Periodisk oksygenfrie marine vannmassesystemer Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel (Marine vannmassesystemer)

Beskrivelse av naturtypen

SC04-01 er en grunntype under hovedtypen «Marine vannmassesystemer preget av oksygenmangel» (NA-SC04). Naturtypen omfatter vannmassesystemer i fjorder og poller der naturgitt mangel på vannsirkulasjon fører til stagnerende bunnvann og periodevis anoksiske (oksygenfrie) forhold. Alle undersjøiske basseng der bunnvannet i perioder har et oksygeninnhold lavere enn 2 ml/l regnes inn under naturtypen. Vannmassesystemer som er oksygenfrie på grunn av høy organisk belastning, for eksempel kloakkutslipp, skal ikke tilordnes denne hovedtypen. 
Anoksiske vannmassesystemer er svært artsfattige eller mer eller mindre uten liv, men enkelte hoppekreps, krill og reker kan tilbringe perioder i vannmasser med lave oksygenkonsentrasjoner (Kaartvedt et al 2021. Pelagiske arter, som for eksempel fisk, mangler.  
Periodisk oksygenfrie marine vannmassesystemer finnes først og fremst i avsnørte fjorder med svake strømmer. Grunntypen er vanligst i Skagerrak der liten tidevannsforskjell gjør at fullsirkulasjon forekommer sjeldnere enn lengre nord langs kysten, og på Vestlandet der dype fjorder med grunn terskel hindrer hyppig utskifting av bunnvannet. Oksygenfrie marine vannmassesystemer forekommer imidlertid spredt langs hele kysten, og finnes også spredt utenfor fjordtersklene.  
Utskifting av bunnvann i fjorder og poller oppstår ved at tyngre vann utenfor terskelen strømmer inn over terskelen og fortrenger eksisterende dypvann. Hyppigheten av dypvannsutskiftinger varierer, og i noen tilfeller kan det gå flere år mellom hver gang. Dette avhenger av fjordens topografi, og hydrografiske forhold innenfor og utenfor fjorden.  I områder med grunne terskler vil ofte utskifting av  bassengvannet inntreffe på senvinteren, mens de i fjorder med dype terskler ofte vil inntreffe i vår og sommermånedene. 

Vurderingen er gjort i samarbeid med Tone Falkenhaug og Lars J Naustvoll (Havforskningsinstituttet).

Arealer av periodisk oksygenfrie marine vannmassesystemer vil kunne øke eller minke avhengig av ulike klimatiske prosesser og menneskelige inngrep, men det er liten grunn til å tro at denne naturtypen verken har hatt noen arealreduksjon eller kvalitativ endring av betydning de siste 50 år (Staalstrøm et al 2025). Dette gjelder også de neste 50 år. Periodisk oksygenfrie marine vannmassesystemer er derfor vurdert til intakt (LC). 

Mer om karakterisering av påvirkningsfaktorer i metodeveilederen

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal

Periodevise anoksiske miljøer finnes som oftest der tersklene er svært grunne og tilførslene av organisk materiale er høye. Under Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold – kyst (Direktoratet for naturforvaltning 2001 – rev 2007) ble det foretatt en kartlegging av fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold. Dette ble definert som alle større og mindre undersjøiske basseng som i perioder inneholder mindre enn 2 ml/l i bunnvannet. Vi har lagt til grunn at grunntypen «periodisk oksygenfrie marine vannmassesystemer» finnes i hele landet (selv om det er noe usikkert om de finnes i Finnmark) og har ut fra det beregnet et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (det vil si uten Svalbard). Dette arealet er estimert til 700 000 km2. 

• Staalstrøm, A., Yakushev, E., Berezina, A., Lakubov, S., Golmen, L. (2025). Vurdering av oksygentrender i norske farvann. NIVA-rapport M-2905, ISSN 1894-7948
• Direktoratet for naturforvaltning (2001 (rev 2007)). Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN-håndbok 19: 1-54.
• Johnsen, I., Loeng, H., Myksvoll, MS. (2024). Coastal alterations influence deep water renewal in Norwegian sill fjords. Estuarine, Coastal and Shelf Science 297: 108604 https://doi.org/10.1016/j.ecss.2023.108604
• Kaartvedt, Stein; Røstad, Anders & Titelman, Josefin (2021). Sleep walking copepods? Calanus diapausing in hypoxic waters adjust their vertical position during winter. Journal of Plankton Research. ISSN 0142-7873. 43(2), s. 199–208. doi: 10.1093/plankt/fbab004.