Dype sirkulerende fjordvannmassesystemer

NiN-kode SC03-01 Les mer om naturtypen

Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer (Marine vannmassesystemer)

Gjelder Fastlands-Norge med havområder

Endelig kategori og kriterium: LC
Naturtypen er vurdert til uten risiko LC for Norsk rødliste for naturtyper 2025.

Kategorier og kriterier for vurderingen
  • NE
    ikke vurdert
  • LC
    uten risiko
  • DD
    datamangel
  • NT
    nær truet
  • VU
    sårbar
  • EN
    sterkt truet
  • CR
    kritisk truet
  • CO
    gått tapt

Utført av ekspertkomité for Marint
sist endret: fredag 28. mars 2025 16:07

Beskrivelse av naturtypen

Afotiske sirkulerende fjordvannmasser omfatter marine vannmassesystemer under kompensasjonsdypet, som dermed ikke har netto primærproduksjon. Den er begrenset til fjorder, det vil si basseng med havvann som er skilt fra det åpne havet av en tydelig terskel.   
Fjordvannmassene på dypt vann sirkulerer når det er sterk strøm over terskelen (innover fjorden), som leder til turbulent miksing av vann fra ulike dybder. Denne strømmen blir særlig sterk på steder med kraftige tidevannsstrømmer og når ferskvannstilførselen fra elver som munner ut i fjorden er stor og det er kraftig vind ut av fjorden. Fullsirkulasjon har stor betydning for vannmasse-økosystemene på dypt vann i fjordene. Tilførsel av friskt havvann fra utenfor terskelen sørger for "påfyll" av organismer, næringsstoffer og oksygenrikt vann til fjordvannmasseøkosystemet. Hyppig fullsirkulasjon resulterer derfor i en artssammensetning som er mer lik den man finner i havet utenfor terskelen, og gir grunnlag for et mer produktivt økosystem. 
Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer må takle miljøstress i form av fravær av primærproduksjon, noe som gjør dem avhengig av organisk materiale som passivt synker mot dypet fra øvre vannlag, som hentes i det eufotiske beltet eller som tilføres når vannmassene sirkulerer. 
Afotiske fjordvannmasser er helårs leveområde for mesopelagiske arter, som laksesild (Maurolicus muelleri), liten laksetobis (Arctozenus risso) og nordlig lysprikkfisk (Benthosema glaciale), i tillegg til maneter (Periphylla periphylla), krill, amfipoder og hoppekreps. De dype fjordbassengene er dessuten overvintringsområder og reservoar for raudåte (Calanus finmarchicus, Bagøien mfl. 2001;Espinasse mfl. 2016), som er viktig for å opprettholde lokale populasjoner.   

Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).

Oppsummering

Det er sannsynlig at kvaliteten av afotiske sirkulerende fjordvannmasser har blitt noe forringet de siste 50 år på grunn av klimaendringer tilførsler av næringssalter (eutrofiering) og forurensninger fra jordbruk, oppdrett og industri. Lokalt kan effektene av forurensning være store, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken C- eller D--kriteriet kommer i bruk. Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger til fjorder og kystområder. Afotiske sirkulerende fjordvannmasser er derfor vurdert til intakt (LC)  

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av naturtypen.
Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

  • Høsting

    • Regulert jakt, fangst eller fiske

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Klimatiske endringer

    • Temperatur

      Omfang
      Hele arealet påvirkes (>90%)

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Havforsuring

      Omfang
      Ukjent

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

    • Formørkning av vann

      Omfang
      Ukjent

      Alvorlighetsgrad
      Ukjent

      Tidsrom
      Pågående

  • Forurensing

    • I vann

      • Næringssalter og organiske næringstoffer

        Omfang
        En ubetydelig del av arealet påvirkes

        Alvorlighetsgrad
        Ukjent

        Tidsrom
        Pågående

Pågående klimaendringer fører til at kystvann utenfor fjordene blir varmere og mindre salt. Dette medfører redusert sirkulasjon i de dypere vannmassene i fjordene (Johnsen mfl. 2021).  
Det er sannsynlig at kvaliteten av afotiske sirkulerende fjordvannmasser har blitt noe forringet de siste 50 år på grunn av tilførsler av klimaendringer, næringssalter (eutrofiering) og forurensninger fra jordbruk, oppdrett og industri. Lokalt kan effektene være store, men trolig overstiger dette ikke 20 % av samlet areal, slik at verken C- eller D--kriteriet kommer i bruk. Dette gjelder også de neste 50 år tatt i betraktning tiltak for å redusere utslipp av næringssalter og forurensninger til fjorder og kystområder. 

Vurderingskriteriene

  • Utslagsgivende kriterier

    Kriteriet som gir høyeste risikokategori blir utslagsgivende for naturtypen

    Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i totalarealet

    Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

    • arrow_drop_down arrow_right A1 Reduksjon siste 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2a Reduksjon kommende 50 år

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right A2b Reduksjon i en 50-årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for A-kriteriet

      NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 Utbredelsesareal

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B1a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B1c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B1-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B2 Antall 10 x 10 km forekomstruter

      • NE
        ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right B2a Pågående nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2b Påvirkningsfaktor som medfører nedgang i areal eller kvalitet
      • Ikke valgt
    • arrow_drop_down arrow_right B2c Antall lokaliteter/trusler

      • NT
        nær truet
      • VU
        sårbar ant lok ≤ 10
      • EN
        sterkt truet ant lok ≤ 5
      • CR
        kritisk truet ant lok 1
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B2-kriteriet

        NE ikke vurdert

    • arrow_drop_down arrow_right B3 Trusseldefinerte lokaliteter
      • VU
        sårbar < 5 lokaliteter
      • NT
        nær truet < 10 lokaliteter
      • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B3-kriteriet

        NE ikke vurdert

  • arrow_drop_down arrow_right C - Abiotisk forringelse

    Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel, i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 Abiotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2a Abiotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right C2b Abiotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert
  • arrow_drop_down arrow_right D - Biotisk forringelse
    • arrow_drop_down arrow_right D1 Biotisk forringelse siste 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2a Biotisk forringelse kommende 50 år
        • NE
          ikke vurdert
    • arrow_drop_down arrow_right D2b Biotisk forringelse i en 50-årsperiode
        • NE
          ikke vurdert

Naturtypens areal

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer, og forekomstareal er 100 x antall forekomstruter. Mørketallet brukes for å justere opp anslag for arealet til et beregnet areal. Mer om areal og metode

Kjent areal (km²)/kjente forekomster Mørketall Beregnet areal km² (kjent * mørketall)
Totalareal
Utbredelsesareal
Antall forekomstruter

Vurderingsenheten er ikke kartlagt

Regioner og havområder

Naturtypen har kjent forekomst i Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard kystområder, Polhavet, Barentshavet, Norskehavet, Skagerrak, Nordsjøen, Grønlandshavet og Nord-Trøndelag.

Referanser

  • Bagøien E., Kaartvedt S., Aksnes D.L., and Eiane, K. 2001. Vertical distribution and mortality of overwintering Calanus. Limnology and Oceanography, 46: 1494-1510
  • Johnsen, Ingrid Askeland, Vivian Husa, Pia Kupka Hansen og Frode Vikebø. «Utskifting av bassengvatn i djupe terskelfjordar». Rapport fra havforskningen 2021-43 (2021). Lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-43
  • Espinasse B, Basedow SL, Tverberg V, Hattermann T, Eiane K. A major Calanus finmarchicus overwintering population inside a deep fjord in northern Norway: implications for cod larvae recruitment success. J Plankton Res. 2016 May;38(3):604-609. doi: 10.1093/plankt/fbw024.

Sitering

Norderhaug, K., Gonzalez-Mirelis, G., Gulliksen, B., Haugland, B.T., Ross, R.E., Tandberg, A.H. og Trannum, H. (26.11.2025). Marint: Vurdering av Afotiske sirkulerende fjordvannmassesystemer. Norsk rødliste for naturtyper 2025. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/naturtyper/2025/1210. Nedlastet 19.12.2025

Utvikling

Denne naturtypen har ikke vært vurdert tidligere.