelsesareal | |||
Antall forekomster |
Vurderingsenheten er ikke kartlagt
Regioner og havområder
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Sør-Trøndelag | |
Nord-Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard landområder | |
Skagerrak | x |
Nordsjøen | x |
Norskehavet | x |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Barentshavet | x |
Grønlandshavet | x |
Svalbard kystområder | |
Polhavet | x |
Referanser
- Frigstad, H., Andersen, G. S., Trannum, H. C., McGovern, M., Naustvoll, L. J., Kaste, Ø., & Hjermann, D. Ø. (2023). Three decades of change in the Skagerrak coastal ecosystem, shaped by eutrophication and coastal darkening. Estuarine, Coastal and Shelf Science, 108193. https://doi.org/10.1016/j.ecss.2022.108193
- Opdal, A.F., Andersen, T., Hessen, D.O., Lindemann, C., Aksnes, D.L., 2023. Tracking freshwater browning and coastal water darkening from boreal forests to the Arctic Ocean. Limnol Oceanogr Letters lol2.10320. https://doi.org/10.1002/lol2.10320
- Solås, MR., Salvanes, AGV., Aksnes, DL. (2024). Association between water darkening and hypoxia in a Norwegian fjord. Estuarine, Coastal and Shelf Science, Volume 310: 108988. doi.org/10.1016/j.ecss.2024.108988.
Sitering
Norderhaug, K., Genoveva Gonzalez-Mirelis, Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (alfabetisk) (2025). Marint. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken, Trondheim. (2025). Klart til sterkt ferskvannspåvirkede og turbide eufotiske fjordvannmassesystemer i indre fjord https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1209. Nedlastet 11.05.2025
Tilbakemelding på vurderingen
Registrer navn og e-postadresse for å få tilsendt en gyldig lenke for å sende tilbakemelding.
SC02-05