Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer (Marine vannmassesystemer)

Beskrivelse av naturtypen

Afotiske sirkulerende fjordvannmasser omfatter marine vannmassesystemer under kompensasjonsdypet, som dermed ikke har netto primærproduksjon. Den er begrenset til fjorder, det vil si basseng med havvann som er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel.   
Fjordvannmassene på dypt vann sirkulerer når det er sterk strøm over terskelen (innover fjorden), som leder til turbulent miksing av vann fra ulike dybder. Denne strømmen blir særlig sterk på steder med kraftige tidevannsstrømmer og når ferskvannstilførselen fra elver som munner ut i fjorden er stor og det er kraftig vind ut av fjorden. Fullsirkulasjon har stor betydning for vannmasse-økosystemene på dypt vann i fjordene. Tilførsel av friskt havvann fra utenfor terskelen sørger for "påfyll" av organismer, næringsstoffer og oksygenrikt vann til fjordvannmasseøkosystemet. Hyppig fullsirkulasjon resulterer derfor i en artssammensetning som er mer lik den man finner i havet utenfor terskelen, og gir grunnlag for et mer produktivt økosystem. 
Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer må takle miljøstress i form av fravær av primærproduksjon, noe som gjør dem avhengig av organisk materiale som passivt synker mot dypet fra øvre vannlag, som hentes i det eufotiske beltet eller som tilføres når vannmassene sirkulerer. 
Afotiske fjordvannmasser er helårs leveområde for mesopelagiske arter, som laksesild (Maurolicus muelleri), liten laksetobis (Arctozenus risso) og nordlig lysprikkfisk (Benthosema glaciale), i tillegg til maneter (Periphylla periphylla), krill, amfipoder og hoppekreps. De dype fjordbassengene er dessuten overvintringsområder og reservoar for raudåte (Calanus finmarchicus, Bagøien mfl. 2001;Espinasse mfl. 2016), som er viktig for å opprettholde lokale populasjoner.   

Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).

Det er sannsynlig at kvaliteten av afotiske sirkulerende fjordvannmasser har blitt noe forringet de siste 50 år på grunn av klimaendringer tilførsler av næringssalter (eutrofiering) og forurensninger fra jordbruk, oppdrett og industri. Lokalt kan effektene av forurensning være store, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken C- eller D--kriteriet kommer i bruk. Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger til fjorder og kystområder. Afotiske sirkulerende fjordvannmasser er derfor vurdert til intakt (LC)  

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Vurderingsenheten er ikke kartlagt

• Bagøien E., Kaartvedt S., Aksnes D.L., and Eiane, K. 2001. Vertical distribution and mortality of overwintering Calanus. Limnology and Oceanography, 46: 1494-1510
• Johnsen, Ingrid Askeland, Vivian Husa, Pia Kupka Hansen og Frode Vikebø. «Utskifting av bassengvatn i djupe terskelfjordar». Rapport fra havforskningen 2021-43 (2021). Lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-43
• Espinasse B, Basedow SL, Tverberg V, Hattermann T, Eiane K. A major Calanus finmarchicus overwintering population inside a deep fjord in northern Norway: implications for cod larvae recruitment success. J Plankton Res. 2016 May;38(3):604-609. doi: 10.1093/plankt/fbw024.